hits

desember 2017

Signert avtale før sex

Woman signing a contract

I Sverige foreslår regjeringen en ny «samtykkelov». Det anses som et godt initiativ til tross for at man skulle tro at de eksisterende lovene ville ha vært tilstrekkelige. Uansett hvilke lover som vedtas er Sverige en rettsstat på lik linje som Norge. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og bevisbyrden påligger påtalemyndigheten.

Det er muligens dette som har fått den svenske juristforening til å reagere mot dette forslaget. Selv om samtykke skal gis for hver ny handling, er det fortsatt slik at det ikke er signert en skriftlig avtale. Ei heller har påtalemyndighet vært tilstede da akten er påbegynt, dermed er det like krevende å bevis dette.   

Denne loven kommer samtidig som enkelte deler av Sverige opplever en økning i brutale overfallsvoldtekter, både i antall og i brutalitet. Ikke minst har man sett en økning i gjengvoldtekter. Siste i rekken fant sted sist søndag. 

Malmö har opplevde flere gjengvoldtekter, bland annet det som beskrives en torturlignende voldtekt av ei 17 år gammel jente ved en av byens lekeplasser. Flere erfarne politibetjenter uttalte at dette er noe av det mest brutale de har sett. En tjenestemann med 35 års erfaring sier at gjerningspersonene har passert en grense. 

Dagen før denne hendelsen gikk Malmøpolitiet ut og betrygget kvinnene om at de kunne bevege seg utendørs etter mørkets frembrudd. Politiets pressetalsperson gikk ut og var tydelig på at det å be kvinner bli innendørs var å ansvarliggjøre ofrene. 

Dagen etter hendelsen gikk politiet i samme by ut og advarte kvinnene mot å gå ut alene etter mørkets frembrudd, og på nattestid. Dersom kvinner skulle bevege seg utendørs ble det anbefalt at de skulle gjøre det to og to i lag.

Denne hendelsen er dessverre ikke enestående eller unik. Siste statistikk over seksalforbrytelser er fra 2006 og viser at 65 prosent av alle voldtekter var overfallsvoldtekter hvor offeret ikke kjente gjerningsmannen. Samme statistikk viser en kraftig økning i overfallsvoldtekter.

Vet ikke menn at sex er frivillig?

Kvinner er ofre, menn er overgripere, men innvandrere er ikke kriminelle. De siste ukene har #metoo og innvandrerstatistikk preget den norske samfunnsdebatten. Sakene har det til felles at et lite mindretalls handlinger brukes til å stemple en hel gruppe.

Dessverre ser det ut til å herske en generell hjelpeløshet rundt disse temaene i vårt naboland. Dette er samme land hvor politidirektøren for noen år tilbake på ramme alvor foreslo bruke av armbånd for å «forhindre» den utbredte tafsingen som fant sted ved festivalene i Sverige. Samme politidirektør har ansatt 200 kommunikasjonsrådgivere for å ta fatt på «kommunikasjonsproblemene». Selv har jeg liten tro på at folks trygghetsfølelse øker ved å vri og vende på sannheten.   

Trygghetsfølelse er en underlig ting, og varierer fra land til land, og by til by. Det som hjelper på folks trygghetsfølelse i vestlige samfunn er en opplevelse av og troen på at den utøvende makt kan gjøre jobben sin, og dømme dem som skal dømmes og fengsle dem som skal fengsles. En annen bit av denne jobben er befolkningens tillit til at den lovgivende makt kan vedta lovforslag som faktisk løser deres problemer. 

Jeg er redd at fokuset vil vris bort fra brutale overfallsvoldtekter. Noe som vil være svært uheldig. Det er ille at folk utsettes for voldtekt, det som vil være verre er om den lovgivende makt vedtar lover som medfører bruk av ressurser, men ikke bidrar med mer trygghet for ofrene. 

Det kalles meningsløs populisme.

Dyster innvandrer-statistikk

Flyktninger, hovedsaklig fra Syria, på togstasjon i danske Padborg i 2015. Illustrasjonsfoto: Claus Fisker/AFP

Tenk at du bor i et samfunn hvor de nyankomne og deres barn er to til tre ganger så ofte involvert i kriminelle handlinger enn andre. I norsk sammenheng har vi ikke denne type statistikk tilgjengelig, men i Danmark ble det utgitt en slik rapport for kun noen uker siden. 

Danmarks Statistikk, den danske versjonen av SSB, utga i november 2017 en publikasjon om innvandrere og deres etterkommere i Danmark. Selv om tallene kan være urovekkende, er de ikke så veldig overraskende.  Lavere deltakelse i arbeidslivet og en høyere andel som mottar sosiale stønader. Dette er oppsiktsvekkende nok, men det som er mest skremmende er kriminalstatistikken.

Tallene, som må være svært uhyggelig lesning for danske beslutningstakere, etterlater liten tvil om situasjonen og tilstanden blant innvandrere og deres etterkommere.  Av ikke-vestlige innvandrere født i 1987 hadde 42 prosent blitt dømt for overtredelse av den danske straffeloven innen de hadde fylt 28 år. For etterkommerne av ikke-vestlige innvandrere er tallet 37 prosent. For menn med «dansk opprinnelse» ligger samme tallet på 17 prosent. Altså mellom 20 og 25 prosentpoeng lavere.  

Når man ser på etterkommere av ikke-vestlige innvandrere født i 1997 er tallet noe mer dystert.  Selv om antallet straffedømte for dette kullet er lavere, er det faktisk etterkommerne av ikke-vestlige innvandrere i Danmark «mer kriminelle» enn innvandrere fra samme årskull. 

Generelt ligger etterkommere etter ikke-vestlige innvandrere skyhøyt over etniske danske. For 1987-kullet er tallet tre ganger så høyt, for dem som er født 10 år senere er det tallet noe mer «hyggelig» og kun dobbelt så høyt. 

Antallet voldsdømte i innvandrerbefolkningen ligger godt over snittet og skyhøyt over etniske dansker, ca 3-4 ganger så høyere.  

Det som er like interessant og beskrivende for hvordan våre skandinaviske naboer ser på verden er hvordan svenske politikere velger å tilnærme seg denne typen statistikk. Det ser ut som den svenske regjeringen vil gå inn for å forby slik statistikk, fordi den på sett og vis stigmatiserer innvandrere. Det vil være som å kjøre bil i høy hastighet med bind for øynene. Ettersom du ikke ser problemene, går det nok sikkert bra. 

Det finnes aspekter med innvandring som er utfordrende. Noen innvandrere og deres etterkommere sliter med å fullt og helt slutte seg til samfunnet. det er mange årsaker til dette. Ikke minst er tillit til statsapparatet et viktig tema her. 

Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama beskriver Danmark som det beste eksempel på et liberalt demokrati, med gode verdier, stor tillit og lik fordeling. Han kaller det «å bli Danmark» eller «becoming Denmark» Det er da kanskje ikke så overraskende at mennesker som kommer fra de deler av verden hvor tilliten er lav og man i stor grad må løse sine egne problemer, sliter med å tilpasse seg. Dette er ikke et forsøk på å «sosionomisere» de kriminelles handlinger.      

Norge og Danmark er sammenlignbare, selv om vi ikke er like. Men de samme tendensene ser vi i enkelte deler av Oslo og andre større byer. Dette er altså ikke problemer som finner sted i en del av Europa som er fullstendig usammenlignbare med Norge. Ei heller er innvandrermassen så forskjellig. 

Løsningen, uansett hvor lite vi måtte like det, må være en restriktiv innvandringspolitikk i kombinasjon med insentiver som fremmer en høyere grad av tilpasning. For er det noe som koster samfunnet massivt, så er det kriminalitet. Dette er en kostnad som ikke kun kan måles i kroner og øre, men også tilliten blant individene og ikke minst tillit til staten påvirkes i betydelig grad. Dette resulterer i menneskelige tragedier som vil påvirke individer resten av livet.