hits

november 2016

Jdene

Nok en gang er "jde" blitt et skjellsord, og p nytt flykter jdene fra Europa. For mange oppleves Israel som den eneste trygge havn.

Samtidig gjr norske kommuner og organisasjoner vedtak om akademisk og kulturell boikott av Israel.

Bilde fra AFP

Jeg mtte antisemittisme frste gang p barneskole i Iran. Fra frste skoledag ble vi stilt opp i skolegrden etter klassetrinn og hyde. "Dd over Israel" ropte skolens religise leder i front. Vi hyttet mot himmelen med knyttede barnehender og gjentok i kor; "Dd over Israel". Det var daglig rutine, seks dager i uken. For meg varte det i to r, da flyktet familien mine til Norge.

De som ble igjen fortsatte hver eneste skoledag til langt ut p ungdomskoletrinnene.

Mange r senere, i 2006, jobber jeg for et britisk firma i Irak, nrmere bestemte i Fallujah. Vi er p et oppdrag nordst for byen da jeg hrer ropene; "Jdene er her, drep dem!" Det knatrer fra Kalasjnikov automatgevrer. Skuddene kommer i vr retning. Vi trekker tilbake.

En torsdag ettermiddag i januar i 2009. Israel er i krig med Hamas p Gazastripen. Jeg er tilbake i Oslo og er vitne til at palestinasympatisrer brenner det israelske flagget p Karl Johans gate. Tregassen ligger tung. Nyttrsraketter blir brukt som vpen mot politiet. Det er knuste butikkvinduer. En eldre mann blir sltt utenfor Grand Hotel. Mobben er p jakt etter jder. De roper antisemittiske slagord og om boikott av staten Israel..

Mobbens rop om boikott, blir i dag gjentatt av Samordningskomiteen for Akademisk og Kulturell Boikott av staten Israel, AKULBI.

Bak AKULBI str Palestinakomiteen som driver solidaritetsarbeid for palestinerne. Blant annet med sttte fra LO. Et fast boikottutvalg arbeider for konomisk, faglig, akademisk og kulturell boikott av staten Israel. I programmet Vrt lille land som vises p TV 2 kommende sndag sier leder av ALKUBI, ystein Grnning, at de er motstandere av en jdisk stat, Israel og at jdene ikke trenger et siste fristed(!).

Denne uken sprang nyheten om at Trondheim kommune har gjort et vedtak om at de skal boikotte alle varer og tjenester som Israel produserer p okkupert palestinsk omrde. Vedtaket ble oppndd med et flertall fra Ap, SV, Miljpartiet og Rdt i kommunestyret. Det var de samme partiene som i fellesskap hadde framsatt forslaget. 

Selv om det i selve vedtaket str at kommunen skal boikotte varer "fra okkuperte omrder", er det ingen tvil om at det utelukkende er ment ramme Israel. Trondheim kommune har ikke til hensikt boikotte kinesiske varer produsert i det okkuperte Tibet, tyrkiske var fra den tyrkiskokkuperte delen av Kypros, eller marokkanske varer produsert i det okkuperte Vest-Sahara. For nevne tre aktuelle eksempler.

Det er underlige at de som kjemper for en boikott av Israel ser ogs helt bort fra de grove folke- og menneskerettsbrudd som skjer i andre land i den samme regionen. Lederen av AKULBI sier til TV2 at han er i mot konseptet om "eksklusive religise stater", men viser ingen interesse for de 40 muslimske landene i verden hvorav flere er erklrte islamske republikker.

Israel and the Region

 

Mange av dem blant de 22 arabiske landene i samme region. Det er heller ikke fremsatt krav mot stater eller militante grupper som har programfestet utslette staten Israel, eller som  jevnlig skyter raketter mot israelske byer og befolkningssentre.

En liten minoritet

Det bor om lag 1.300 jder i Norge i dag. De utgjr litt over 0,2 promille av befolkningen. Flere forteller om trakassering og et kende press. Mange skjuler sin religise tilhrighet, og sin religise identitet.

Det norske "bidraget" til jdeutryddelsene under andre verdenskrig er et skammens kapittel i vr historie. P 1980- og 1990-tallet drev et aktivt hyreradikalt milj mlrettet trakassering av jder. Den norske nynazisten Tore Tvedt, og hans klikk av tilhengere, er fortsatt aktive i spre  konspirasjonsteorier og hat mot jder.

Det er likevel et faktum at de antisemittiske strmningene i Norge og Europa i dag ikke er begrenset til de hyre-ekstreme. Antisemittisme er mest utbredt i deler av den muslimske innvandrerbefolkningen. Flere underskelser viser at strre gruppe av muslimer har et negativt syn p jder. En underskelse gjennomfrt av Ruud Koopmans ved WZB Berlin i 2013 viser at 45 prosent av muslimer sier at de ikke kan stole p jder.

I rettferdighetens navn skal det ogs nevnes at norske muslimer som tok initiativet til danne en "Fredsring" rundt synagogen i Oslo i 2015. Videre m det nevnes at den muslimske befolkninsgruppen er mangfoldig, og alle har ikke antisemittiske holdninger.  


 

Jder i Europa blir utsatt for mord og voldtekt, de blir spyttet p og jaget. Det rapporteres at 51 prosent av alle rasistiske angrep i Frankrike var rettet mot jdene. Jdene utgjr en liten minoritet i Frankrike. De utgjr i mindre enn n prosent av befolkningen, men likevel er de et ml for ekstreme islamister. I 2012 ble en jdisk barneskole angrepet av en radikalisert muslim med vpen, under terrorhandlingene i Paris i 2015 var en jdisk kolonialforretning et av mlene.

I 2015 flyktet 8000 franske-jder og 7200 britiske-jder til Israel. Antallet som flyktet fra Frankrike i 2011 var 1900. Man ser det samme mnstret i Tyskland og Storbritannia.

Den 30. august i r ble det arrangert et jdisk opptog i Oslo. Det var ingen publisitet i forkant, og nesten ingen ting i etterkant. Det var et stort sikkerhetsoppbud rundt arrangementet, og politiet stilte mannsterke opp. Det var frste gang norske jder gikk i tog oppover Karl Johan. For mange var det frste gang de viste frem sin jdiske identitet i det offentlig. Mitt hp er at de kan gjre det igjen, og uten frykte for sin sikkerhet  eller liv.

Boikottvedtaket i Trondheim kommune og den til tider ubalanserte fremstillingen av konflikten i midtsten rammer  ikke bare den jdiske staten Israel, det rammer ogs den jdiske befolkningen i Norge. Det er tragisk for oss som nasjon og for den jdiske minoriteten. 

Profetens gutter

"Bror, her kan du gifte deg med 12-13 ringer. Halal. No problem. Du m komme deg hit. Vi skal fikse deg en 13-14 ring."  Norsk islamist.

Tekstmeldingen er et innblikk i et forskrudd verdensbilde, og er bare en av mange deprimerende opplysninger som har kommet fram i rettssaken mot Norges mest kjente islamist, Ubaydullah Hussain, i Oslo tingrett.  

Ubaydullah Hussain Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix

Etter ha fulgt med p rettssaken, er det uunngelige inntrykket at han og hans venner, inkludert flere voldsdmte og smkriminelle i hovedstaden, har brukt troen for f utlp for et behov for makt og anerkjennelse.  

De er i tilfelle ikke alene. Mullah-miljene i Iran, Taliban i Afghanistan eller Boko Haram i Nigeria er i stor grad drevet fram av de samme motiverende faktorene.

De lever i en verden hvor det meste kan legitimeres og skal legitimeres gjennom religion.

Enkelte har forskt forfekte at holdningene at guttene i profetens Ummah er marginale. Flere meningsmlinger gjennomfrt av PEW research viser derimot at ekstreme holdninger hos muslimer, blant annet om holdninger rundt Sharia, er langt fra marginale.

En underskelse gjennomfrt av WZB, Berlin Social Science Center, blant innvandrere i europeiske land, viste at muslimer er betydelig mer fundamentalistiske enn sine kristne medborgere. Enkelte har kritiserte rapporten, men det er neste som en selvflge regne. 

Mange har i lang tid advarte mot islamistenes tilnrming til religion og deres retorikk, men f har vrt villige til lytte. En vanlig forsvarsposisjon har vrt pst at ekstremistene ikke har noe med islam gjre. Dette er heller ikke riktig. Man kan godt si at den islamske stat og deres tilhrende ekstreme holdninger ikke representere muslimer generelt eller islam p en riktig mte, men det er hevet over en hver tvil at de er muslimer og at de finner sin motivasjon i religionen. De leser og tolker de samme religise tekstene som andre muslimer.

Samtidig m det vre klart at et flertall av muslimer ikke skiller seg vesentlig fra gjennomsnittlig kristne i forholdet til tro, moral og adferd. Det er likevel et faktum er at mange muslimer (i likhet med mange kristne) har liten kunnskap om sin egen religion, og ikke er alt for bereiste i islams religise tekster.

Derfor blir det ofte litt hult nr det gang p gang hevdes at jihadistene ikke er muslimer eller har misforsttt religionens budskap.

Mange av Hussains flgesvenner var drittsekker lenge fr de gjennom "veiledningen" fant veien til "Profetens Ummah".  Litt ull i ansiktet og hyvannsbukser endret ikke p det. Andre er unge mennesker i drift som har blitt lokket inn i en verden ekstrem vold og fanatisme av religis opportunisme og visvas.

Hussain har gjennom sin rekruttering av fremmedkrigere pfrt andre dd, skade og ubotelig lidelse. Utfordringen er at vi ikke kommer til lre, enkelte vil bli like overrasket neste gang det skjer.

Av Trond Horne



 

Hva er feil med politiet?

Politiet trenger flere blskjorter og frre tomhylser!
 
Politiets strste problem er hverken ineffektive ansatte eller drlige systemer, men en ledelse som har srdeles liten kontakt med virkeligheten. Avslringene i Bergen er bare toppen av et isfjell som avslres bit for bit gjennom modige varslere i en etat som fremstr som helt ute av kontroll.
 
For mens Politietaten bevilges stadig mer penger, er det s si full ansettelsesstopp i 1/3 av distriktene. Mange av distriktene sier at de m frst komme i konomisk balanse fr de kan ansette flere. I en artikkel publisert i politiets fagblad, Politiforum, ble 12 nyutdannede politistudenter intervjuet. Ingen av dem har ftt jobb. De jobber som alt fra bakere i Kardemomme by til gravferdsagenter. Enkelte av disse har vrt i titalls intervjuer, uten at det har gitt resultat. Det er derfor litt underlig at toppledelsen i etaten hever hye lnninger og kan bruke hundretalls av millioner p konsulenter, i en situasjon der man ikke har penger til ansette folk som faktisk kan gjre hverdagen vr tryggere.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix


Det pgr n en nrpolitireform som skal gjre politiet mer tilgjengelig for borgerne. Denne gr i stor grad ut p sentralisere administrative oppgaver, for gi rom til flere arbeidende politifolk ute, der de trengs mest. Denne reformen har ogs som ml bidra til endre kulturen i politiet. Behovet for denne endringen ble ppekt av Gjrv-kommisjonen etter 22. juli, og er godt kjent for mange av oss som har vrt i kontakt med politiet. Kort fortalt dreier det seg om en ledelseskultur som er mildt sagt problematisk. En top-down styring som vitner lite om en moderne politietat. En ledelsesform som gjr etaten tildels handlingslammet. Der statistikk manipuleres slik at man kan vise fremgang, oppklaringsrate og mloppnelse, mens realiteten er at man styrer ressurser unna de vanskelige og viktige sakene.
 
Tilsynelatende har lederne i politiet srdeles liten forstelser for den praktiske utfrelsen av politiarbeidet. Dette medfrer at prosesser som skal vre praktiske og strmlinjeformet, blir byrkratiske, og ressurskrevende. Samtidig som politiet p lik linje med andre statlige etater er sterkt preget av rapporteringsveldet hvor mling av effektivitet og fring av statistikk er det viktigste. En statistikk som jevnlig pyntes p for tilfredsstille en ledelse som ikke har forstelse eller vilje til forst at politiarbeid er mer enn kostnadsstyring og frister. I politiet har man i lang tid nedprioritert etatens egne hyt selekterte politifolk til fordel for jurister p ledelsesniv. Resultatet av dette er en avstand mellom en velpolert og godt betalt ledelse bestende av jurister og et presset, underbetalt politikorps som m ta de tunge lftene.
 
Nrpolitireformen har mye bra i seg, men skal den lykkes s m man gjre mer. Man m trre ta tak i betydelig mer enn det som str p menyen n. En overflatebehandling av denne rustflekken, vil ikke gi tilstrekkelig effekt.
 
Skal man lykkes i kontre kriminalitet i dagens verden m man drive etterretningsintensivt arbeid. For f det til m man ha ledelse, systemer og personell som har forstelse for dette.
 
Politietaten har i en rrekke blitt styrt av p en mildt sagt drlig mte. Det som holder etaten sammen er ikke ledelsens, men fotsoldatenes lojalitet, interesse og selvoppofrelse for arbeidsoppgavene. Det er sagt om organisasjoner som m endres at en trappevasker starter alltid p toppen. Det er neppe mer riktig enn i dette tilfellet. Men det sprs om man ikke m starte p toppen med hytrykksspyler.

Idiotene vant igjen

Trump-tilhenger Marcos Spence p et Trump-arrangement i Austin Texas. Foto: SuzanneCordeiro/AFP

Da den franske prinsessen Marie Antoinette ble fortalt at bndene ikke hadde brd spise, da responderte hun ved si la dem spise brioche. Sannhetsgehalten i denne historien er for meg ukjent, men vi er i en lignende situasjon idag. Eliten skjnner ikke folket, og folket er mkk lei.  

Denne anekdoten sier noe om hvor lite den franske eliten kjente til folkets kr, hvor lite de visste om hvordan den alminnelige kvinne og mann hadde det. Eliten var fjern fra virkeligheten og de brydde seg ikke, det kan virke som den fortsatt er det den dag i dag.

De som var for Brexit ble beskrevet som uintelligente og nasjonalister, folk som ikke visste sitt eget beste. Vi ble sjokkert etter Brexit. Ingen forventet det, det var jo tross alt kun disse trangsynte som ville ut av EU. 

Etter valget i USA ser vi de samme tendensene. Enkelte journalister beskriver de som stemte p Trump som rasister, mannssjvinister, middelaldrende hvite menn uten utdanning. Ja, de er alle hillbillies. Men til tross for dette klarer han f ca 50 prosent av stemmene, dermed m jo 50 prosent av amerikanerne  falle inn under en av disse kategoriene. Kan det virkelig vre mulig at en av verdens supermakter faktisk er befolket av 50 prosent mindre begavede individer? 

I sommer skrev Asle Toje Hvit nigger i Morgenbladet. I denne teksten skriver han flgende om Brexit:  Forbli-kampanjen var derimot forbilledlig i sine pstander om at brexit ville fre til krig og konomisk undergang. Det samme ser vi n. P P3 kan man hre at programlederne nrmest frykter for sine liv, og selv mine egne barn p 4 og 8 r tror det vil bryte ut krig n som Trump har blitt president. Dette sier litt om vinklingen mediene og samfunnslederne har valgt for dekke valget i USA.

Dette skal ikke leses som et forsvar av Trump, for jeg har liten sans for hans retorikk. Til tross for dette finner jeg det underlig og noe nedlatende betegne de som stemte for Trump eller Brexit som idioter.

Innlegget fortsetter under bildet. 

No Place Like Home
Licensed from: AlphaBaby / yayimages.com

Folk er lei av dem som er mest opptatt av skrive satiriske essayer om brannens vesen mens huset brenner. De forventer at de som skriver essayet heller finner frem brannslangen. 

Disse velgermassene er ogs lei av at de tillegges masse alternative motiver for sine bekymringer, og ikke minst betegnelsene om at de er idioter. Dette sitat fra Thomas Hylland Eriksen er muligens besrkivende for hvordan man ser p disse gruppen har lav utdannelse, ikke forstr sitt eget beste og derfor stemmer mot sine objektive interesser.

Det er kanskje p tide lytte og faktisk ta folks bekymring og uro p alvor. For det er liten hjelp i be folk spise kake, nr de ikke har det. Slike uttalelser viser hvor liten bakkekontakt man har og hvor drlig man forstr deres hverdag. 

De anti-kristne

Foto: Paul Weaver/ NA Bilder

Har du hrt om de anti-kristne fr? Hva med kristenhaterne, eller kristenofobi? Dersom du ikke har hrt disse uttrykkene, s er vi samme bt, for jeg har heller ikke hrt om dem.

For kun kort tid siden raste det en debatt rundt Guds konomiske budbringer, Hanvold. Mannen som har tjent seg rik p samle inn penger til gode forml, ogs kalt egen lommebok, fikk gjennomg. Alle fra Brennpunkt til nisjeavisene jaget ham ned for f en kommentar. Det skulle bare mangle, hvorfor skulle de ikke kreve svar fra ham? Det er deres samfunnsoppgave gjre dette. Det som er mest oppsiktsvekkende er at ingen anklaget dem for hate kristne, eller for  spre fordommer mot kristendommen.

I forrige uke lanserte Utrop en rapport om moskmiljene i Norge. Debatten som har pgtt i kjlvannet av rapporten har vrt interessant. Debatten som ble avholdt i forbindelse med lanseringen var ogs interessant. Enkelte var mest opptatt av forskeren som hadde gjennomfrt jobbet for Utrop, og hans bakgrunn. At han er opprinnelig fra Iran var visstnok problematisk. 

Enkelte mente ogs at alt var sre vel ved de norske moskeene og at det dermed ikke er behov for innsyn og oppflging av rapporten. Det hele toppet seg da en talsperson sammenlignet en sekulr organisasjon med IS. Tenk litt over det. En sekulr organisasjon i Norge er sammenlignbart med IS. Den islamske stat som forflger og dreper minoriteter, selger kvinner p torget og terroriserer verden, kan sammenlignes med en sekulr organisasjon i Norge. 

Det virker som man har to forskjellige standarder for hva som anses akseptabel kritikk av islam og kristendom. Dette er noks underlig da alle i utgangspunktet krev likebehandling, men tydeligvis ikke nr det gjelder kritikk av religion og tro. Hvordan hadde kristendommen sett ut om vi ikke hadde kritisert kirken, prestene og innholdet i bibelen? Hadde vi hatt en opplysningstid?

Gjennom den tiden jeg har oppholdt meg i muslimske land har jeg opplevd mer refleksjon rundt og kritikk av egen religion og egen kultur enn det jeg ser blant enkelte minoritetsmiljer her hjemme. Rent historisk har ogs innbyggerne i muslimske land vrt mer kritiske til islam enn det vi opplever idag.

I 1925, to r etter dannelsen av det muslimske brorskap, utga en teolog, religis dommer og fakultetsmedlem ved det prestisjeetunge Al-Azhar universitetet i Kairo en bok med forsvarstale for sekulre verdiene. Forfatteren som het Ali Abdel Raziq, hevdet at sekulre grunnverdier skal beskytte et samfunn, han fortsatte med si at adskillelse av islam og stat skal beskytte disse verdiene. Dette skal gjres slik at islam ikke kan misbrukes som et politisk virkemiddel. Den gangen og fortsatt i dag er dette svrt s kontroversielt. 

Dette demonstrerer nytenkingen som fantes p den tiden, men i Norge i 2016 er det kontroversielt si at man skal ha bedre kontroll p koranskoler og moskeer som sprer propaganda for andre stater. Enkelte har gtt langt i antyde at rapportforfatteren har urlige hensikter. Hadde jo tatt seg ut om noen skulle ha kritisert uheldige praksiser ved norske moskeer, som sttte av terrorisme og andre uheldige forhold.  

Hadde vi akseptert at andre nasjoner hadde spredt propaganda ved vre kirker og menighetshus? Hvordan reagerer vi nr vi avdekker uakseptable forhold ved vre kirker og hos vre pastorer? Hvordan reagerer menighetene og kirkene nr det rettes kritikk mot dem?

Det er sjeldent jeg har hrt at folk brunbeises, eller tillegges alternative motiver nr de avdekker kritikkverdige forhold med kirker eller menigheter.   

Det er litt underlig at de samme reglene ikke skal gjelde for muslimske trossamfunn eller islam. Alts at man ikke kan sette et kritisk skelys p islam, som religion, og muslimske trossamfunn uten bli tillagt underlige motiver eller brunbeises. Det er kanskje p hy tid at vi som muslimer viser litt av den samme toleransen overfor omverdenen som vi krever av den, og ikke minst utviser en evne til tenke kritisk rundt egen religion og kultur.  

Vi m ha bedre kontroll med moskeene

Moskeforsker Masoud Ebrahimnejad har p oppdrag fra Utrop sett nrmere p de norske moskeene og deres aktiviteter, og komme med flgende kommentar i VG, "Barn i sin mest srbare alder mter opp og fr undervisning i moskeene. Mange fra de er seks r gamle. Det er snakk om indoktrinering av barn uten noe offentlig tilsyn av hva barna lrer der." 

En av hovedutfordringene med islamske trossamfunn i Vesten generelt er at de sponses i stort monn av land som Tyrkia, Iran og Saudi Arabia. Utenlandske sponsorer er i og for seg ikke problematisk, men disse landene begrenser seg ikke til finansiere islamske trossamfunn, men de driver ogs med politisk og religis indoktrinering.

Tidligere i sommer uttalte  William McCants,en forsker ved Brookings Institution at "Saudi Arabia fremmer en giftig form for Islam som drar en skarp linje mellom en liten andel troende (muslimer) og alle andre, muslimer og ikke-muslimer." Dersom denne typen ideologi spres ved moskeer i Norge er dette meget urovekkende.


 

I oktober 2016 uttalte talskvinnen for den tyske innenriksetterretningstjenesten (Bfv) at moskeene i Tyskland er sentrale for radikaliseringen av islamister. Av 624 salfister som reiste til Syria hadde 268 deltatt i aktiviteter ved moskeene og blitt radikalisert der.

I Storbritannia s man noe av de samme tendensene med imamene som jobbet ved fengslene. I en artikkel i The Times fra april sies det at imamene bidro til radikaliseringen ved fengslene. 

I sne Seirstads siste bok, "To sstre", fr vi ogs et lite innblikk i hvordan Tawfiq-moskeen og Islam Net bidro til jentenes radikalisering fr de reiste til Syria og sluttet seg til IS. 

Med det vi vet fra andre land og noen av historiene fra Norge er at det er viktig at aktiviteten ved de norske moskeene og koranskolene kartlegges. Spesielt nr det handler om barna er det viktig med penhet.

Barna er samfunnets fremtid, dermed er det viktig ha oversikt over hvordan de blir behandlet og hvilke verdier som overfres til barna. Lrer de om likestilling, valgfrihet og om toleranse for andre, eller ledes de inn i en religis tilnrming som forsterker utenforskapen og bidrar til segregering. 

Vi trenger bedre kontroll med og oppflging av moskeene og koranskolene. Det er vre barn og vr fremtid det handler om.