hits

oktober 2016

Politikk med andre midler

I gr, den 26. oktober, skrev en anonym Afghanistan-veteran et innlegg i Nettavisen om sine tanker rundt det at stridsdyktige afghanske menn flykter til Norge, mens norske soldater kjemper i deres krig sammen med afghanske regjeringsstyrker i hjemlandet. Innlegget reiser noen interessante dilemmaer, men som veteran selv har jeg ogs noen motforestillinger.  

Alle som har deltatt i internasjonale militre operasjoner vet at det er forbundet med betydelig kostnader og risiko. Det br vre av de tyngste og vanskeligste politiske beslutninger sende norske soldater ut i militre oppdrag i utlandet. Noen ganger er det likevel ndvendig for ivareta landets interesser.


 

VI bor i en del av verden hvor vi har vrt sknet fra krigshandlinger p egen jord, men for sikrer denne freden s har vi sett oss ndt til delta i internasjonale militre operasjoner, bde i regi av FN og NATO.

Karl von Clausewitz spissformulerte krigens begrunnelse med at krig er en forlengelse av politikk, med andre midler. Det er nettopp det som kan sies vre begrunnelsen for Norges deltakelse i blant annet krigen i Afghanistan, Irak, Syria og bombingen av Libya. For ikke snakke om de utallige FN-oppdragene vi har deltatt i og fortsatt deltar i.

Forsvarets skarpe ende bruker mye av sin tid p trene til operasjoner. Krig krever ekspertise og soldatenes enkeltmannsferdigheter kan vre avgjrende for oppdragets suksess, og for soldatens liv eller dd. Det kreves en annen form for ekspertise ta gode politiske beslutninger fra varme kontorlokaler i Oslo, men den er ikke mindre viktig. Denne ekspertisen vil til tider innebre en nyaktighet som ikke oppns gjennom en mastergrad i konfliktstudier eller lignende. Man m faktisk kjenne til de lokale forhold, forst hvordan verden p den andre siden er skrudd sammen og hva som kan forventes. Vre etterretningstjenester er et verkty som skal bidra til skape et best mulig beslutningsgrunnlag.

Virkeligheten er imidlertid slik at man m fatte beslutning er p det grunnlaget man har, og dermed blir ingen beslutning bedre enn den informasjonen man har tilgjengelig. Det er heller ingen opsjon p vente p f et perfekte situasjonsbilde fr man griper inn. Derfor er bruk av militr makt alltid forbundet med stor risiko og uforutsigbarhet. Det er ogs derfor militrt personell i stor grad er selektert og trent for kunne hndtere denne usikkerheten, og risikoen forbundet med det.

Jeg har selv tjenestegjort i det norske Forsvaret i en del r og deltatt i flere internasjonale militre operasjoner. Jeg har ogs til tider vrt uenig i beslutningene som har blitt fattet. Sjeldent p grunn av risikoen som har vrt forbundet med oppdraget, oftest p grunn av mlet man nsker oppn. Jeg har dog alltid vrt klar p en ting, man har valgt begi seg ut p denne reisen av egen vilje. Gjennom sknadsrunder, opptak og seleksjonen har man sagt seg villig til pta seg en oppgave. En oppgave som er risikofylt og til tider medfrer at man er uenig i beslutningene som fattes, og i ytterste konsekvens kan medfre dd bde for en selv og for andre, men man har selv valgt dette. Man har selv sagt seg villig til gjre dette.

Jeg sier ikke at man ikke skal reflektere over de valgene man har tatt som soldat, og hvorvidt det er greit at stridsdyktige menn rmmer landet, mens vi kjemper krigen for dem. Men gjennom kjempe den krigen for andre et annet sted, bidrar vi ogs til unng mtte kjempe den samme krigen i vr egen bakgrd. Det er i vr interesse.

Fatumo er en egoist

For noen dager siden skrev forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden et innlegg om integrering. I dette innlegget forteller hun om en person som hun velger kalle "Fatumo". Fatumo hun tar og tar, men vil ikke bli en del av det norske samfunnet. Hun er mest opptatt av vre muslim og hun ser helst at alle andre rundt henne ogs blir som henne. Hun nekter jobbe, og hun begrunner dette med at hun er muslim og kan ikke jobbe med menn, svinekjtt og alkohol. Men hun er glad i pengen hun mottar fra NAV.  

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Fatumo er et menneske som setter seg selv hyere enn samfunnet, en god gammeldags egoist om jeg skal si det rett ut. Hun uthuler samfunnet, bryter ned samfunnskontrakten og bidrar til radikalisering.

Eksemplet Fatumo er ikke unikt, men hun representere heller ikke majoriteten blant innvandrerne. Det som er problemet med individer som Fatumo er at de delegger for mange flere enn det de selv er klar over. 

Denne "kvinnen" bidrar til forsterke et bilde av minoritetene, og spesielt somaliere, som en gruppe som  misbruker velferdsgodene. Noe som dessverre ogs underbygges av SSBs tallmateriale.

Statistisk sentralbyrs tall fra 2013 viser at somalierne er den gruppen med desidert lavest sysselsetting. Kun 25 prosent av kvinner og rundt 45 prosent av menn er i jobb. For hele innvandrerbefolkningen, inkludert de fra EU, ligger tallet rundt 65 prosent for kvinner og litt over 70 prosent for menn.

En annen SSB rapport viser at 74 prosent av alle barn fra somaliske familier tilhrer lavinntektsfamilier, tallet for irakere er 56 prosent, mens tallet for andre barn ligger rundt 5 prosent. Videre ser man at somaliske familier tjener 2/3 av det norske familier tjener, og for understreke situasjon kan jeg presisere at en gjennomsnittlig "norsk" familie en inntekt etter skatt p ca 350 000 kroner. I tillegg viser statistikken at familier fra Midtsten og Afrika mottar strstedelen av sin inntekt fra stnader.

SSBs rapport er heller ikke lystig lesing nr det kommer til utdanning og frafall i den videregende skolen.

Under rets radikaliseringskonferanse p Litteraturhuset forklarte Thomas Hegghammer tre av mekanismene bak radikalisering. Ett av disse var konomisk marginalisering. Alts er det lettere bli radikalisert dersom man er innvandrer og kommer fra drligere konomiske kr.

De to andre faktorene er den sosiale nrheten til ekstremistnettverk og identitetsproblemer. Det sistnevnte vil nok i sterk grad pvirkes av konomiske kr og frafall p skolen. Noe som igjen vil gjre den sosiale avstanden til ekstremistnettverk om mulig enda kortere.

Setter man SSBs tall i sammenheng med Hegghammers identifiserte mekanismer for radikalisering blir det fort veldig bekymringsverdig for flere enn Fatumo. Hennes egoistiske valg vil ikke bare skade oss konomisk, men vil i ytterste konsekvens pvirke vr sikkerhet. At hun pga en eller annen religis overbevisning vil pvirke vrt fellesskap p denne mten kan vi ikke stilletiende akseptere.

Foto: Khalil Ashawi/Reuters

Dessverre er det slik at endel av vre velmenende stnader som skaper denne situasjon hvor Fatumo kan sitte hjemme. Ett av disse av stnaden kontantsttten, denne burde fjernes eller kraftig omorganiseres. Drammen kommune har innfrt kjernetid i barnehager og SFO. Denne lsning br gjennomfres nasjonalt. Et annet tiltak er redusere ytelsene til dem som ikke vil jobbe p grunn av kulturelle eller religise overbevisninger.

Enkelte vil mene at disse tiltakene vil ramme barna. Det kan nesten virke som de som pstr dette ikke har tiltro til at alle foreldre vil gjre det de kan for skape et best mulig liv for sine barn. Dette m da gjelde Fatumo ogs. En omlegging av sttteordninger vil nok vre et effektivt tiltak for  motivere de fleste til jobbe og bidra til samfunnet.

Vi bor i et privilegert samfunn. De fleste har det godt, samfunnet er fritt og vi har rikelig med sttteordninger, men skal vi opprettholde dette m vi vre villig til motarbeide individer som Fatumo. Dersom vi ikke gjre det vil nok hennes valg i dag pvirke vr konomiske situasjon  og i morgen vr sikkerhet.

Et sprsml om tillit

Illustrasjonsfoto fra sommerskole p Bjlsen skole. Foto:Terje Bendiksby / SCANPIX

At barn fra minoritetsfamilier ikke deltar p leirskoler og skoleturer med overnatting handler lite om konomi, men er i stor grad et tegn p manglende tillit til individene og samfunnet. 

Nr de fleste av oss lar vre barn delta i skoleaktiviteter som svmming og skoleturer utviser vi en enorm tillit til lrerne, skoleverket og det vrige samfunnet. Det samme gjelder n vi betaler skatten vr og ikke minst str der og venter p toget som sjeldent kommer presist. Dette er noe vi har lrt, fordi vi har vokst opp og bodd i trygge omgivelser hvor denne tilliten har vrt helt ndvendig for at samfunnet skal fungere.

ha tillit til samfunnet man bor i er ikke noe som skjer ved et trylleslag. Tillit bygges og grunnmuren er en tiltro til menneskene rundt oss. En tro p at vi kan stole p dem, og at de ikke vil oss vondt.Tilliten gjelder ikke bare i relasjonen mellom enkeltmennesker, men strekker seg ogs til gjelde systemene som fr samfunnet til fungere. I et fritt og demokratisk samfunn er vi rett og slett avhengig av denne tilliten for at hjulene skal g rundt uten for mye sty og friksjon.

I dagens samfunn str vi ovenfor flere faktorer som setter vr samfunnstillit p prve. Vi kan se konjunkturer av mistillit ved lavere valgdeltagelse og en strre forakt for politikere og byrkrater. Denne manglende tilliten kan kanskje ogs komme til syne i hvordan enkelte minoritetsgrupper forholder seg til samfunnet. Selv om det flerkulturelle tilsynelatende bringer med seg mye positivt, setter det ogs et strre krav til at vi har fokus p tillit.

For det er tilliten som holder oss sammen, og skaper en "vi" flelse. I innlegget Nekter barn dra p leirskole skriver Gunnar Stavrum om enkelte minoritetsgrupper som ikke lar barna, og da spesielt jentene, dra p skoleturer, delta p idrettsarrangementer og lignende. Dette kan forsts som et tegn p manglende tillit til det norske. Det er denne mistilliten som ogs frer til at enkelte fler et behov for dekke til jentebarn med hijab, holde ved tradisjoner som arrangerte ekteskap og sende barn tilbake til hjemlandet p en kulturell ferie.

Vi har s lett for fokusere p at religion har skylden i at minoriteter ikke deltar i samfunnet, men kan det kanskje heller sees som et tegn p en fundamental mistillit til det norske og det vestlige. En mistillit som til tider indirekte mates og understttes av religise trossamfunn, og kapitaliseres p av ytterliggende grupper. 

Noe av denne mistilliten blir omtalt i en mastergradsoppgave fra 2008, "Politisk integrasjon blant minoriteter" som er skrevet ved Universitet i Oslo. Her fremkom det at kun 52  prosent av tyrkerne og 62 prosent av pakistanerne og bosnierne mener at nordmenn er til stole p. Samme oppgave viser ogs at de samme minoritetsgruppene har generelt lavere tillit til individer med samme etniske bakgrunn.

Dersom man setter denne manglende tilliten til medmennesker i sammenheng s forstr man muligens litt mer av det som skjer i enkelte minoritetsmiljer.

Denne mistilliten til samfunnet rammer som oftest jenter. Forklaringen er ganske enkelt at jenter anses som det svakere kjnn og m dermed skjermes fra de man ikke kan stole p. Tidligere har enkelte tatt til orde for at muslimske jenter i mindre grad er utsatt for seksuelle overgrep, og begrunnet sine uttalelser med hijabbruk og forbudet mot samvr med fremmede menn. Dette er om ikke annet luftige tanker uten s veldig mye substans. Selv om disse uttalelsene er meningslst tomme, s beskriver de tankesette til de foreldrene som nekter barn deltakelse i skoleaktiviteter.

Alts prver foreldrene redusere risikoen for at jentebarnets re, og dernest familiens re, krenkes ved nekte barnet deltakelse p skoleaktiviteter. 

Dette tankesettet og disse problemene kommer heller ikke til bli mindre i de kommende rene. Dessverre er det slik at alt for mange av dem som sker tilflukt i Norge i dag kommer fra skalte failed nations. Nasjoner hvor man til nd stoler p folk fra samme slekt, og i mye mindre grad stoler p staten. Dette skaper neppe et godt utgangspunkt for stole p skoleverket og lrerne.

Det som kan vre kjernen i denne problemstillingen er samfunnets evne til bidra til minske denne mistilliten. Dette er en krevende oppgave og det kan ta lang tid, men vi er helt avhengig av f det til dersom vi nsker lykkes med integreringen..

Lsningen krever at minoritetsforeldre begynner stole p medelevene, lrerne, skoleverket og samfunnet. Det krever ogs at skolene flger opp disse tilfellene hvor denne mistilliten er synlig. Dette kan nesten ses p som den mistilliten vaksinemotstandere utviser overfor storsamfunnet, og m motarbeides med de samme midlene. 

 Denne tidskrevende prosessen starter ved at man tr utvise tillit og la barna delta p aktiviteter som overnattingsturer. 

Meningsls streik

OSLO 20161011.Lokfrere i NSB str streikevakt p Oslo S mandag. Det er streik blant medlemmer i Norsk Lokomotivmannsforbund noe som i hovedsak medfrer at mange lokaltog p stlandet er innstilt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Det er streik blant medlemmer i Norsk Lokomotivmannsforbund noe som i hovedsak medfrer at mange lokaltog p stlandet er innstilt. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I disse dager streiker NSBs lokfrere. Tilsynelatende streiker de for at sikkerheten p den norske jernbanen ikke skal bli drligere. Videre psts det at man nsker en nasjonal utdanningstandard.

Lokomotivfrerne i NSB har streiket i mer enn to uker. Deres krav kan ved frste yekast fremst valide. Hvem kan krangle p at Norge skal ha en nasjonal utdanning for dem som skal kjre tog p det nasjonale jernbanenettet.

Det er nettopp det Norsk Lokomotivmannsforbund har fremmet som hovedgrunnen for streiken. Man kan si at de har gtt ganske hardt ut og psttt at kravet er beholde utdanningsnivet til lokfrere i Norge. Om ikke annet er dette misvisende, for dette utdanningsnivet fastsettes av Statens Jernbanetilsyn.

All utdanning av lokomotivfrere, som gjennomfres ved Norsk Jernbaneskole eller andre godkjente utdanningsinstitusjoner i andre land, fres tilsyn med av Statens Jernbanetilsyn. Det fres ogs tilsyn med alle jernbanevirksomheter som kjrer tog p den norske jernbanen, og infrastruktureier, Jernbaneverket.

I tillegg til dette gjennomfres det et eget utvelgelsesprogram for lokomotivfrere i Norge. Alt dette tatt i betraktning, kan man ganske trygt pst at ikke hvem som helst kan ta p seg en uniform og tffe avgrde med nrmeste lokomotiv.

Fagforeningen vet at dersom de nevner ordet sikkerhet s hopper NSB, Jernbaneverket og Jernbanetilsynet, men i dette tilfellet har ingen latt seg lure. Til og med de mest sikkerhetsbevisste individene i disse etatene har ikke latt seg overtale av fagforeningenes noe tynne argumentasjon.

Det som ikke skal forsmmes i denne sammenheng er fagforeningenes motstand mot jernbanereformen. Store deler av fjorret ble brukt til sverte reformen. Politiske streiker ble gjennomfrt og flyveblader utdelt.  Ja til og med fingre og mindre flatterende beskrivelser ble servert til statsrder og statssekretrer. Dette ga liten effekt, s det kan se ut som fagforeningen n m prve med tyngre skyts, og i jernbaneverdenen er sikkerhet anse som atomvpen.

Les ogs: Lokfrerstreiken trappes opp neste uke

Dermed kan det se ut som dommedagsklokken i fagforeningslokalene er innstilt til ett minutt fr tolv, og verden ikke str til neste dag dersom arbeidsgiver ikke gir etter for disse meningslse srkravene.

Det fagforeningen ogs vet er at jernbanereformen vil ha liten innvirkning p sikkerheten p den norske jernbanen. Systemet er alt for lite tilfeldig sammenskrudd for at dette skal vre tilfelle. Men privatisering vil p lang sikt bidra til at tilbudet til kundene kan bli bedre, men det vil selvflgelig pvirke NSBs hegemoni. Dette vil ogs pvirke fagforeningenes posisjon innen norsk jernbane.

Fremtiden for dagens lokomotivfrer blir ikke lysere dersom man tar i betraktning all den nye teknologien som utrulles. Vi har jo allerede frerlse biler og busser, og det vil ikke ta lang tid fr ogs togene blir frerlst. Dermed kan man sprre seg hva som er hensikten med kreve ytterligere meningslse kompetansekrav til et fullgodt system som om ikke alt for lenge blir erstattet av maskiner. 

S nesten gang du str der og venter p toget som er innstilt p grunn av streiken kan du tenke at det skyldes at noen er misfornyd fordi de mister makt og posisjon. For sikkerheten din som passasjer er godt ivaretatt av jernbanesystemet.