hits

september 2017

Et symboltungt plagg

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

I forbindelse med Kringkastingsrdets behandling av klagene de mottok for programmet Faten tar valget ble jeg bedt om holde en innledning. Kringkastingsrdet mottok 5727 klager. Av disse er 5577 ble kategorisert systematisk. 19 av disse klagene kan anses som hatefulle ytringer. Debatten var intens, spesielt n det gjaldt NRKs kommentarer til klagene fr de hadde blitt behandlet av Kringkastingsrdet. 

La meg starte med noe helt grunnleggende: Hijabbruk fremmes i dag som et symbol for islam og har en politisk symbolverdi. Men det betyr det ikke alle kvinner som gr med hijab er ute etter islamisere Vesten, og man kan ikke uten videre betrakte hijaben som islamistenes uniform.

Ordrett oversatt betyr hijab, gardin, gjemme, dekke til og isolere. Ordet brukes ikke om tildekking av kvinner i koranene eller i hadithene.

Det er mange rsaker til at hijaben skaper hodebry. En av disse rsaken er den manglende forstelsen vi har for symbolikken som ligger i plagget. Det er kanskje ikke s underlig at vi ikke har et levende forhold til dette plaggets religise, ideologiske og historiske betydning. Det samme kan man si om mennesker i andre deler av verden som ikke har et levende forhold til enkelte av vre, vestlige og europeiske, symboler og antrekk.

Det er i det hele tatt vanskelig finne hndfaste religise begrunnelser for bruken av dette plagget. Men det finnes argumentasjon for tildekking av kvinner. Dette handler i stor grad om at kvinner ikke skal friste menn. Eller bidra til seksuell distraksjon av menn. Eller som Wall Street Journal journalisten Asma Noami sa det; Menn er alts s svake at de lar seg friste av noen hrstr.

Disse faktorene skaper ogs et grunnlag for si at de som ikke har kledd seg smmelig p en mte kan skylde p seg selv dersom de opplever ubehageligheter.

Dersom man ser dette plaget i sammenheng med situasjonen i beduin-stammene p den arabiske halvy ved islams spede start kan man nok pst at tildekking av kvinnene var en slags beskyttende faktor. Heldigvis har vi kommet litt lenger enn som s i det 21. rhundre. Vi har lover og regler som beskytter kvinnene, og et velfungerende rettssystem som bidrar til at alle kan behandles likt.

Det pst at hijaben anses som en type frigjring er snu ting p hodet. Det er se oss lsrevet fra resten av verden hvor plagget i muslimske land brukes for kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Kanskje ett historisk blikk kan fortelle oss litt mer om hijabens rtter.

Plagget vi omtaler som hijaben har blitt brukt i forskjellige former lenge fr islam. blant beduin stammene p den arabiske halvy, i gamle persia, og andre steder i denne regionen.  

I 1919 da egyptiske kvinner marsjerte i gatene for kreve stemmerett p lik linje med menn, kastet de sine hijaber. For datidens egyptere var hijaben et symbol p den osmanske kulturen. Alts ikke et religist plagg, eller antrekk.

Noen tir senere kunne man se den egyptiske presidenten Naser og de egyptiske parlamentsmedlemmene le seg skakk av brorskapets krav om tildekking av kvinner. 

Hijaben fikk en ny oppsving med frigjringskrigen i Maghrib, som et symbol p motstanden mot vestlig kultur. Dette ble viderefrt og skjt virkelig fart etter den iranske revolusjonen, da hijaben aktivt, systematisk og ved tvang ble brukt som et symbol p den islamske republikken.

Den islamske republikken hndhevet pbudet med en voldsom iver og uttrykk som ya rosari, ya tosari enten tildekking av hodet, eller klapps mot hodet ble en standard uttrykk for banden som hndhevet plegget. Den dag i dag kjemper iranske kvinner mot hijaben.

I denne sammenheng nsker jeg si at det vi br ikke glemme at for de iranske islamistenes er ett av hovedmlene spre de islamistiske ideologiene, eller for bruke deres ord spre den islamske revolusjonen. Dermed fr ogs hijaben en sterk politisk og ideologisk verdi for disse.

Hijaben er ikke et tradisjonelt muslimsk plagg, slik mange later til tro. Det fikk en politisk betydning under frigjringskrigene og statlig sponser etter den iranske revolusjonen, og popularitet i den senere tid som en identitetsmarkr.

Det plagget skaper ogs et skille mellom de gudfryktige og de som ikke er gudfryktige, de troende og de ikke-troende, de som er innafor og de som er utafor.

Plagget i seg selv er et tema, men nr plagget anvendes av en person som har uttrykt synspunkter som understtter noen av de problematiske sidene ved dette plagget, s forsterkes plaggets symbolverdi.

At hijaben anses som en type frigjring er snu ting p hode. Det er se oss lsrevet fra resten av verden, hvor plagget i muslimske land brukes for kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Jeg m ogs legge til at i Norge brukes plagget ogs av muslimske kvinner som kan anses for ha liberale holdninger; og er allierte i kampen mot islamister og ekstremister.

Som jeg nevnte tidligere s skaper denne sterke identitetsmarkren ogs en splittelse, eller bedre sagt en rangering bland muslimer. De fromme med hijab, de som er mindre fromme gr uten.

Enkelte steder kan de fromme til og med anse seg selv som s rettskafne at de kan finne p irettesette dem som velger skille seg ut ved ikke bruke identitetsmarkren.

Ikke minst forsterker disse fremstillingene et bilde av muslimer flest som meget konservative og mest opptatt av sin muslimske identitet.

Jeg mener at NRKs analyse sviktet i denne sammenheng, man har ikke innsett hvilke bilde man skaper av den muslimske minoriteten ved fremme konservative stemmer. Det er alts ikke slik at muslimer flest er konservative, ei heller slik at muslimske kvinner flest gr med hijab.

Les ogs: Hijab til hodebry

Faten Mahdi Al-Hussaini Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Dette er en svrt uheldig utvikling, og langt p vei gjre muslimene en bjrnetjeneste.

Videre m jeg f lov til si at NRK bidrar til normalisering av et omstridt og mye debattert plagg, ikke bare i Norge men ogs globalt. Til og med i muslimske land er det motstand spore.

Bevisst eller ubevisst blir denne fremstillingen et uttrykk for at hijab er normalen for muslimske kvinner og jenter. De som ikke bruker dette plagget er alts ikke normen blant muslimer.

Retten til utve sin religion er en grunnleggende rettighet, men man kan ikke forvente utve eller manifestere sin religion overalt.

Det vi gjr i dag med tanke p religionens plass i samfunnet, vil f betydning for hvordan Norge skal se ut i fremtiden.

I et stadig mer mangfoldig og sammensatt samfunn, er det spesielt viktig at offentlige institusjoner har et bevisst forhold til hvordan de gjenspeiler og ivaretar samfunnets grunnleggende verdier.
 

I mangel p bedre argumenter

Arendal 20160816.Innvandrings-og intergreringsminister Sylvi Listhaug, nestleder i ap Hadia Tajik, partileder i SV Audun Lysebakken, ordfrer i Stavanger Christine Sagen Helg under debatten om masseinnvandringens utfordringer tirsdag under Arendalsuka.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Sylvi Listhaug (Frp) i en tidligere debatt med Hadia Tajik (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix

I mangel p politiske argumenter har n opposisjonen med Arbeiderpartiet i spissen valgt komme med moralske argumenter for overbevise folk om velge dem.

Det er underlig se Arbeiderpartiet, som er et ansvarlig parti, vri p utsagn for skape splid. Dette er taktikkeri p sitt verste.

For styrke dette taktikkeriet velger man vri og vende p sitater, og fremstille en bastardisert utgave av sitatene for styrke et bilde av motstanderen som et forkastelig menneske. Det vil vre fornuftig se p enkelte av disse sitatene og se hva som egentlig sies.

Det bermte Gullstol-sitatet er i sin helhet slik: Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingene selv vil integreres. En kan ikke bli bret p gullstol inn i Norge. Det m stilles krav, og det gjr vi med dette forslaget.

Dette sitat kan bde vre flsete og muligens noe spissformulert, men det er neppe rasistisk. Det er i alle fall ikke fascistisk. 

P samme mte blir Listhaug angrepet for begrepet godhetstyrann. Dette er ikke et begrep Listhaug har funnet opp, og dreier seg heller ikke om at det er noe galt i ville hjelpe andre. Det er professor Terje Tvedt som introduserte begrepet for beskrive en politisk hersketeknikk, hvor politisk uenighet om lsninger medfrer anklager om at man er ond og hjertels.

I sommer ble hun angrept for ha konfrontert islamisten Tahir ul Qadri p en ungdomskonferanse mot ekstremisme. Igjen var det ikke selve konfrontasjonen som var problemet, men at hun valgte gjre det p denne konferansen.  

Det ser ut som man har lyktes med denne fremstillingen. Det har gtt s langt at enkelte ikke gr av veien for implisere Listhaug i drap som ikke har funnet sted.

Etter at en savnet student med utenlandsk opphav ble funnet dd i Trondheim valgte en hyt respektert advokat skrive Tragedie, hatprat fra statsrden kan bidra til vold. Ingen ting ved denne saken tilsa at dette var et drap, ingen hadde nevnt rasisme med ett eneste ord, men like fullt er det greit ansvarliggjre en sittende statsrd for rasistisk motivert vold som ikke har funnet sted. 

Sylvi Listhaug (Frp) beskte bydelen Rinkeby i Stockholm i forrige uke, med hele medie-Norge p slep. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Listhaug har p en mte blitt det moralsk forkastelige som skal forene laget, en felles fiende som kan kalles hva som helst i hp om vinne noen ekstra stemmer.

Argumentene gr ikke p politikken som gjennomfres, fordi store deler av Stortinget sttter tiltakene, men det er retorikken hun frer som er forkastelig. Dette vitner mer om hjelpelshet enn noe annet. Desperate rop om hjelp i en stadig nedadgende trend. Sprs om hjelpen vil komme.  

Psykolog og forskeren ved New York University Jonathan Haidt har skrevet en bok om temaet politikk og moral, The rigtheous mind. I denne boka ppeker han at for en liberaler er autoritet og tradisjon assosiert med undertrykking, mens lojalitet ses p som nasjonalisme og andre avskyeligheter. Dette vekker drlig samvittighet hos de liberale. Med liberale mener han venstresiden i det politiske landskapet.

Nr man ser p saken med disse brillene er det kanskje ikke s underlig at venstresiden tyr til denne typen retorikk for hste noen f stemmer.  Det er nesten s man skulle tro at ord har mistet sin betydning og verdi nr man leser hvordan de anvendes av oppegende og velutdannede mennesker.

Det er mildt sagt trist se p. Det som gjr det enda mer trist er at de samme menneskene som ikke er villig til sette halen p grisen, nr det kommer til islamister, s lett tyr til fascist- og rasiststemplet nr det kommer til sittende statsrder de ikke liker. Eller enda verre velger insinuere at Listhaug er indirekte ansvarlig for drap.

S nr de som i dag skriker aller hyest om verdighet, vrir p utsagn og tar frem den store moralske pekefingeren for score noen billige poenger i valgkampinnspurten, er det greit minne om at det bare er to r siden Aps nestleder ville ha direktefly fra Finnmark til Kabul for mer effektivt kaste ut asylskere.