hits

september 2016

Den meningsløse islamdebatten

Illustrasjonsfoto: Carina Johansen / NTB Scanpix

For noen uker siden sa Jon Hustad at han var drittlei islam-debatten. Jeg deler hans synspunkt. Vi er nok alle drittlei denne meningsløse debatten, men det finnes dessverre ingen vei utenom. Niqab-debatten, burkini-debatten og homofili-debatten viser at kritikk av islam, muslimer og ukultur ikke kan gjøres uten en stor kostnad.

Her sparer man ikke på kruttet, alt fra trusler til mindre hyggelige beskrivelser serveres på et sølvfat, av både kvinner og menn. Veldig mange av disse individene har en ting til felles, de er muslimer eller har en innvandrerbakgrunn fra et muslimsk land. Det er heller ikke noen hemmelighet at disse individene finner grobunn for sine holdninger i islamsk lære.

Når individer som Noman Mubashir velger å stå frem med sin legning, blir de utsatt for sjikane. Når politikere som Abid Raja velger å kritisere niqab-bruk blir de truet. Og når mennesker som Iqra Aftab velger å stille kritiske spørsmål om ukulturen i enkelte minoritetsmiljøer, blir de latterliggjort og uthengt.

Dersom man ser nærmere på hvem som bidrar til denne trakasseringen så ser man et mønster, et til dels ufravikelig mønster. De fleste som står for truslene, sjikanen og ydmykelsene er individer som er muslimer. Det er troende individer som anser sin tro og kultur angrepet, eller som de sier selv "det bringes skam over deres kultur".

Det som tilsynelatende svir mest for disse proteksjonistene, er når individer på innsiden av disse ukulturene velger å knuse mytene om den perfekte kulturen eller religionen

Selv med dette for øye så vil nok enkelte fortsatt påstå at det hverken er noe feil med islam eller ukulturen som finnes i deler av denne religionen. At islam er perfekt, og at det er "enkelte" muslimer som har feiltolket den. At wabistene og salafistene har misforstått islam.

Programmet "Ekkokammeret" tok det hele til nye høyder. I søken på å vise hvordan man blir radikalisert delte journalister noen islam- og innvandringskritiske innlegg. Journalisten våget seg langt utpå når han delte et innvandringskritisk innlegg av Kjetil Rolness. Alle disse radikale handlingene resulterte i at folk ikke ville spise lunsj med ham på jobben, og at hans familie ble bekymret.

I den virkelige verden, langt unna NRKs trygge lokaler velger andre "radikale" individer å kritisere ukulturer innen minoritetsmiljøer og andre kritisere islam. Det er også de som er bekymret for hvorvidt vi klarer å integrere alle like godt. Disse menneskene opplever betydelig mer enn at kolleger, venner og familie ikke vil spise lunsj med dem, eller ikke liker dere statusoppdateringer. Mange av disse blir sjikanert og uthengt.

Enda lenger unna de trygge omgivelsene i NRKs lokaler og Norge blir folk drept for religionskritikken de retter mot islam og ukulturene forbundet med deler av denne religionen. Den siste i denne rekken er den jordanske forfatteren Nahed Hattar som publiserte et par tegninger av profeten Muhammed.. Dette drapet er mest sannsynlig utført av de rettroende muslimene.

Situasjonene jeg beskriver over er grunn nok til å ikke la islam-debatten og debatten om ukulturer i de muslimske miljøene ligge, selv om man er drittlei. I møte med intoleranse innser vi at toleranse har sine grenser. Vi kan ikke fortsette å møte intoleranse for grunnleggende verdier i et samfunn med overdreven toleranse, vi har erfart at dette ikke gir effekt.

Konspirasjons-teorier og halalkjøtt

Krisene står i kø for Islamsk Råd Norge (IRN), en paraplyorganisasjonen for islamske trossamfunn med ca 82 000 medlemmer spredd over hele landet. Først ble organisasjonens generalsekretær Mahtab Afsar avskjediget etter en opprivende konflikt med styret, deretter ble styret presset til å gå av etter press fra Afsars støttespillere. Kulturdepartementet grep inn og frøs pengestøtten til et nytt styre er på plass.


 

For noen dager siden kom det frem at imam Zulqarnain Sakandar Madni er valgt inn i som leder for valgkomiteen for et nytt styre. Han er utdannet ved islamske universitetet i Medina i Saudi-Arabia, men har også gjort seg bemerket utenfor moskeen med konspirasjonsteorier om at USA og helst jødene selv sto bak angrepet på World Trade Center 11. September i 2001. 

I et foredrag som fant sted i 2008 i regi av Islam Net uttrykte han at 9/11 var en konspirasjon. Han begrunnet det med at det var 4000 jøder borte fra tvillingtårnene på denne dagen. Han mente mediene må ha visst om dette, og var en del av konspirasjonen for å gjøre livet surt for muslimene. 

For å fylle tomrommet etter den omstridte Afsar, var Kebba Secka konstituert som midlertidig leder for IRN. 

Han er heller ingen ukjent skikkelse i verken IRN eller i norsk offentlighet. Den utdannede barnevernskonsulenten var blant annet  medlem av Kjell Magne Bondeviks verdikommisjon på 1990-tallet, da også i kraft av sin stilling som leder av IRN. Det tok imidlertid brått slutt da det for skjult kamera i 2000 ble avslørt at han oppfordret til kjønnslemlestelse av småjenter. 

Uansett hvor overrasket IRN later til å være, må de ha vært klar over dette da de konstituerte ham. 


Som om ikke det var nok kan Klassekampen i dag avsløre at IRN har tjent millioner på omsetning av halalslaktet kjøtt. De skriver at IRN tjener en krone pr kilo solgte halalkjøtt, og har en inntekt på ca 2,4 millioner kroner i året på virksomheten.  IRN har laget et godkjenningssystem der de i egen regi sertifiserer "muslimske halalforretninger". Muslimskeide forretning uten godkjenning blir i tillegg ilagt et et straffegebyr på 10 prosent av omsetningen. 

Om ikke annet så minner virksomheten sterkt om mafialignende aktivitet i andre deler av verden.
 
Det er betenkelig når vi samtidig vet at IRN anses som en viktig samarbeidspartner for norske myndigheter. IRN mottar blant annet offentlige midler for å legge til rette for dialog mellom muslimer og ikke-muslimer og for å motarbeide radikalisering. 

Den siste tidens avsløringer bør være en vekker for ansvarlige myndigheter, IRNs rolle er fra før av omstridt blant norske muslimer. Det er mange som ikke identifiserer seg med organisasjonen, eller finner den relevant. Arbeidet med å få til en bedre integrering og hindre radikalisering, er grunnleggende viktig for et mangfoldig samfunn. IRN har igjen å bevise at de er en organisasjon som på en troverdig måte kan bidra til å fremme samarbeid og dialog mellom muslimer og befolkningen forøvrig. Med den siste tidens hendelser blir det enda vanskeligere.        

Det er en stor fordel at muslimske trossamfunn har en paraplyorganisasjon som kan representere alle og snakke med én stemme. Men foreløpig har muslimene en paraplyorganisasjon som setter alle muslimske trossamfunn i et dårlig lys. Derfor bør også myndigheter og andre dialogpartnere vurdere sitt forhold til IRN.  Medlemsorganisasjoner bør ikke finne seg i å bli representert av IRN under de gjeldende forholdene. De fortjener bedre representanter.