hits

august 2016

De verdi-konservative

Agenda gr inn for forbud mot niqab i offentlige institusjoner. Illustrasjonsfoto: Menahem Kahana/AFP

Tradisjonelt har venstresiden i norsk politikk vrt opptatt av minoritetene som gruppe i debatten om innvandring og integrering. P bekostning av individet. Det n etter hvert noen uker gamle notatet fra den sosialdemokratiske tenketanken Agenda om en bedre integreringspolitikk, brer bud om at det er i ferd med endre seg.   

De norske grunnverdiene er tuftet p menneskerettigheter, respekt for individet og likestilling. Det er ingen politisk uenighet rundt dette, men venstresiden har hatt en tendens til omfavne ulikheter og eksotiske innslag. En utilsiktet konsekvens har vrt at gammeldagse patriarkalske og dogmatiske krefter i alt for stor grad har ftt dominere i parallelle samfunn preget av skam og re. Noe som har medfrt sterke begrensninger p individuelle friheter, og noen ganger med tragisk utfall.

Les ogs: Fugelli: Snillhet p ville veier

Agendas 10 bud for bedre integrering inneholder i og for seg ikke srlig revolusjonerende eller oppsiktsvekkende nytt, men det gir et viktig signal nr sentrum-venstresiden tar til orde for forbud mot niqab i offentlige institusjoner, strengere krav og kt kontroll av religise trossamfunn. Retningslinjer for tiltak mot barnehijab i skoler er et steg i riktig retning.

Det er ogs interessant at Agenda vier s mye oppmerksomhet til verdier. Ordet verdi er brukt hele 62 ganger, og et kapittel har tittelen Felles verdier for alle.

Jeg oppfatter det som en anerkjennelse av at det finnes noen verdier som er viktige i Norge, og som alle uansett bakgrunn m innordne seg etter. Det m ogs innebre at det finnes verdisyn som er uakseptable.

Sosial-kontroll og patriarkalske strukturer som fratar individet muligheten til utvikling og selvstendighet er eksempler p det.

Det kan se ut som den ellers s kollektivistiske venstresiden har begynt se viktigheten av individets rettigheter i et samfunn. De som tidligere har vrt opptatt av minoriteter som grupper, har n begynt snakke om sosial-kontroll og patriarkalske strukturer som fratar individet muligheten til utvikling og selvstendighet. 

Les ogs: Sexovergripere m straffes, ikke ofrene

Som medlem i Hyre oppleves det som et paradoks at det er den relativistiske og naive venstresiden som er i ferd med meisle ut en mer realistisk innvandrings- og integreringspolitikk med fokus p enkeltindividet.

Til og med muslimske talspersoner har uttalt seg til fordel for en strengere kontroll av muslimske menigheter, for forbud mot hijab i barneskolen og forby niqab i offentlige sammenhenger.

I Hyre kan man fortsatt sammenligne barnehijab med hettegenser uten at noen reagerer.

Dersom vi skal ha hp om et framtidig og sammensatt Norge der alle er inkludert og bidrar, m vi begynne formulere noen ideer om hvordan vi skal f det til.

Agendas notat er godt nytt for oss som daglig jobber med innvandring og integrering, en av de viktigste utfordringene i vr tid. Det kunne vrt god Hyre-politikk. Det er p tide at det blir det.

Snillhet p ville veier

Per Fugelli. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Det blir sagt at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Det er et ordtak som renner meg i hu hver gang jeg hrer p Per Fugelli. Hans formaninger om stilltiende akseptere holdninger og handlinger som i bunn og grunn er uakseptable i et pent og liberalt samfunn, skaper ikke mer toleranse. Det bidrar tvert i mot til utmatte toleransen, svekke fellesskapet, og gi grobunn for kt frykt og avsky langs etniske og kulturelle skillelinjer.

Jeg kan likevel p mange mter fle en sympati med Fugelli. Han minner meg til dels om min egen bestefar. En gammel iransk kavalerioffiser, som i sine eldre dager skulle gjre godt igjen for at han engang hadde vrt ung og noe temperamentsfull. Han var snill og overbrende med oss barnebarna. Han var snill, men det var ikke snillhet uten grenser.

Jeg husker spesielt godt de gangene jeg om min noen mneder yngre sskenbarn lagde kaos, for det var det vi gjorde. Vi lp rundt, slss hylte og skrek.  En gang skjt mitt sskenbarn og jeg piler p hverandre med hvert vrt vrt nye lekegevr. Han hadde tlmodig p instruert oss i hvordan vi skulle bruke gevrene. Alt var bra helt til en av oss, mest sannsynlig jeg, skjt en pil p ham og brillene hans falt av. Vi s ikke mye til lekegevrene p en stund.  Hans snillhet tok slutt, og han satte en klar grense.

Snillhet og toleranse er ikke problematisk, det blir problematisk nr man i snillhetens navn ikke er villige til sette grenser. For det er grenser vi mennesker trenger, og det er grenser som er ndvendige dersom et mangfoldig samfunn som Norge skal fungere, og fortsette eksistere.

Nylig sa Fugelli i en offentlig samtale med Kadra Yusuf at det lage uverdige Muhammed-tegninger var bre bensin til blet, og at det var tegneren det var noe galt med nr muslimer reagerte med (ukontrollert) raseri. Det er snu verden p hodet, det er ikke er tegnerens feil dersom noen blir sure, irriterte eller forbanna p grunn av en karikaturtegning av Muhammed. Det er mottakerens ansvar kontrollere sine egne handlinger. Han eller hun m selv srge for holde et kaldt hode og varmt hjerte.

Formaning om snillhet og forstelse m rettes alle i samfunnet. Dersom det skal vre en moralpreken skal den ikke brukes til verne enkelte grupper, den skal omfavne alle. P denne mten stiller man samme kravene til alle.

Til tider kan det virke som man ikke nsker stille like store krav til minoriteten i samfunnet, utenom det som er regulert ved lov. Dette er kontraproduktivt, for det virker som samfunnet ikke har troen p at disse gruppene klarer leve opp til kravene. Dette er gjre minoritetene en bjrnetjeneste.

Fugelli mener s lenge minoritetene forholder seg til de formelle lover og regler burde alt vre greit. Jeg mener han bommer. For en nasjon er det ikke tilstrekkelig at borgerne kun har vilje til forholde seg til de formelle lover og regler. Det viktigste er til tider viljen til forst og aksepterende uskrevne reglene og de kulturelle kodene.

Man kan ogs pst at p grunn av vr manglende forstelse for andre kulturer i kombinasjon med snillhet tillater vi mer enn det som er ndvendig.

Det er for eksempel ikke snilt forsvare barnehijab, uten tenke p barna som utsettes for tvang, og presses til bruke hijab. Det er bde viktig og bra vise omsorg overfor minoriteter, men vi m ikke glemme at individet er den minste minoritet.

Det er heller ikke snilt sitte se p patriarkalske familiestrukturer som undertrykker kvinner. Ikke fordi det er en skreven regel eller lovregulert, men fordi det er den kulturelle kodeksen og den iboende troen om likhet mellom kvinner og menn.

Nr Fugelli (og andre) ikke evner se p innvandrere eller muslimer som annet enn minoriteter, er han med p frata dem retten til vre individer. Vi med innvandrerbakgrunn er ikke en homogen masse som er enige i alt i integreringsrelaterte saker som diskuteres i media. Vi krangler og er uenige oss i mellom om i alt fra Muhammed-karikaturer til barnehijab. Vi tenker ikke likt, vi er ogs individer.

S nr man nsker vre snill med minoriteter, s br man reflektere over hvem man er snill med. Reaksjonre krefter, de moderate eller de progressive.

Som individer tilhrer vi ulike flokker hele tiden. Fugelli plasserer oss i en religis eller kulturell flokk. Som s mange andre gjr vi med innvandrer bakgrunn ogs motstand mot flokkmentaliteten i vre miljer.

Mange kvinner og menn, jenter og gutter nsker frigjre seg fra patriarkatets lenker. De nsker leve frie liv som individer, ikke som medlemmer av en religion eller minoritet. De ville trengt Fugelli som en stemme som taler frihetens sak. Det er ikke grupper, men individer som trenger omsorg og frihet.

Forsker Karen Steener sier flgende om toleranse og verdier:

- Det er f ting som inspirerer til strre toleranse mer enn overfold av felles og forenende verdier, praksiser, ritualer, institusjoner og prosesser.

Dermed kan man pst at det akseptere og fremelske undvendige forskjeller skape strre splittelse og polarisering i samfunnet. Det er denne polarisering vi nsker unng.

Vi m gjennom snillheten ansvarliggjre mennesker, sette krav, veilede og sist men ikke minst ha forventninger. Snillhet handler om ville andre vel, og man vil ikke andre vel ved vre grensels. Snillhet og godhet m ogs ha et rammeverk slik at samfunnet opprettholde en viss homogenitet. Det skal vre aksept for ulikhet, men innenfor rammene som er satt. Dette rammeverket bygger p noen verdier. Disse verdiene nsker vi at nasjonen skal opprettholde og vedlikeholde. Det er disse verdiene som er samfunnslimet som gir oss trygghet og gjr oss pne for ulikhet.

For uten trygghet vil all form for ulikhet true.

Det er snillhet p ville veier nr vi ikke str opp for fellesverdiene i samfunnet. Det er de som er limet som holder oss sammen. Tross ulikhetene.  

Religionskrigen

(FILES) A picture taken on September 21, 2008 shows Iran's elite Revolutionary Guards marching during a military parade in Tehran to commemorate the 28th anniversary of Iran's 1980-1988 war with Iraq. Several senior officers in Iran's elite Revolutionary Guards Corps were killed in an attack on October 18, 2009 in the south-eastern province of Sistan-Baluchestan, Fars news agency reported. AFP PHOTO/BEHROUZ MEHRI
Irans revolusjonsgarde Foto: Behrouz Mehri/AFP

Irans sekteriske retorikk skiller seg ikke mye fra IS propaganda. Srlig ikke nr den er rettet mot sunnimuslimer. Det har frt til at sjia-dominerte Iran har mistet fotfeste hos trofaste stttespillere i Midtsten.  

Etter den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003 reiste den jordanske islamisten Abu Musa Al Zarqawi til landet for slss mot okkupasjonsmakten. Et r senere var han kjent og fryktet som den ubestridte lederen for Al Qaida i Irak (AQI). Det brutale drapet p den amerikanske forretningsmannen Nicolas Berg, var et sjokk for verden og starten p en serie av YouTube-overfrte halshugginger. Zarqawis primre ml var likevel ikke amerikanerne, men drepe flest mulig shiaer for trekke Irak inn i en sekterisk borgerkrig.

Da Zarqawi ble drept av en laserstyrt bombe fra et amerikansk F16-fly i juni i 2006, var allerede den sekteriske konflikten et faktum. I perioder drepte sunnimuslimske opprrere flere shiaer enn amerikanske soldater. Hatet fikk ytterligere nring av det amerikanskstttede nye shia-regimet i Irak, som systematisk diskriminerte sunniene. De hadde nytt betydelig makt og myndighet i rene under Saddam Hussein, men n sto de uten jobber, posisjon og innflytelse. Deres eneste utvei var g i allianse med Zarqawi og hans brutale Al Qaida. Det er grunnlaget for det vi i dag kjenner som IS.

Etter utbruddet av borgerkrigen i Syria og opprettelsen av den Islamske Stat har den sekteriske konflikten spredd seg ytterligere, srlig i Irak og Syria.

IS har som uttalt ml ramme shiaene, som de anser som apostater. Da de inntok den irakiske byen Mosul, skal de ha drept 1700 shiamuslimske krigsfanger fra regjeringshren. Sunniene fikk g fri, mot at de sverget aldri mer krige mot Allahs utvalgte. 

For shiaene finnes kun to valg, enten la seg omvende til den rette tro; sunni-islam, eller f et uhyggelig mte med sverdet. De er med andre ord enda mindre tolerante med shiaene, enn med skalte bokens folk, kristne og jder, som kan slippe unna med betale en ekstra skatt side de er dhimmier (i hvert fall i teorien).

Iran, som er den eneste shia-muslimske staten i verden, har ikke avsttt fra gjre sitt for eskalere de sekteriske motsetningene. Landet som i disse dager str sttt p shiaenes side i Syria og Irak, var ikke like opptatt av shiaenes ve og vel i den frste perioden etter Irak-krigen.  

Etter invasjonen i Irak gikk Iran aktivt inn for destabilisere nabolandet, og pfre amerikanerne mest mulig skade.  Irans mektig revolusjonsgarde (IRGC) opprettholdt hy intensitet p operasjoner inne i Irak. Iranernes budskap til irakerne var enkelt forst; er du med p ta amerikanske liv s stiller IRGC med vpen, trening og penger. IRGC stttet bde sunni- og shia-grupper, og hadde personell p bakken i Irak. Flere av organisasjonens hytstende offiserer i ble enten arrestert eller drept i landet. 

Irans involvering skjt fart etter at borgerkrigen i Syria brt ut. I dag skal IRGC sttte Assad-regimet med rundt 100 000 krigere fra diverse shia-militser. De iranskstttede militsene rekrutterer krigere fra Afghanistan i st, til Libanon i vest.

Det iranske regimet som tidligere har holdt sine militroperasjoner skjult for omverdenen og egen befolkning, har n begynt gjre det motsatte.

Bde Facebook og Twitter er s si forbudt i Iran, men Instagram er populrt. Inntil nylig var dette sosiale mediet en favoritt hos yngre iranere som ville vise frem sine nyopererte neser, motstand mot hijab og ferier til Dubai.

I den siste tiden har ogs det iranske regimet sett nytten av bruke Instagram til propagandaforml. P instagramkontoen defender.martyrs.shrine, som har beskrivelsen informasjonsside for martyrene fra motstandskampen i Syria, legges det ut bilder av falne i strid. De omtales som martyrer for den hellige sak og beskyttere av shiaene. En retorikk som fort kan minne om Iran-Irak krigen. En krig som iranske regimet omtaler som det hellige forsvar.

I iranske medier er det nesten samme stemning rundt de som blir drept i Syria, som da likposene kom hjem fra frontene under Iran-Irak krigen. De blir omtalt som forsvarer av nasjonen og shiaene, og fr automatisk martyrstatus. De er helter i populrkulturen og deres liv blir omgjort til tv-serier.

Retorikken fra Irans side er slende lik den som fres av IS. Iranerne snakker om forsvare den virkelige islam, den islam som Mohammed selv ville ha kriget for. Slikt retorikk legges merke til i en region hvor maktkamp om religion og regionaldominansen gr hnd i hnd.

En konsekvens av Irans involvering i Syria, og retorikken de frer, har medfrt at den tidligere sterke alliansen med den palestinske terrororganisasjonen Hamas har gtt i opplsning. Hamas som er sunni-dominert, har tradisjonelt har vrt mottaker av iranske penger og vpen til kampen mot den felles fienden Israel, men vil ikke lenger ha noe med det iranske regimet gjre. De har til og med pent kritisert det iranske regimets sttte til Assad.

Zarqawis strategi var nre opp under sekterisk konflikt for gjre livet surt for amerikanerne. Den har satt hele regionen i brann. P slagmarkene i Midtsten drepes daglig sivile p grunn religis tilhrighet. Det er ikke en krig mellom nasjoner, men om religion. Mellom muslimer. Shia mot sunni.

Gi Nobels fredspris til det franske folk

En 86 r gammel fransk prest ble tvunget p kne foran alteret sitt i Saint Etienne i Frankrike og fikk halsen sin skret over av jihadister som angivelig handlet p vegne av Den islamske staten (IS). Dette er det seneste brutale terrorangrepet i Frankrike i en lang rekke. I lpet av de siste to rene har det vrt gjennomfrt 11 terrorangrep i Frankrike. Flere hundre er drept og enda flere skadet.

(AP Photo/Francois Mori) Matthieu Alexandre/ AFP / NTB scanpix

Folk spr seg nr dette terrormarerittet skal ta slutt. Noen hpet kanskje det verste var over etter Bataclan, eller med Nice, men grusomhetene vil ingen ende ta.

Franske politikere, intellektuelle, kirkelige ledere, redaktrer og andre meningsbrere maner til ro og besinnelse. Det har de gjort helt siden angrepet mot Charlie Hebdo og en jdisk kosherbutikk i januar i fjor.

Det blir understreket at selv om massakrene begs i islams navn, s er ikke terroristene representative for muslimer og at franskmenn str sammen i kampen mot terror. De maner til de franske grunnverdiene om, Libert, galit, fraternit (frihet, likhet, brorskap). En m beundre den ro og verdighet det franske folk har mtt terroren med.

Dersom franskmenn fortsetter mte eventuelle nye nedslaktinger av franske sivile, og ydmykelser i form av angrep p synagoger og kirker, like fredelig og sivilisert, br det franske folk nomineres til Nobels fredspris for 2016.

En kan bare forestille seg reaksjonene om jder eller europeere hadde begtt massakrer av sivile i for eksempel Kairo, Teheran, Islamabad og Mekka - eller slaktet en imam med kniv inne i en mosk. P steder der karikaturtegninger er nok til hisse opp massene til raseri og vold. Under karikaturstriden i 2006 angrep og brente mobben ned vestlige  ambassader. Religise ledere utstedte fatwaer om hevn og drap. Flere ble drept. I land som Danmark, Norge og Sverige mtte tegnere og redaktrer ha politibeskyttelse dgnet rundt. Den danske tegneren Kurt Westergaard ble utsatt for drapsforsk i sitt eget hjem. Svenske Lars Wilks var mltavle for terroristen Omar El-Hussein i Kbenhavn. Han ble fulgt til graven av 500 sympatisrer, etter ha blitt skutt av politiet.

I det siviliserte Europa skal det heldigvis mye mer til for at raseriet kommer ut av kontroll, men vi muslimske innvandrere m ikke se p den europeiske toleransen som en selvflgelighet. Vi har selv et ansvar for  vise at vi str sammen i kampen mot terror. Da er det ikke nok ta avstand til selve terrorhandlingene, vi m bidra til gjre noe med ideologien og hatet som ligger bak.

Foto: NTB scanpix

Den europeiske toleransen vi ser i dag er blant annet et resultat av Europas oppgjr med den ekstreme nasjonalismen som frte fram til andre verdenskrig. P samme mte m vi muslimer ta et oppgjr med den reaksjonre islamismen som truer bde muslimske samfunn, men ogs alle oss her i Europa.

Franskmenns mte mte harde prvelser og provokasjoner, br st som et eksempel for resten av verden. Dette er ikke feighet, men det viser hvor sttt samfunnets grunnverdier str, og hvor sterk tiltro franskmenn har til disse verdiene.

En tildeling av Nobels fredspris til det franske folk, vil vre en viktig markering av dette. En seier for sivilisasjonen over barbariet. Et eksempel for andre flge.