hits

juli 2017

Barna er de nye terrormålene

I de siste årene har Europa vært preget av systematisk islamistisk motivert vold, også kjent som islamistisk terror. Den Islamske Stat, IS, har vært hovedaktørene bak disse angrepene. Til tross for stadig reduksjon i evne til å koordinere terrorangrep fortsetter den islamistiske terrororganisasjonen å gjennomføre mer eller mindre vellykkede terrorangrep i Europa.

Den intensiverte innsatsen fra europeiske etterretningstjenester har gitt resultater. Kun i  Storbritannia har man avverget 18 planlagte terrorangrep siden 2013, fem av disse har funnet sted siden mars 2017. Tysk etterretning har avverget flere planlagte terrorangrep, det samme gjelder i Belgia. Frankrike har som kjent sine utfordringer, men har tatt kraftige grep.



Det er nå betydelig mer krevende for ekstreme islamister å koordinere og gjennomføre komplekse angrep. Desperasjonen etter å påføre skade ser ut til å være større nå enn tidligere, og enkle midler som kjøretøy og kniver benyttes i stadig større grad. 

Stadig flere amatørmessige og feilslåtte terrorangrep gjennomføres. To slike angrep ble gjennomført for noen uker siden, en i Paris og en i Brussel. I disse angrepene var det kun terroristene som mistet livet. Like fullt har IS hyllet jihadistene som sto bak angrepene. 

I en artikkel i The Wall Street Journal uttalte en terrorekspert "Vi går inni i en ny fase av terror. Det er nå løshunder som opererer, og ikke ensomme ulver". Dette er en meget treffende beskrivelse. Dessverre tror jeg dette er kun en mellomfase, og vi kommer til å oppleve en oppsving i aktivitet i tiden som kommer.  

Med de stadige tapene av terreng blir terror et mye viktigere virkemiddel for IS. De fortsetter å oppfordre til terrorangrep. Desperasjonen kan spores i disse oppfordringene og målene som anbefales. 

I den siste utgaven av IS' propagandatidsskrift, Rumiyah, oppfordres jihadistene til å gjennomføre terrorangrep i det digitale rom. Vestens økonomiske interesser fremmes som et viktig mål. 

«Ikke nøl med å ta de ikke-troendes rikdommer, enten ved bruk av makt, gjennom tyveri eller ved bedrageri»

 



Den islamistiske terrororganisasjonen stopper ikke med denne oppfordringen. Deres  tilhengere oppfordres også å ramme barn og unge. Kidnapping nevnes som en spesifikk handling. 

Det er ikke første gangen IS oppfordrer til målrettede angrep mot barn og ungdommer. 

I den første utgaven av Rumiyah, IS' propagandatidsskrift, anbefalte de å angripe unge voksne.

Den femte utgaven of Rumiyah, utgitt 6. januar 2017, sier følgende:  «en skal ikke sørge over kvinner og barn som er drept i terrorangrep.» Videre sies det « det er intet feil med å drepe barn som er blant menn som rammes av terror.»  

Da gruppen 9. april 2017 påtok seg ansvaret for terrorangrepet mot kopterne i Egypt, hvor 190 ble skadet og drept, uttalte de «De (korsfarerne) skal betale for sine handlinger ved at deres barns blod skal flyte som elver»   

Tidsskriftens 11. utgave, som ble utgitt for noen dager siden, oppfordrer jihadistene til å kidnappe «fiendens» barn. Det er angivelig anvendt et illustrasjonsbilde av et barnekor.  

Enkelte kilder rapporterer uttalelsene/ oppfordringene, i den 11. utgaven av tidsskriften, er blitt fremmet i diverse IS-kanaler. Videre sies det at fatwaen er promotert i sosialemedier og chatte-grupper hvor IS-tilhengere oppholder seg. 

Europa har tidligere opplevd målrettet terror mot barn. 

1. september 2004 angrep tsjetsjenske separatister en skole i Beslan. Rundt 1100 mennesker ble holdt gissel i tre dager, 777 av disse var barn. På den tredje dagen valgte russiske styrker å storme skolen. Utfallet ble blodig. 186 barn mistet livet.

Angrepet i Manchester kan også ses på som et målrettet angrep mot barn og unge. 

Det kan se ut som IS velger å bruke løshundene på vestlige barn og unge, og resultatene kan blir svært kostbare dersom vi ikke er godt nok forberedt og fortsetter den viktig innsatsen med å avdekke planlagte terrorangrep. 

 

Vil du være en feminist?

Politiet var tilstede under Bråvallafestialen.Fire voldtekter ble anmeldt under festivalen Foto: Pontus Lundahl/TT / NTB scanpix

Samtidig som festivalarrrangører må kansellere festivaler på grunn av voldtektsrisikoen, velger andre å skylde på pornobransjen.

I 2012 ble det anmeldt ett tilfelle av voldtekt på Bråvallafestivalen i Sverige. I 2016 ble det anmeldt fem voldtekter i tillegg til en rekke andre seksuelle overgrep. I år er fire voldtekter anmeldt og et tyvetalls andre seksuelle overgrep

Etter årets voldtektsbølge på Bråvallafestivalen valgte arrangøren å informere om at dette er siste året. Bråvalla er for alle praktiske formål historie fra og med neste år. Man kan spørre seg hva som er det bakenforliggende årsaken til disse voldtektene og hvordan de kan løses. 

I 2016 kom det svenske politiet med en banebrytende idé. De ba kvinnelige festivaldeltakere bruke armbånd for å unngå voldtekt. En underlig idé, men det vitner om desperasjonen. I år har vi fått et nytt, men eldre, utspill fra Zozan Inci, leder for den svenske kvinneorganisasjonen ROKS. Inci mener at voldtektene skyldes pornobransjen

Altså er det slik at pornobransjen sprer et kvinnesyn som resulterer i at menn, uavhengig av kulturell bakgrunn, mener at det er greit å voldta kvinner og jenter. 

Faksimile fra Nettavisens gjesteblogg

Dersom man skal følge denne tankerekken så er jeg litt overrasket over at det ikke mange flere voldtekter i vestlige samfunn. Det kan umulig skyldes manglende tilgang til pornofilmer. Det er også underlig at det er menn som står for disse voldtektene, da rundt 30 prosent av pornotitterne i Sverige er kvinner. 

I en artikkel fra 2016 i Huffington Post fremkommer det at de som ser på pornofilmer har større aksept for likestilling. Artikkelen er basert på en undersøkelse gjennomført av General Social Survey, GSS. Undersøkelsen har pågått siden 70-tallet og undersøker holdningene blant amerikanere. Omkring 25.000 menn og kvinner har deltatt i undersøkelsen. Spørsmålene har målt bruken av pornografi og i tillegg til spørsmål om likestilling.

Noe av det mest interessante med denne undersøkelse er menn og kvinners forhold til pornografi og deres holdninger til kvinner.

Lynn Comella ved University Of Nevada, Las Vegas, sier følgende « ideen om at pornografi er iboende negativt for kvinner er gjentatt så ofte, at det nå er et akseptert faktum. Dette datagrunnlaget viser en annen virkelighet og forstyrrer dette narrativet.»   

Enkelte medier valgte å fremme funnene under overskriften «Vil du være en feminist? Se på porno!». Selv om undersøkelsen ikke underbygger denne påstanden, avkrefter den at pornotittere er mer kvinnehatende enn andre samfunnsborgere. 

Vi bor i en underlig verden der presumptivt oppegående mennesker ser de rareste sammenhenger, i stedet for å snakke om de reelle problemstillingene rundt disse voldtektene. 

Som de svenske økonomen og forskeren Tino Sanandaji så pent påpekte det er det kanskje greit at BRÅ (Svenskenes svar på SSB) frigir litt data rundt etnisiteten til gjerningsmenn slik at målrettede tiltak kan iverksettes. 

Fra terror-organisasjon til regional aktør

Medlemmer av Hizbollah utenfor UNFIL-checkpoint i Libanon i 2000. Området har vært okkupert av Istrael i 22 år. Foto: Mahmout Zayat/EPA

Da perserne under Safavid-dynastiet skulle ekspandere rikets innflytelsessfære utover datidens persiske grenser, valgte de å finne naturlige allierte. Dette fant shiaen i Levanten. Safavidene valgte å sende emisærer til Levanten for å knytte kontakt med shiaene som bodde i området. Denne arven ble videreført av de påfølgende persiske monarkene, og resultatet ser man idag. 

I 1982 da en kontigent med ca tusen iranske revolusjonære gardister og noen få religiøse ankom Bekaadalen for å krige mot islams fiender og spre Khomeinis budskap viste de lite om hva denne innsatsen ville resultere i 30 år senere.  

For å etablere Hizbollah ble nettverket som Shahens etterretningstjeneste hadde etablert i Levanten og særlig Sør-Libanon et nyttig verktøy for de ivrige revolusjonsgardistene. På 70-tallet hadde iranske offiserer tjenestegjort i FN-styrken i Sør-Libanon. Brorparten av de som ble sendt til denne tjenesten var etterretningsoffiserer, enten fra de regulære militære styrkene eller fra SAVAK (Irans etterretningstjeneste).  Det må også legges til at mye av den iranske etterretningstjenesten var intakt og klar til å tjene det nye regimet etter revolusjonen i 1979. Mange av de gamle operatørene og offiserene var mer tro mot nasjonen enn ideologien, og dermed ble det å etablere et brohode inn mot de sulteforede gruppene i Sør-Libanon en smal sak.    

De første årene etter etableringen av terrorgruppen brukte det iranske regimet penger, materiell og personell på å gjøre gruppen en kapabel og troverdig motstander mot den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon. Gruppen ble også brukt for å ramme de som støttet Saddam Hussiens Irak under Iran-Irak-krigen. Lite ante det iranske regimet hvilke frukter dette ville bære i fremtiden. I beslutninger som fattes i vår dager kunne  det ikke har vært mer givende.       

De påfølgende to tiår ble brukt til å fortsette opptrening og utrustningen av Hizbollah. Da gruppen ble satt på prøve under krigen mot Israel tidlig på 2000-tallet viste den muskler. Den klarte å gjennomføre vellykkede operasjoner i eget terreng mot IDF (det israelske forsvaret). Kampene ble kjempet hus til hus. Med en effektivitet som langt overgikk det man kunne forvente av en geriljahær med enkle våpen. 

I tillegg til å bli være en væpnet styrke har de også utviklet en sivil organisasjon som bygger skoler, helsestasjoner og mer. Økonomisk selvstendighet har også blitt oppnådd, og deres politikere ble etterhvert valgt inn i til det libanesiske parlamentet. Etter krigen med Israel i 2006 var det defacto Hizbollah som gjenoppbygde deler av Beirut. Noe som ga dem en betydelig goodwill blant innbyggerne i området. 

Årene som har fulgt siden invasjonen av Irak har vært svært så gode for Hizbollah. De kunne omsider tilbakebetale deler av den gjelden de hadde opparbeidet hos sine iranske herrer. Iran som på ingen måte ønsket å kjempe en direkte krig mot USA ved sine egne grenser, var fast bestemt på å binde de amerikanske styrkene til kamper i Irak. Den mest effektive måten å gjøre å dette var å krige mot dem gjennom iransk-trente proxyer. 

Her fikk man en gylden mulighet til å bruke personellet som Iran hadde investert tid og penger i. Hizbollahs personell skulle vise seg å være meget verdifull i opptrening av de irakiske shiaene, og senere de yeminitiske huthiene. Til tross for at den iranske revolusjonsgarden i stor grad behersker arabisk, og har bred erfaring med å omgås arabere, så var bidraget fra libaneserne sårt trengt. Senere skulle de samme Hizbollah-soldatene bidra i kamper i Irak mot IS.

Etter det feilslåtte syriske opprøret mot Assad skulle Hizbollah nok engang bli en verdifull brikke, men denne gangen skulle de få en mye mer dominerende rolle. 

Mens den Islamske stat i stadige høyere tempo erobret syriske og irakiske byer deserterte syriske soldater i like høyt tempo som byene ble erobret. Den syriske hæren som fra før var kjent for å være notorisk korrupte skulle nå faktisk kjempe en krig, som de verken var motivert eller trent til å håndtere. Den syriske hæren gikk raskt i oppløsning. Den iranske revolusjonsgarden som er i lang tid har hatt en doktrine om å bekjempe fienden lengst mulig unna egne grenser kunne ikke sitte å se på en fanatisk og blodtørstig stat som hadde sverget å utrydde shiaene vokse frem. 

Nok engang ble veien til deres allierte i Sør-Libanon kort. 

I starten av krigen i Syria bla Hizbollah-soldatene brukt som en rådgiverstyrke, muligens ikke så ulik de norske styrkene som mentorer for kurdiske Peshmerga og FSA -styrkene. De hadde hovedansvaret for kamp i bebygde strøk, skarpskytter trening og noe eksplosivbruk. 

 Etter 2013 inntok gruppen en større rolle. Syriske offiserer skal ha uttalt at der Hizbollah-soldater er involvert inntar de en ledende rolle og vi bistår med logistikk, noe som også bekreftes av Hizbollah. «Vi gjør størsteparten av arbeidet. Syrerne er en slags GPS, de forteller oss om området, topografien og hvem som bor der.»

I de siste fire årene har Hizbollah vært involvert i flere større operasjon. Blant annet kampene i Al Qusayr i mai 2013, kampene om sør-Syria i 2015, kampene om Zabadani  i2015 og kampene om Palmyra i 2016. Hizbollah står med en kampstyrke på 5000-8000 mann i Syria. Dette er en betydelig styrke for en organisasjon som har en stående styrke på 21.000 mann. 

En syrisk mann gående i restene av det som var byen Qusayr i Homs-provinsen i Syria etter angrep fra luftstyrker i 2013. Foto: Al.Qusayr Media Centre/AFP

Det rapporteres også at det er Hizbollahs geriljasoldater som forhindrer syriske soldater i å plyndre områder de erobrer. I tillegg har den tidligere militsen, nå den regionale brekkstangen, blitt en slags forsvarer av minoritetene i Syria. De forsvarer blant annet de kristne og yezidiene i Syria. 

Hizbollah involverte seg i kampen med stor kampvilje. Geriljaenheten som skulle frigjøre Sør-Libanon fra Israel har i dag blitt en av de mest effektive brikkene i kampen mot den Islamske stat. Det rapporteres fra fronten at det er langt på vei er Hizbollah soldater som kjemper krigen for Assad, og både billedlig og reelt holder syriske soldater og offiserer i hånden så de ikke rømmer fra kampene mot IS. 

Sidene 2015 har gruppen også kjempet skulder ved skulder med russiske styrker, og påvirket Russlands strategiske valg. Samarbeidet med Hizallahs nyervervede alliert er meget verdifull, og gir gruppen helt unik erfaring.

En annen viktig handling er etablering av Hizbollahs ungdomsorganisasjon Mahdi-speiderne i Syria. Organisasjonen brukes som rekrutteringsgrunn (muligens er ett bedre uttrykk innsankingsområde) til organsasjonens reservestyrke.     

Geriljagruppen som skulle skyte raketter fra buskene bruker nå droner til å overvåke mål og utføre presisjonsbombing av mål. Man kan med trygghet si at Hizbollah har tatt et langt steg mot en internasjonal posisjon, som få andre er forunt. 

I etterspillet av Syria er det trolig at Hizbollah får en betydningsfull posisjon, da både Assad, og minoritetene står i en viss gjeld til dem.  

Verdensbanken anslår at gjennoppbyggingskostandene i Syria ville ligge rundt 180 milliarder dollar. Det vil være underlig om Hizbollah ikke får tilgang til en betydelig andel av disse prosjektene. (The Washington Institute's Stein Program on Counterterrorism and Intelligence sier at det vil være underlig om Hizbollah ikke blir en betydelig aktør i gjenoppbygging av Syria).

Dette alene er motivasjon god nok til å få USA til å bli kvitt Assad. I tillegg har Hizbollah etablert tette bånd til shia-militsene i Irak og Huthiene i Yemen. 

USAs stadige forsøk på å begrense Irans og dets proxyers innflytelse i Midtøsten ser ut til å ha feilet miserabelt. Det må være et betydelig nederlag for amerikanske utenrikspolitikk å se en terrororganisasjon spille en så betydelig rolle i en av vår tids viktigste konflikter, og ikke minst få en så betydelige rolle i etterspillet.