hits

mai 2016

De fornrmede

For et r siden ble satiretegneren Atena Farghadani dmt for ha spredt propaganda mot systemet i Iran. Hennes kriminelle handling var at hun hadde tegnet  iranske politikere som apekatter.



I Norge har satiretegneren Thomas Knarvik karikert den svenske politikeren Ali Esbati, med iransk bakgrunn. Esbati ble tegnet som en apekatt, og som et resultat av dette ble Knarvik kastet ut av Facebook. Siden har det rast en debatt om hvorvidt tegningen er rasistisk.

Knarvik tegnet Esbati i kjlvannet av NRKs n etterhvert velkjente reportasje fra Rinkeby.

Esbati, som iflge enkelte, er en tindrende stjerne p venstresidens ellers s mrke himmel kalte reportasjen for rasistisk. Han nyde seg ikke med det, men kalte ogs en norsk minister for rasist.

Disse hersketeknikkene fungerer ganske godt hos vrt broderfolk, og har bidratt til at debatten om innvandring og integrering er meget polarisert. Dette har resultert i store utfordringer for det svenske samfunnet, noe som kom ganske greit frem i NRK-reportasjen.

Knarviks tegning er et svar p Esbatis tiltale. Tegningen har pnet en Pandoras eske. Knarviks forsvarere er mtt med rasismeanklager og et krav om be om unnskyldning. Esbatis beskyttere har ppekt de historiske referansene fra slave- og kolonitiden. Det er mildt sagt ikke srlig relevant. Det er en stygg historie med rasistiske avbildninger av afrikanere som aper i Europa, men Esbati er opprinnelig fra Iran (Persia). Et land som har aldri vrt kolonisert av europeere. Det finnes ikke noe rasistisk tradisjon noe sted i verden for tegne persere som aper.

Selv om en kan f det inntrykket nr en flger med i den norske debatten, s er ikke rasisme utelukkende er et europeisk fenomen. Blant araberne blir perserne kalt for hester og hunder. Perserne som selv omtaler seg som lver og tigre, har ikke mindre nedlatende beskrivelser av sin arabiske naboer.

For perseren Esbati ville det ville vrt mer fornrmende om Knarvik hadde tegnet han som en hund, helst en rkenhund eller en afghansk mynde. Eller enda verre: En norsk skogkatt.

Ingen i Norge reagerte da Finn Graff tegnet Erna Solberg som en grisepurke, eller gjr det nr Carl I. Hagen blir tegnet med grisetryne. Erna Solberg sa flgende etter grisetegningene:

- Jeg er ikke spesielt prippen av meg og har ikke problemer med slike tegninger.

Det hadde jo ikke skadet med en lignende tilnrming fra Esbati og hans forsvarerere.



Det finnes ikke noe rasistisk i en slik avbildning i vr tradisjon. Det gjr det derimot i for eksempel den muslimske verden, der det er vanlig referere til vestlige hvite mennesker som griser. Helst skitne griser. Ogs i karikaturtegninger.

Jder kan bli fremstilt som bde griser og aper. Til og med i koranen.

En ting jeg har tenkt p i lpet av denne debatten er nr man slutter vre offer for sin opprinnelige identitet. Alts nr er man ikke iraner, iraker eller somalier lenger, og begynner vre svensk, norsk eller dansk.

En avbildning av en svensk politiker og riksdagsmann som apekatt, burde jo ikke vre mer krenkende enn en avbildning av en norsk politiker og stortingskvinne som en grisepurke. Rent objektivt sett. 

Kan islam reformeres?

Dette viktige sprsmlet ble debatterte 19. mai p litteraturhuset. Det var Secular forum som arrangerte debatten og hadde invitert fem debattanter. Det var god spredning i religist ststed hos debattantene. Panelet besto av erfarne samfunnsdebattanter som Shakeel Rahman, Bushra Ishaq, Linda Noor, Basim Ghozlan og mindre erfarne debattanter som undertegnede.

Hvorvidt Islam kan og br reformeres er et sentralt sprsml for bde muslimer og ikke-muslimer, og det er liten tvil om at de som satt i panelet var mer eller mindre enig om at islam kan reformeres. Dog var det stor forskjeller i hvordan man skal reformere islam og hva som kan forandres.

For de konservative er islams hellige skrifter uforanderlig og br kun tolkes av de lrde, og profeten er det perfekte eksemplet. Det er her utfordringene oppstr.

blind tro?
Foto: Petr Josek / Reuters / NTB scanpix



 

Det br ikke vre noen tvil om at koranen og hadithene inneholder vers og avsnitt som oppfordrer til vold og antisemittisme. Det br heller ikke vre noen tvil om at profeten var langt fra perfekt, slik som andre mennesker. 

For mange, om ikke alle, konservative muslimer er de overnevnte utsagnene uakseptable og smertefulle. De mener at profeten var et perfekt menneske og at islam er langt p vei fredens religion. Men i dialog med de konservative muslimene kommer det frem noe interessant. Veldig ofte er deres standpunkt et resultat av til dels selektive tolkning av islams hellige tekster og tolkninger av disse.

Det er muligens uproblematisk at man har disse synspunktene, men br man ikke innse og innrmme at det finnes negative sider ved religionen islam? Br man ikke erkjenne at Muhammed og hans flgesvenner begikk brutaliteter og oppfordret til vold?  

Det er nok av vers og avsnitt i koranen som oppfordrer til vold. Men de konservative som satt i panelet var ganske s klare p at dette ikke er sant, og at noe av dette er et resultat av en global konspirasjon for sverte islam og muslimer.

Slike konspirasjonsteorier er svrt skadelige og medfrer at diskusjonen om islam og muslimer ender opp med en diskusjon om skyldfordeling for muslimers elendighet. 

Ved ha et nyansert forhold til religion viser man evne til tenke kritisk, og gjennom egne personlige tolkninger komme frem til hva man kan akseptere og hva man skal forkaste. Ved gjre dette vil det ogs vre lettere for muslimene tilpasse seg det samfunnet de bor i.

Det er nettopp dette jeg var opptatt av i grsdagens debatt p litteraturhuset. Konservative muslimer referer altfor ofte til en eller annen lrd for f en godkjenning eller aksept. Dette medfrer at moskeer, med tvilsomme hensikter, fr alt for stor makt over massene. Vi har sett flere eksempler p dette her i Norge, og en rapport fra Storbritannia viser at det er imamene som stor bak radikaliseringen som finner sted i de britiske fengslene.

Som sagt er ikke en personlig tolkning av islams hellige skrifter synonymt med at man blir ateist eller hater islam, men det er synonymt med f innsikt i bde de negative og de positive sidene ved ens religion.  Slik at overraskelsen blir noe mindre nr islam kritiseres.      

Den strste reformen islam trenger er at muslimer tar makta fra imamer, mullaer og muftier, og begynner tolke islam til sitt eget bruk og innrmmer de negative sidene ved islam.
 

Kan islam reformeres?

Dette viktige sprsmlet ble debatterte 19. mai p litteraturhuset. Det var Secular forum som arrangerte debatten og hadde invitert fem debattanter. Det var god spredning i religist ststed hos debattantene. Panelet besto av erfarne samfunnsdebattanter som Shakeel Rahman, Bushra Ishaq, Linda Noor, Basim Ghozlan og mindre erfarne debattanter som undertegnede.

Hvorvidt Islam kan og br reformeres er et sentralt sprsml for bde muslimer og ikke-muslimer, og det er liten tvil om at de som satt i panelet var mer eller mindre enig om at islam kan reformeres. Dog var det stor forskjeller i hvordan man skal reformere islam og hva som kan forandres.

For de konservative er islams hellige skrifter uforanderlig og br kun tolkes av de lrde, og profeten er det perfekte eksemplet. Det er her utfordringene oppstr.

blind tro?
Foto: Petr Josek / Reuters / NTB scanpix



 

Det br ikke vre noen tvil om at koranen og hadithene inneholder vers og avsnitt som oppfordrer til vold og antisemittisme. Det br heller ikke vre noen tvil om at profeten var langt fra perfekt, slik som andre mennesker. 

For mange, om ikke alle, konservative muslimer er de overnevnte utsagnene uakseptable og smertefulle. De mener at profeten var et perfekt menneske og at islam er langt p vei fredens religion. Men i dialog med de konservative muslimene kommer det frem noe interessant. Veldig ofte er deres standpunkt et resultat av til dels selektive tolkning av islams hellige tekster og tolkninger av disse.

Det er muligens uproblematisk at man har disse synspunktene, men br man ikke innse og innrmme at det finnes negative sider ved religionen islam? Br man ikke erkjenne at Muhammed og hans flgesvenner begikk brutaliteter og oppfordret til vold?  

Det er nok av vers og avsnitt i koranen som oppfordrer til vold. Men de konservative som satt i panelet var ganske s klare p at dette ikke er sant, og at noe av dette er et resultat av en global konspirasjon for sverte islam og muslimer.

Slike konspirasjonsteorier er svrt skadelige og medfrer at diskusjonen om islam og muslimer ender opp med en diskusjon om skyldfordeling for muslimers elendighet. 

Ved ha et nyansert forhold til religion viser man evne til tenke kritisk, og gjennom egne personlige tolkninger komme frem til hva man kan akseptere og hva man skal forkaste. Ved gjre dette vil det ogs vre lettere for muslimene tilpasse seg det samfunnet de bor i.

Det er nettopp dette jeg var opptatt av i grsdagens debatt p litteraturhuset. Konservative muslimer referer altfor ofte til en eller annen lrd for f en godkjenning eller aksept. Dette medfrer at moskeer, med tvilsomme hensikter, fr alt for stor makt over massene. Vi har sett flere eksempler p dette her i Norge, og en rapport fra Storbritannia viser at det er imamene som stor bak radikaliseringen som finner sted i de britiske fengslene.

Som sagt er ikke en personlig tolkning av islams hellige skrifter synonymt med at man blir ateist eller hater islam, men det er synonymt med f innsikt i bde de negative og de positive sidene ved ens religion.  Slik at overraskelsen blir noe mindre nr islam kritiseres.      

Den strste reformen islam trenger er at muslimer tar makta fra imamer, mullaer og muftier, og begynner tolke islam til sitt eget bruk og innrmmer de negative sidene ved islam.
 

 

Svenske tilstander?

Etter NRK-reportasjen fra bydelene Husby og Rinkeby i Sverige der reporterne ble truet bort fra bydelene, er det betimelig sprre seg om slike utenforskapsomrder kan bli en realitet ogs i Norge. 

Segregeringen i Sverige skyldes ikke bare at minoriteter bor atskilt mange steder, men frst og fremst at integreringen gr drlig. 
Statistikk fra Finanspolitiska rdet (det statelige organet som vurderer den svenske statens finanspolitikk) viser at det er et 24 prosents gap i sysselsetting mellom svensker og ikke-europeiske innvandrere. Det som gjr dette enda mer bekymringsverdig er at grafen viser at det er en negativ trend. Med lengre botid blir flere grupper bedre integrerte, men kommer aldri i nrheten av majoritetssamfunnet nr det gjelder sysselsettingsgraden. Selv om Sverige brukes som et skrekkeksempel, er ikke situasjonen stort bedre i land som eksempelvis Tyskland, Storbritannia og Norge hva integreringen angr. Men vi har ikke omrder der politiet har mistet kontroll. I Sverige har de hele 55 slike omrder, av noen kalt no go-soner. 




I sin nye bok Innvandrings realisme, politiske muligheter i folkevandringens tid vier Sylo Taraku et helt kapittel til integreringsfiaskoet i Sverige. Fordi de ikke har hatt pen debatt rundt innvandring og integrering, har den negative utviklingen gtt sin gang uten ndvendige grep fra politisk hold. De som har forskt peke p problemene har blitt mtt med moraliserende angrep. En smak p debatten i Sverige er fikk vi da den svenske politikeren Ali Esbati fra Vnsterpartiet gikk til verbalt angrep p de som stilte kritiske sprsml rundt hendelsene i Rinkeby i etterkant av NRKs besk i bydelen. 

At det svenske politiet selv skriver i sine rapporter at de har mistet grepet om s mange som 55 omrder i Sverige er alvorlig. Men svenske medier formidler ikke alvoret i situasjonen slik de burde. Noen svensker sier at de fler seg bedre informerte om svenske forhold fra norske medier enn fra svenske medier. 



 


Det at utviklingen i Norge ikke har gtt s langt, betyr ikke at alt er rosenrdt her. Vi har ikke kriminalitetsproblemer som i Sverige, men boligsegregering er en trend ogs i Norge. Det har ogs vist seg at ekstrem sosialkontroll er et problem i innvandringstette omrder som Furuset og Grnland. 

Nr minoriteter bosetter seg mer konsentrert i innvandringstette omrder skaper dette utfordringer ogs for interaksjonen med majoritetsbefolkningen. Det blir frre mteplasser og vanskeligere bygge nettverk som er srt trengt for f en forstelse for samfunnsverdier og for f jobber.

En bedre boligpolitikk er viktig for forebygge segregering, men boligpolitikk alene hjelper ikke. Minoriteter sker seg sammen i visse omrder og nordmenn velger flytte ut nr innvandringsandelen begynner bli stor.

Staten kan ikke tvinge folk til leve sammen, men vi kan legge forholdene bedre for det gjennom bedre integreringspolitikk. En politikk som ikke bare fokuserer p rettigheter, men ogs plikter.

Vi som har innvandret til Norge har et ansvar for bli bidragsytere og delta i samfunnet. Lre sprket, gjre det ytterste for finne seg jobb, sende barna p aktiviteter, delta p foreldremter, dugnad osv.

Regjeringen har kommet med en ny Stortingsmelding med hele 69 integreringstiltak. Det er bra, men uten sterk egeninnsats lykkes man ikke med integreringen. Utvikling av ghetoer gir vre barn et mye drligere utgangspunkt til klare seg enn hva majoritetsbarn fr. Derfor har ogs vi med innvandringsbakgrunn et stort ansvar for unng marginaliseringen og utenforskapet som vi ser i Sverige. 

Du kan lese mer om temaet i Sylo Tarakus blogginnlegg.