hits

mars 2017

Ulveflokken



Ikke så lang tid etter at en del uskyldige forbipasserende ble meid ned og en ubevæpned politimann ble stukket ned i terrorhandlingen i London snakket ekspertene om at det var en "ensom ulv" som stro bak angrepet. Disse uttalelsene gjentas etter samtlige av de siste terrorhandlingene i Europa.
 
Hittil er sju stykker arrestert i etterkant av angrepet i London, hvor fire mennesker mistet livet, og over 40 stykker ble skadet. En kan stille spørsmål om vi i det hele tatt har lært noe av terrorhandlingene de siste årene. Når eksperter peker på den ensomme ulven gir de et falskt inntrykk av at dette terrorisme er så tilfeldig i sin natur at den ikke kan stoppes.
 
All empiri tilsier at det er sjeldent såkalte ensomme ulver som står bak disse angrepene. Den norske terroristen Anders Breivik er unntaket, ikke regelen.


Det er noen typiske fellestrekk ved ensomme angripere, de er som regel menn, de har ofte mer enn videregåendeutdanning, og de har opplevd en nylig radikal negativ endring i livet. IS´ propaganda retter seg kynisk mot unge muslimske menn som opplever seg som mislykket, og anser seg selv en skam for familien. Martyrdom og direkte adgang til paradis kan være et forlokkende alternativ til et mislykket liv. I tillegg til gjenopprettet ære og en større pengeoverføring til familien. Selvradikalisering gjennom sosiale medier og i online-diskusjoner er et velkjent fenomen. Det er også kjent at de fleste såkalte "ensomme ulver" radikaliseres gjennom sine nettverk. 


IS gir bevisst avkall på kommando og kontroll, og lar i stor grad "rekruttene" selv finne ut av hvordan et angrep kunne gjennomføres på egenhånd. Det gjør dem vanskeligere å oppspore, og stanse. Dette er en bevisst strategi.
 
Disse "ensomme ulvene", er derfor alt annet enn "ensomme". Selv om eksperter, media, myndigheter bruker begrepet. De er i høyeste grad en del av et nettverk, selv om de ikke har hatt direkte kontakt, eller har fått terroropplæring i en avsides dal i Afghanistan eller i en tunnel i Syria. De rekrutterer ofte også selv inn familiemedlemmer og andre likesinnede som medhjelpere. En annen rekrutteringskanal er via nettet, eller en radikal imam. 
 



Hvorfor peker da stadig "ekspertene" på den "ensomme ulven" etter nye islamistisk motiverte terrorangrep, når erfaringen er at det stort sett alltid vil vise seg at de neppe er alene? 

Jeg mistenker at det er et sterkt element av ønsketenkning. Det vil alltid være lettere å beskrive et angrep som ikke kan stoppes. Vi ønsker ikke å ta realitetene inn over oss.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, har et poeng når han i et intervju med DN etter terrorangrepene i Paris i fjor sier at vi trenger en mentalitetsforandring i Vesten om vi skal ha noen mulighet til å håndtere utfordringene vi står overfor. 

Vi "må begynne å diskutere hva som egentlig foregår "ikke hvordan vi skulle ønske ting var."

Terror også i multi-kulturalismens hovedstad

A man is treated by emergency services as police look on at the scene outside the Houses of Parliament London, Wednesday, March 22, 2017. London police say they are treating a gun and knife incident at Britain's Parliament
Foto: Stefan Rousseau/AP

Terroren har rammet i Storbritannias multikulturelle hovedstad, London. Den antatte terroristen har bånd til ekstrem islamisme. Da Frankrike ble rammet av islamsk terror i fjor, gikk mange langt i å forklare det med den franske ?ekstrem sekularismen?.  

Storbritannia har derimot sverget til multikulturalismen i mange tiår. Alle kulturer og religioner har fått fri utfoldelse, det har blitt slått hardt ned på det meste som kan uttrykke noe negativt rundt migrasjon og integrering.

I en artikkel fra 2016 skriver avisen The Times at statsansatte imamer ved fengslene i lang tid har radikalisert innsatte, men ingen turte å ta tak i saken i redsel for å tråkke andre på tærne. Videre skrives at imamen oppfordret innsatte til å samle inn penger til islamistiske organisasjoner, uten at noen tok tak i dette.
 
En rapport hadde konkludert med at imamene som jobbet ved britiske fengsler ikke var i stand til å ta tak radikaliserings problemet, oftest fordi de manglet viljen til å ta tak i saken. Videre ble det avdekt at Deobandiene retningen innen islam var overrepresentert blant imamene. Dette er en konservativ og anti-britisk retning innen islam.
 
Totalt er 80 prosent av alle imamer som er trent i Storbritannia utdannet ved en av Deobandi-skolene, ca 70 prosent av imamene som jobbet ved fengslede tilhørte Deobandi-retningen.
 
Det faktiske forhold at ingen tok tak i dette problemet på mange tiår sier litt om unnfallenhet, og problemene som ligger til grunn når Europa skal kontre terrorproblemet.

Det er heller ikke så mye til hjelp å stadighet sammenligner terror med trafikkulykker. Riktignok har en del av terrorhandlingene den siste perioden blitt utført med kjøretøy, men jeg kan ennå ikke si at jeg har hørt om vanlige sjåførene som har forårsaket bilulykker for å skape politisk forandring i samfunnet.  

Før terrorangrepet rammet London den 22. mars ble det innført et forbud mot bærbare PCer på alle som skal fly til Storbritannia fra Midtøsten og Nord-Afrika. Bakgrunnen for dette forbudet er at britiske myndigheter fryktet bærbare PCer skal brukes til å skjule en bombe. 

I samme artikkel skrives det vil være en tabbe å tro at Al Qaida har forsvunnet. Organisasjonene er høyst aktiv fra sine skjule steder i Pakistan og Yemen. 

En ting er garantert dette er vil ikke den siste terrorhandlingen som rammer Europa. En annen ting som er helt sikkert er at terror skyldes ikke utelukkende sekularismen, arbeidsledighet, manglende tilhørighet og sosioøkonomiske forhold. 

Vår eneste løsningen er å ta ekstremeholdninger på alvor. For å forebygge terror, må vi motvirke utbredelsen av ekstreme islamistiske holdninger. For terrortrusselen kan bli større jo flere ekstreme miljøer det er å rekruttere fra.


Terrorhandlinger er der  ekstremisme ender, og ikke der den starter.

 

I toleransens navn

Denne uken har vi fått vite at Forsvaret har innsatt sin første feltimam. En historisk begivenhet ifølge feltprost og brigader Alf Petter Hagesæther som har vært en pådriver for ordningen.

Ville feltprosten vært like begeistret for å innsette en feltprest med et gammeltestamentlig syn på kvinner og likestilling? Hadde Forsvaret i det hele tatt vurdert å innsette en prest med slike holdninger? Neppe.

En feltimam med kvinnediskriminerende holdninger er derimot helt innenfor.

Forsvarets første feltimam, major Najeeb ur Rehman Naz, har bakgrunn fra World Islamic Mission, og har vært aktiv på deres hjemmeside.Der kan man lese mye om hva han mener om for eksempel kvinner, likestilling og tvangsekteskap.

Major Naz, som nå skal jobbe i et av Norges mest mannsdominerte miljøer. skriver blant annet at "Islams generelle holdning om sammenblanding av kvinner og menn er at det frarådes. Men det finnes unntak etter behov og omstendigheter". Det er altså ikke absolutt. Dersom det foreligger et spesielt behov eller om omstendighetene skulle være slik, kan altså kvinner  gå ut og gjøre ting på egenhånd. De kan også jobbe i omsorgsyrker som sykepleiere, hjelpepleiere og leger.

Hva den nye feltimamen mener om kjønnsnøytral verneplikt, om soldater av begge kjønn som bor på fellesrom, eller om felthygiene og deling av telt på øvelse, står det ikke noe om.

Det vi får vite er at det er ?haram? for kvinner å klippe håret. De skal jo ikke ligne på menn.  I rettferdighetens navn, skal det nevnes at han heller ikke her er helt bombastisk: "Det forblir (uomtvistelig) en feminin frisyre (og ikke etterlikner menn) - Det kuttes ikke overdrevent og unødvendig - Det kuttes ikke bevisst for å etterlikne verdslige moter og trender".

Feltimamen er altså ikke helt fremmed for fordelene ved et vestlige levesett, så lenge du fortsatt ser ut som ei dame.  

Når han derimot råder en kvinne som lever i tvangsekteskap og spør om skilsmisse, er han mindre imøtekommende:

"Men, når du en gang har akseptert dette ekteskapet ved å inngå pakten, uansett ved tvang eller med vilje, så er du forpliktet, i lik linje med mannen din, til å respektere ekteskapets plikter og ansvar."

1. "Det beste ifølge islam er at du prøver å leve sammen med mannen din. Du må gi ham den respekt og kjærlighet han fortjener som din ektefelle." Rådet begrunnes med flere sitater fra Koranen.

2. "Men om dette ikke lar seg gjøre, selv etter at dere har vært gift i mange år, og du ikke klarer å holde deg til de grensene sharia har fastsatt, så er det bedre for deg å søke om skillsmisse."

Det beste er å forbli gift selv om du ikke vil det selv og er tvangsgift. Lid i stillhet som det heter i Forsvaret.

Det er en del problemer med å gi religiøs definisjonsmakt til en slik person, men det som er mest urovekkende er at man ikke krever mer.

Det virker nesten som holdningen er at det er greit at muslimske religiøse ledere kan ha slike holdninger. "De er jo tross alt muslimer, og vi kan ikke forvente annet".

Hvorfor forventer vi ikke mer av norske muslimer. Hvorfor aksepterer vi at personer med slike holdninger får stillinger?

Er muslimer så håpløse og lite tilpasningsdyktige at vi må akseptere utdaterte holdninger og krenkende tankesett?

Man gjøre mye rart i toleransens navn.