hits

mars 2016

Villedende imamer

I det siste har det vrt mye snakk om imamer. Det startet med et oppslag i Dansk TV2 i februar, der en imam i rhus anbefaler pisking og steining i sin undervisning.

I etterkant av terrorhandlingene i Belgia og Pakistan har de muslimske ledernes taushet vrt redvende.

Siste nytt fra imam-fronten her hjemme, er at Nehmat Ali Shah, Imamen ved Central Jamaat Grnland, har reist til Pakistan for delta i en stttemarkering for Mumtaz Qadri.

Den 4. januar i 2011 hevet Qadri sitt automatvpen mot den liberale guvernren i Punjab-provinsen, Salman Taseer, og skjt ham til dde med 28 skudd. Drapet skjedde midt p lyse dagen p Kosharmarkedet i Islamabad.

Qadri var elitesoldat og tilhrte Taseers livvaktstyrke. Taseer, som var drapstruet etter ha kritisert Pakistans kontroversielle blasfemilover og ddsdommen over den kristne kvinnen Aasiya Noreen (Asia Bibi). Hun er dmt til dden for blasfemi etter en krangel om en kopp vann hun urettmessig skal ha drukket av i 2009. Koppen var forbeholdt muslimer.

Qadri ble idmt ddsstraff for drapet p Taseer i slutten av 2011. Straffen ble eksekvert ved hengning tidlig om morgenen den 29. februar i r.

For mange pakistanere er likevel Qadri i en helt. Denne helten ble motivert til gjennomfre dette drapet av en imam. Taseer var en kjetter som selv hadde gjort seg skyldig i blasfemi. En ddssynd blant fanatiske muslimer.

Imamen ved Central Jamaat p Grnland, Nehmat Ali Shah, er heller ikke alene om sin sttte til drapsmannen blant religise ledere med pakistansk bakgrunn i Europa. En av hans kolleger i Skottland har gjort det samme.  

En imam i Bradford postet en sttteerklring til Qadri p sin Facebookside. Den fikk mer enn 4400 likes, og delt mer enn 750 ganger. Han har 150.000 flgere p Facebook, og er nrmest betrakte som en rockestjerne for muslimsk ungdom i Storbritannia.

Det sies at en imam ved en av de strste moskeene i Belgia nektet be for ofrene etter terrorangrepene i Brussel. Hans begrunnet dette med at det ikke er tillatt be for andre enn muslimer. Jeg som trodde profeten hadde sagt at alle mennesker er like mye verdt, den gang ei. 

Det er et lyspunkt at stadig flere muslimer tar til orde for st opp mot imamene, men de forkastelige holdningene kommer ikke ut av lse luften. Det kan se ut som disse ekstreme holdningene hos imamene er noks utbredt.  

Iflge en rapport fra Landinfo fra 2013 om pakistanske og muslimske menigheter i Norge, er det menighetene som selv velger ut sine imamer. I enkelte tilfeller etter ansettelsesintervjuer. I en slik prosess br det vre mulig avdekke bde imamens teologiske og politiske ststed.

Det stilles i utgangspunktet ingen krav til utdanning for bli imam, det er tilstrekkelig at man kan lese koranen og lede bnn.

Det innebrer at imamenes kunnskapsniv er hyst varierende, og at det er grunn til vre kritisk til deres status som lrde i religise sprsml. Samtidig er det ingen tvil om at imamene blir lyttet til og at deres ord har stor betydning. De kan ha en avgjrende rolle i bidra til god integrering, eller til at parallellsamfunn oppstr. 

Det m ogs nevnes av Central Jamaat p Grnland mottok 3 millioner i statssttte i 2015. I tillegg har norske politikere, alt fra byrdsmedlemmer til statsrder har vrt i kontakt med denne imamen og gjennom sin kontakt med ham styrket hans posisjon i minoritetsmiljene. 

Vi br vurdere imamutdanning i Norge, men det haster mer er gi klar beskjed til moskestyrene om rydde opp. Om de ikke er villige til det, m staten foreta en gjennomgang av sttteordningene. Vre politiske ledere og medier har et ansvar for fremme de gode forbildene. 

Det er ikke statens oppgave finansiere og sttte ekstreme holdninger. Nok er nok.

Vi har tillatt fanatisme

Nok en gang er Europa utsatt for terror. Denne gangen er det offentligtransport som er mlet. Det hersker ingen tvil om at terroristene nsker ramme flest mulig, ei heller at hensikten er spre frykt blant europeiske borgere.  

Det er liten tvil om at det er islamske religise fanatikere som str bak disse handlingene. Det vil dermed vre lite klokt ignorere dette, men det vil ogs vre lite hensiktsmessig generalisere.  Alle muslimer er ikke terrorister, men det er klart at fanatiske muslimer finner mye motivasjon til utve vold i sin tolking av islam.

S langt har europeiske stater og Europas innbyggere hndtert denne hatefulle og ddelige volden p en sivilisert mte. De religise fanatikerne har ikke klart fremprovosere represalier, og vr frihet har heller ikke blitt innskrenket som et resultat av volden. Vi har med andre ord latt vre demokratiske verdier g foran hat og vold.  Det er nettopp vre demokratiske verdier som truer terroristenes verdenssyn og deres maktposisjon, dermed er det nettopp disse prinsippene fanatiske terroristene vil til livs. Gjennom drepe uskyldige mennesker og skape kaos vil de at vi skal kreve mer sikkerhet p bekostning av grunnleggende friheter.

Samtidig som vi kjemper for opprettholde de demokratiske verdiene m vi ikke bagatellisere og bortforklare utfordringene. Det er p tide innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk er noe av rsakene til den terror vi bevitner i hjertet av Europa. Gjennom likestille alle verdier har vi tillatt det meste, og dermed gitt gode betingelser for utvikling av parallellsamfunn. I disse parallellsamfunnene har fanatisme ftt gode vekstvilkr, godt ledet av enkeltindivider som representerer makt og myndighet.

For lse denne floken av terror og fanatisme m vi klare ha to tanker i hodet samtidig. P den ene siden m vi opprettholde de demokratiske verdier slik som frihet og likestilling. Samtidig m vi ogs erkjenne at for opprettholde disse verdiene m vi identifiser og bekjempe individer og grupper som vil rasere disse verdiene. Et av de frste stegene p denne veien er godt integreringsarbeid hvor vi er krystallklare p vre verdier og hvor vi utfordrer de verdiene som bryter med disse. Vi kan ikke la enkelte benytte den friheten de fr i store deler av Europa til forske drepe friheten. Frihet kommer med ansvar, og ansvaret handler ogs om si at enkelte holdninger og verdier ikke er aksepterte. Vi m trre si hva som gjelder uten mtte unnskylde oss fordi enkelte opplever at vre verdier krenker deres udemokratiske religionspraksis.

Islam og homofili

For kun kort tid tilbake gikk Rana ut og ville reformere islam, han ville ta tilbake konservativ islam i en norsk drakt. Utfra Dagbladets reportasje, som sto for litt ove ren uke sider, kan det se ut som reformlysten er noe dalende. Rana sier at dersom homoseksuelle handlinger tillates vil islam g tapt. Ranas utsagn tegner et bilde av en heller skjr religion.

Islam tillater ikke homofili, dette er p lik linje med kristendommen. Bakgrunnen er den samme historien om Sodom og hvordan menn som utviser lyster for andre menn fr oppleve herrens vrede.  Noe som kan fremst litt underlig i denne sammenheng er koranens beskrivelse av paradis. Blant annet beskrives paradis som et sted hvor unge gutter sirkulerer rundt, guttene sammenlignes med perler. Jeg er litt usikker p hvilken funksjon disse unge gutten skal ha, men de var neppe der kun for bre vann og frukt. 

Det er ogs en del historiske faktorer som peker p at homofili var langt mer akseptert tidlig i islams historie enn det er idag. Blant annet var flere av kalifene homofile. Kalif Al Amin av Baghdad, snnen av Harun al Rashid - hovedpersonen i Tusen og en natt - var pen om sin homofilelegning. Al Amin hadde til og med sitt eget harem, selvflgelig fylt med menn og gutter.

Det var heller ikke mangel p poeter og lrde som var homofile. Den mest kjente av disse er Abu Nuwas. Han skrev poesi om homoseksualitet og var pen om sin legning. Abu Nuwas hadde stor pvirkning p poeter som Khayyam og Hafez. Abu Nuwas ble etter hvert fengslet for sin konstante latterliggjring av rkenaraberne og deres levesett.



Homofili er heller ikke et fremmed tema i den muslimske verden i vr tid. I muslimske land som Afghanistan har gifte menn mannlige elskere. I andre land som Jordan og Tyrkia er homoseksualitet avkriminalisert, dette skjedde allerede p midten av 1800-tallet.  Homofile par som bor i Tyrkia forteller at de opplever homoseksualitet som mer eller mindre akseptert i landet.

Selv om homofili tilsynelatende har en lang historie i den muslimske verden, og praktiseres i den muslimske verden i dag vil alts muslimske talspersoner Norge ikke pne opp for dette.

Islam beskrives som en raus og sterk religion, men den faller tydeligvis fra hverandre dersom noe annet enn heteroseksulle handlinger tillates. Om disse talspersonene ikke innser det selv, s m jeg ppeke at deres tilnrming presenterer en heller skjr religion.  En religion hvis svakheter er s store at dersom den gir mennesker like rettigheter og muligheter uavhengig av deres legning, s vil religionen smuldre opp og forsvinne.

Det som ikke gjre dette mindre underlig er at det er de samme talspersonene som vil reformere og ta islam tilbake. Hvordan skal man reformere en religion nr man ikke er villig til innse religionens begrensninger, feil og mangler? Det er jo ikke slik at det tillate homofile vil rokke ved grunnpilarene i Islam, det vil jo heller ikke forandre muslimer nevnverdig. Homofile muslimer har eksister og vil fortsette eksitere, uavhengig av hva som str i koranens gamle testament eller de skalte hadithene. Det kan derfor kanskje vre like greit akseptere de skalte "homoseksuelle handlinger" frst som sist.
Men det kan jo hende jeg tar feil, ettersom jeg faktisk hndhilser p kvinner. Det finnes jo dem som mener at dette ogs er haram. 

Vold i minoritets-familier

Lrdag 5 mars skrev Aftenposten at ni av 10 som er dmt for vold mot barn, har innvandrerbakgrunn. Det fremkommer av en gjennomgang av dommer i Oslo tingrett de tre siste rene. Funnet er dessverre ikke overraskende.

Reportasjen i Aftenposten tegner et realistisk bilde av virkeligheten alt for mange barn med minoritetsbakgrunn vokser opp med i Norge, men det finnes lite forskning p omrdet.

Det ble utgitt en rapport i 2009 som viser at 2,6 ganger s mange barn med minoritetsbakgrunn, som etnisk norske barn, er plassert utenfor hjemmet. Barn med landbakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia er srlig overrepresentert.

I 2013 publiserte Silje Berggrav en forskningsrapport for Redd Barna med tittelen, Tler noen barn mer juling? En kartlegging av hjelpeapparatets hndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier?. Der sier Svein Mossige, tidligere forsker ved NOVA, at Det er lite frie midler, mye er kanalisert gjennom forskningsprogrammer der temaene i stor grad er gitt. Det ligger usagte fringer om at man skal vre forsiktig med forske p tema der man kan finne noe som kan virke negativt for enkelte grupper.

Dette forklarer bakgrunnen for den mangelfulle forskningen; redselen for stigmatisere gr foran barnets beste.

I Redd Barnas rapport fremgr det at det er liten tvil om at minoritetsbarn er mer utsatt for vold, at minoritetsbakgrunnen er hovedrsaken til volden, og at det finnes en vegring i offentlig forvaltning mot ta tak i sakene.

I lys av det blir ekspertenes bortforklaringer av Aftenpostens funn underlige, men ikke overraskende.

I akademia er det en gjennomgende trend at andre allmenngyldige forklaringer, som fattigdom eller andre sosiokonomiske forhold, gis en mye hyere forklaringsverdi enn kultur for hvorfor minoriteter er overrepresentert i disse sakene.

Det er ikke hensiktsmessig, vi m begynne innrmme at oppdragervold er mer internalisert i enkelte minoritetskulturer. Synet p barn og barneoppdragelse er ulikt det vi i Skandinavia er vant til.

Vi har gjennom lovgivning og opplysning blitt oppmerksomme p hvordan vold kan gi langvarige negative konsekvenser for barns utvikling.

Derfor har vi ogs justert vrt syn og vr praksis angende oppdragelse. I andre kulturer er det fremdeles slik at man verdsetter lydige, respektfulle, og lojale barn. Det oppnr man gjennom skalt "oppdragervold": Holdningen er at dette er til det beste for barnet.

Vi opplever en stadig strre innvandring fra land der oppdragervold er vanlig, dermed blir utfordringene strre. Dette er ikke holdninger som p magisk vis forsvinner nr familiene ankommer norsk jord.

Faktum er at mange barn kan fortelle at volden eskalerte etter de kom til Norge.

Her har forskerne en oppgave i avdekke om  arbeidslshet kan fre til kning i voldsbruk fra foreldrenes side, eller om det er andre forhold som spiller inn. Ved forske mer p disse problemstillingene vil vi f mer kunnskap, og bare med mer kunnskap kan vi komme frem til tiltak som kan redusere problemet. 

Vi kan ikke vre redde for underske og forske p et felt fordi vi tenker at vi kanskje vil finne noe ubehagelig. Spesielt ikke nr tallene som skriker mot oss er s penbare. Utfordringer med vold mot barn i visse minoritetsmiljer m opp og frem i lyset. Kun snn taler vi barnas sak, og viser at vi ikke aksepterer en slik praksis.