hits

februar 2018

Et spill for galleriet

Oslo 20160301.Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre etter møtet der de parlamentariske lederne der de diskuterte innstramninsgforslagene i asylpolitikken med statsministeren og integreringsministeren.. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre: Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Der hvor regjeringsplattformen er klar på en streng innvandringspolitikk som kan ytterligere strammes inn ved behov, fortsetter Arbeiderpartiet med sin noe tomme, men høylytte retorikk. Det er også tydelig at deres nye talsperson er noe historieløs, og allerede har  glemt hva de bidro til kun for noen uker siden. 

La oss ikke glemme noe viktige historiske faktorer. Det er Arbeiderpartiet som var hovedbidragsyter til asylsituasjonen i 2015. Det er også kjent, og utvilsomt, at retorikk har en direkte effekt på flyktningestrømmene. Dersom man gjennom retorikk legger opp til en liberal innvandringslinje så har man gode referanser til hvordan det kommer til å gå. Det var nettopp disse signalene AUF, Ap og Støre sendte gjennom sine uttalelser.   

Dagens regjering legger opp til en realistisk innvandringspolitikk. Den kunne ha vært strengere, men den er langt strenger enn man kunne drømme om med en regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt. Det to sistnevnte partier har jo ikke vært lite liberale.  Deres representanter har blant annet har uttalt at de ønsker å sende fly til Nord-Afrika for å hente «flykningene». 

Regjeringsplattformen fra Jeløya legger opp til mottak av kvoteflyktninger, men det skrives også at dersom man får problemer med integreringen kan man ikke ta imot flere enn det man klarer å integrere. Altså kan integreringsproblemer medføre at man får en reduksjon i antallet kvoteflyktninger. Videre legger plattformen til rette for, og er nokså eksplisitt, at Norge skal ta imot de kvoteflyktningen som har best mulighet til å la seg integrere. Videre innføres det DNA-testing ved familieinnvandring. NRKs sak om utstrakt juksing med innvandring fra Pakistan viser at behovet for dette tiltaket er høyst tilstede.  

Dette er altså noen av realitetene i den nye regjeringsplattformen, samtidig blir kravene til tilpasning innskjerpet. man skal altså ha blitt en del av dette samfunnet før man får statsborgerskap. Som det skrives i regjeringsplattformen «At statsborgerskap i Norge skal henge høyt.....» , i tillegg skrives det at man skal «styrke innsatsen for å avdekke personer som har fått opphold i Norge på falske premisser». For gudene skal vite at det ikke er få av dem. Mahad-saken er et godt eksempel på dette.

Regjeringen går også inn for å stoppe den uønskede utviklingen med kjønnsdelte skoleklasser, og bruken av ansiktsdekkende plagg på arbeidsplasser. 

Arbeiderpartiet glemmer at de brukte store deler av valget på å klage på Listhaugs-retorikk, de hadde ikke mange meninger om innvandring. Det fremsto som det viktigste var å snakke om et kaldere samfunn, og utpeke Listhaug til samfunnsfiende nr. 1.  

Arbeiderpartiets egen tenketank Agenda var mest opptatt av å produsere dokumenter som var sånn ca. innvandringskritisk, men partiet fortsatte å klage på retorikken. I debatt etter debatt klagde Støre på Listhaug, og var mer opptatt av å latterliggjøre nødvendige innstramminger. Ikke minst ønsket han ikke å snakke om svenske tilstander, nei måtte gud forby om man velger å diskutere resultatet av en meget liberal innvandringspolitikk.

Det skal heller ikke glemmes at det siste arbeiderpartiet gjorde før deres nye talsperson inntok podiet var å innvilge at godt voksne afghanske menn uten beskyttelsesbehov fikk opphold, med den begrunnelse at de er barn. Menn er ikke barn, uansett hvordan vi vrir og vender på det. 

Arbeiderpartiet fortsetter sin dobbelkommunikasjon slik de gjorde under valget. Det kan se ut som Arbeiderpartiet har lest seg opp på hva befolkningen bryr seg, og ikke minst at folk flest er for en streng innvandringspolitikk. Det spør som Arbeiderpartiets nye innvandringspolitiske talsperson er ut å sykler alene eller om han har med seg det som er igjen av ledelsen i Arbeiderpartiet som vaklende støttespillere. 

Det er fortsatt regjeringen som står for den mest fornuftige linjen innen innvandrings- og integreringspolitikken.