hits

februar 2016

Hvorfor forbud

Forrige lrdag fremmet jeg et forslag om hijab-forbud i skolen p Telemark Hyres rsmte.

I debatten rundt forslaget om hijabforbud i skolen rder det en viss sammenblanding av begreper. Forslaget rammer ikke retten til fritt utve sin religion eller andre grunnleggende friheter, slik enkelte later til mene. Det handler om ivareta barns like rettigheter. Et forbud vil begrense foreldres rett til ikle sine barn hijab. Sprsmlet er om det er hensynet til barna eller foreldrene som skal veie tyngst. Skal vi godta at jenter opp til 12 r - noen s unge som som ned til fem rs alder - kan bli presset, og i noen tilfeller tvunget, til ikle seg et plagg som kan virke begrensende bde sosialt og i utfoldelse og lek?

Det finnes ingen teologisk begrunnelse eller tradisjon i islam for barnehijab. I koranen er kravet om tildekking begrenset kvinner i kjnnsmoden alder. Jenter som er enn ikke har ndd kjnnsmodenalder - og kvinner som har passert overgangsalderen - er ikke omfattet av dette kravet. Det sies eksplisitt at kvinner skal senke sine blikk for ikke friste menn. Selve kravet om tildekning er begrunnet i smmelighet, og for begrense hvem som kan se kvinnens skjnnhet. Det viktig merke seg at det arabiske ordet som brukes i koranen er kvinner, ikke jenter.

Meymaneh, AFGHANISTAN AFGHANISTAN 20081009:
Utenriksminister Stre beskte torsdag jenteskolen Setara i Maimana i Nord Afghanistan der han selv tok initiativ til  hilse p noen av jentene. Selv om skolen er et fristed for afghanske jenter mtes de fortsatt av undertrykkelse straks de gr ut skoleporten. Her jenter i tradisjonelle klesdrakter, med sjal / hijab.
Foto: Heiko Junge / SCANPIX

Enkelte muslimske ledere i Norge har argumentert for at hijab er en beskyttelse mot seksuelle overgrep, i et slikt argument ligger det en erkjennelse av hijab som et plagg som bidrar til seksualisere smbarn. Faktum er ogs at det meste som finnes av informasjon om hijab i hellige og tilsttende skrifter, er at det p en eller annen mte referer til seksualitet, lyster og kontroll av lyster.   

Hijabens religise betydning er begrenset, men plagget har en klar funksjon som et verkty for sosial kontroll, noe som er et alvorlig problem i enkelte muslimske miljer. Der andre snakker om glasstak og ?vegger, handler det her om regelrette jernbur. I disse miljene er det fortsatt slik at jenter og kvinner har en lavere rang enn mennene i sin slekt. Manglende smmelighet og beskjedenhet hos kvinnene kan vekke unskede flelser hos menn, og dermed skade bde mannens og slektens re. Dermed blir det uhyre viktig kontrollere jentenes frihet. Prisen for bryte ut kan vre total utestengelse fra familie og venner. Enkelte har betalt med sitt eget liv, noen har vrt ndt til skifte identitet og leve p hemmelig adresse. Dette er en del av virkeligheten i dagens Norge.


Jenter i muslimske miljer blir utsatt for sjikane og mobbing fordi de ikke kler seg korrekt. Muslimske kvinner oppvokst i Norge kan fortelle at de i voksen alder ikke er komfortable med omgs menn p en naturlig mte p grunn av den sosiale kontrollen de opplevde i barndommen. Det er ogs en grunnleggende redsel i enkelte miljer for vestlig adferd, som man assosierer med seksuell lssluppenhet, alkohol og umoral. Paradokset er at gutter kan ta seg friheter som er strengt forbudt for jenter.   

Barnehijab handler med andre ord ikke om religionsfrihet, men om en sosial kontroll som rammer jenter - og som kan gi langvarige konsekvenser. Barnehijab handler om identitetskontroll og kjnnssegregering.

Jeg er ingen tilhenger av forbud, pbud og tvang, men i noen situasjoner kan reguleringer vre ndvendige. Vi m av og til ta tffe valg. Et forbud mot hijab i barneskolen  vil vre et viktig virkemiddel for sikre at alle muslimske jenter ogs skal f oppfylt sin rett til ta egne valg, og kunne bli selvstendig og likeverdige individer i et likestilt samfunn.

 

Vrt bidrag til menneske-smugling

I 2015 ankom ca. 5300 enslige mindrerige asylskere Norge. Disse kom til Norge etter ha reist gjennom flere Europeiske land. De fleste av de nyankomne er fra Afghanistan og har reiste via Iran og Tyrkia. P veien har de brukte menneskesmuglere som tar seg godt betalt for hjelpe dem med n mlet om et bedre liv. Flere hjelpeorganisasjoner rapporterer stadig om at mange av disse barna utsettes for grove overgrep og vold p veien mot nord.

Daglig forteller disse mindrerige asylskerne om overgrepene de har blitt utsatt for. P grunn av sine opplevelser blir mange av disse barna innlagt p barn og ungdomspsykiatriske avdelinger rund omkring i Norge. De har betalt en hy pris for komme hit, men gevinsten som venter dem skal vre enda hyere, derfor spiller det liten rolle hva de m igjennom for n mlet.

Det er nettopp disse drmmene smuglerne bruker for lokke til seg de desperate kundene. Desperasjonen er skapt av familiemedlemmer og slektninger som har sendt barna p turen til Europa. Enten for sikre familiens fremtid eller i hp om gi barnet et bedre liv. Det er stort sett gutter som sendes til det forjettede landet, da det er strst sannsynlighet for at disse vil klarer reisen og realiserer drmmen. Det rapporteres om at over 1000 mindrerige asylskere har forsvunnet i Sverige. I Italia er tallet 5 ganger s hyt. Europol understreker at kriminelle grupper i Europa har barn som ml. Det foreligger ogs bevis for at disse barna utsettes for seksuelle overgrep, og / eller blir del av et kriminelt nettverk. Den britiske NGOen Save the Children har avdekket flere forhold hvor enslige mindrerige asylskere har blitt utsatt for seksuellovergrep, vold og utpressing.Det vi ikke har oversikt over er hvor mange som pbegynner reisen, men aldri fullfrer den.

Selv med kjennskap til denne grove utnyttelsen av barn mener serise og etablerte norske partier at vi skal legge forholdene til rette for ta imot flere mindrerige asylskere. Er det ikke p tide pne ynene for at asylpolitikken vr har skapt et klima hvor menneskesmuglere tjener seg rike, og de enslige mindrerige asylskerne er de som betaler prisen? Det er vr asylpraksis som gir foreldre og slektninger et hp, noe som frer til at de er villige til ofre de beste barna for n drmmen. Faktum er at Norge og andre Europeiske land legger forholdene til rette for denne menneskesmuglingen, og enkelte av vre politikere nekter innse dette. De samme politikerne skal ha det til at den nvrende praksisen er god, og dette er den beste lsningen vi kan f til for disse barna. Men er det virkelig til det beste opprettholde en praksis som medfrer at foreldre ofrer sine barn, og barna ankommer mlet fulle av traumer?

For vre klinkene klar: dette er ikke snilt og vi er ikke gode. Regjeringens forslag om begrense mindrerige asylskeres mulighet til automatisk permanent opphold kan fremst som hjertertt og brutalt, men det er nok den beste lsningen. Ved gjre det mindre attraktivt ta fatt p den farefulle reisen, bidrar vi til redusere menneskesmuglernes profitt og frre barn blir trolig ofret i sken p det gode liv. Det finnes f eller ingen gode lsninger p den situasjonen vi n bevitner, men det finnes alternativer som i alle falll reduserer vr delaktighet i at barn brukes i et kynisk spill, og utsette for overgrep

Regjeringen har blant annet foresltt bygge institusjoner i Afghanistan for kunne hjelpe barn og ungdom lokalt. Slike tiltak vil vre brekraftige. Vi trygger barna der de er og bidrar til nasjonsbygging, noe disse landene srt trenger. Dagens politikk ofrer ikke bare barn og unge, den resulterer ogs i at de fattigste og mest trengende landene tappes for menneskelig kapital.

Jeg er innforsttt med at vi i utgangspunktet ikke har ansvaret for andre lands borgere, men all den tid de dukker opp ved vre grenser og vr politikk er en av hovedrsakene til dette m vi prve begrense dette gjennom tiltak i nromrder eller opphavslandet. Med de tiltakene som n vurderes hjelper vi ikke kun nasjoner som Afghanistan ved gi deres barn og unge utdanning. Vi sikrer ogs vr egen fremtid.

Ekteskap til besvr

Jeg er langt p vei enig med kulturekspertene i at vi m forst for kunne bekjempe, det er en god grunnregel. For meg er det stor forskjell p forst og akseptere, men dessverre oppfatter jeg at forstelse i dette tilfelle medfrer en kulturrelativistisk tilnrming som er meget uheldig for utviklingene av vre samfunnsverdier.

Det kan vre greit se hva som str i lovteksten i de landene de nyankomne kommer fra, fr man hopper p kulturrelativismens tog og tffer avgrde inn i den kulturelle demarken. Den Syriske ekteskapsloven setter lavalderen for inng ekteskap for jente til 16 r, men religise ledere kan gjre unntak for jenter helt ned i 13 rsalderen. Jordanske lover forbyr ekteskap for personer under 18, men en kan under visse omstendigheter ske om unntak fra loven. Dette m godkjennes av to dommere. Tyrkia har en lavalder p 17 r for kunne inng ekteskap. Den Afghanske loven forbyr barneekteskap. Den laveste alderen ei jente kan gifte seg er 15, men kun med tillatelse av foreldrene, alts far. Det vil si at ogs loven i disse landene forbyr barnekteskap. Loven gir rom for at en eller annen tilfeldig lokal imam kan gi sin velsignelse. Sprsmlet vi m stille oss er hvorvidt Norge skal akseptere disse velsignelsene eller ei., da en slik velsignelse er lett kjpe.

Flere internasjonale rapporter sier at hoveddrivkraften bak barneekteskap er fattigdom. Medgift blir nevnt som en motivasjonsfaktor for gifte bort jentebarn. Det sies ogs at barnebruder utsettes for betydelig vold og seksuelle overgrep. Nr slike forhold er godt dokumentert forstr jeg ikke at enkelte eksperter argumenterer for at vi p mange mter skal akseptere en slik praksis. Vi skal ikke stoppe med akseptere men vi skal i tillegg la det passere hvis barnebruden har det bra. Argumentet for tr varsom i slike saker er at kulturelt sett er det far som har rett p barna ved en skilsmisse. Men er det ikke norsk lov som skal gjelde ved en eventuell barnefordelingssak i Norge? Skal vi virkelig lukke yne for at barn blir utsatt for overgrep?

For det er overgrep vi snakker om. Barn vet ikke annet enn det de er vandt med, men det er ikke dermed sagt at det er riktig. Mange norske barn som utsettes for overgrep og omsorgssvikt tror at det som skjer er normalt og greit, men vi vet bedre. Skal vi virkelig sette en annen standard for disse barna enn for de som er fdt i Norge? Her vil jeg heller si at det er kulturekspertene som br tr varsomt nr de kommer med rd og veiledning.

Paradokset i det hele er at vi her i Norge er srlig opptatt av kvinners og barns rettigheter, samtidig som vi kaster disse verdiene p bten s fort det dukker opp noe nytt og eksotisk. Da er plutselig ikke vre verdier og lover s viktige lengre. Da m vi forst og akseptere at folk er annerledes, selv om dette strider med bde Norsk straffelov og internasjonale konvensjoner.

Som jeg sa innledningsvis er det et godt utgangpunkt forst, men da m man ha som ml og bruke denne forstelsen til hjelpe slik at disse nye menneskene kan f et best mulig liv. Livet som barnebrud og overgriper er ikke det beste utgangspunktet for god integrering. Vi m ha en standard for hva som kan aksepteres, ellers blir bde verdier og norske lover verdilse.