hits

januar 2018

Je suis Lego-mannen

Barnesokkene som hvor det angivelig er skrevet Allah.

Det er tydelig at jeg har bidratt til blasfemi, og denne gangen har det vrt helt uten overlegg.

I forrige uke kom det nyheter om at Hennes og Mauritz ser seg tvunget til trekke tilbake et par Legomann-sokker fra markedet. Kleskjeden hadde ftt klager p at det var skrevet Allah p sokkene. Riktignok var teksten p arabisk og opp ned. I tillegg m man virkelig anstrenge seg for se at de krusedullene symboliserer Allah, men slike detaljer blir noe uinteressante om man skal la seg krenke, eller vre p vakt for blasfemi og snt p vegne av andre.

Det som er interessant er at jeg har sett disse sokkene opptil flere ganger uten ense at det muligens kan st Allah p dem. Jeg har sgar kjpt dem som gave til barna i familien (ja, jeg kjper kjipe gaver). Det kan trygt sies at noen virkelig legger god iljen og kreativiteten til nr de skal se etter Allah og hans profet.

Man kan trygt si at folk ser spkelser, eller i dette tilfellet Allah, p hylys dag.

Lite har forandret seg siden 1994 da Claudia Schiffer ikledde seg en designerkjole som var prydet med arabiske bokstaver p kjolens brystparti. Det viste seg at det var et eller annen sitat fra koranen.

Claudia Schiffer ikledd kjolen med den arabiske teksten. Faksimile fra Independent.ie

Ham som er ledet av Gud er godt ledet, ham som er forlatt av Gud kan ingen lede p riktig vei.

Tenke seg at noe snt kan st skrevet p brystpartiet av en designerkjole. Som seg hr og br fikk saken tilnavnet sataniske bryst. Chanel-ledelsen ble sjokkert og livredde, men ikke paralysert. De lp til stormoskeen i Frankrikes hovedstad for be stormuftien om tilgivelse.

Det er akkumulasjonen av slike beklagelser og handlinger som fr mennesker og organisasjoner til at de ser seg ndt til g i knestende hver gang de fr kritikk for ha produsert noe som kan krenke noen.

Dermed er det ikke s overraskende at kampen for et liberalt samfunn blir stadig mer krevende nr kleskjeder ser seg best tjent med drive med utstrakt selvsensur. Men dessverre er ikke det begrenset til kleskjeder.

Charlie Hebdos sjefsredaktr meddelte for en tid tilbake at myndighetene ikke lenger hadde mulighet til opprettholde tiltakene rundt redaksjonen. Satiremagasinet hadde heller ikke konomisk handlingsrom til opprettholde sikkerhetstiltakene fra egen lomme. Dermed s de seg ndt til roe ned noe av samfunns- og islamkritikken.

Selvsagt skal overhengende fare for de ansattes liv og helse ta p alvor, og man skal gjre sitt ytterste for ivareta menneskene. Hvorvidt vi som samfunn er tjent med la illiberale krefter f strre og strre spillerom er jeg veldig usikker p. Den stadige selvsensuren som pgr vil i visse miljer vil gi disse gruppene en bekreftelse p at deres ml er rettferdig.

S fr man hper at HM-ledelsen husker ta p seg sokkene med Lego-mannen og Allah, nr de skal beske stormuftien i Sverige.

En debatt om farge

Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Noen barn er brune som et nystekt br'

Noen barn er gule og noen barn er r'

Noen barn er hvite, noen nesten bl.

Meget er forskjellig - men det er utenp

Slik lyder barnesangen skrevet av Jo Tenfjord. 

Etter regjeringens valg av statsrder og statssekretrer m denne sangen synges og forklares for enkelte aktrer p den norske venstresiden. Det er kanskje  overraskende, men like fullt morsomt, at dem som er mest opptatt av folks indre og kompetanse plutselig begynner bry seg om hudfarge. Dette forklares selvflgelig som et ledd i ivareta de ikke-etnisk-norskes interesser. Hvorvidt dette er en reell problemstilling vites ikke.   

Nr organisasjoner som OMOD, Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, forsvarer bruken av uttrykket blendahvit, blir det noe mer underholdende. Selvflgelig er ikke blendahvit et rasistisk uttrykk, og de frreste tar seg nr av dette, men litt komisk blir det nr den samme organisasjonen mest sannsynlig hadde reagert knallhardt om noen beskrev taxi-nringen i Oslo som sjokoladebrun. Det er derfor det blir underlig at de plutselig forsvarer uttrykket blendahvit. 

Det er i det hele tatt underlig tenke p at man nsker fremme en politisk utvikling som i strre og strre grad ser ut til g i retning av identitespolitikk. En utvikling der folk i stadig strre grad skal ptvinges en identitet og oppfre seg ut i fra dette. 

Men det er ikke frste gang hudfarge og etnisitet blir et tema. Man har ogs uttrykk som all-white panel. Et panel som ikke er etnisk og fargemessig korrekt sammensatt. Dersom panelet bestr utelukkende av ikke-hvite er det tydeligvis greit. Det er ikke ofte man hrer om all-black panel, eller all-brown panel om man vil.

I et lengre innlegg i VG beskriver medieviter Alex Iversen identitetspolitikken p denne mten Er du ikke som meg, kan du heller ikke forst, eller identifisere deg med meg.

Men det finnes en alternativ sannhet der ute ogs, en sannhet der man kan fle seg representert og sine interesser ivaretatt uavhengig av hudfargen p dem som sitter i regjeringen. Som tidligere offiser er det gledelig registrere at vi har en forsvarsminister som har gjennomfrt frstegangstjeneste og deltatt i internasjonale operasjoner. Det er ikke ofte vi har hatt en forsvarsminister som har hatt erfaring fra Forsvaret. 

Som telemarking er det en glede registrerer at vi har en nringsminister som er fra Telemark, vi er sgar fra samme by. Jeg har mer til felles med ham enn det jeg ville ha hatt med en minister med utenlandske foreldre som er fdt og oppvokst innenfor Ring 1, og svidt vet hvor Telemark ligger. 

Jeg er nok mer enig med innvandringspolitikken Listhaug kommer til fre, enn det jeg ville ha vrt med en minister med utenlandske aner som er innvandringsliberal, for pne grenser og fri familiegjenforening. Og Bent Hies helsepolitikk vil nok ligge nrmere mitt hjertet enn det som muligens fres av en lege med iransk opphav. 

Det er viktig sikre en bred representasjon i alle aspekter, aldersmessig, geografisk og kjnnsmessig, Men det betyr ikke at man m ligne p folk for fle at ens interesser ivaretas p en god mte.

Er det en ting vi burde ha lrt av historien er det at folk br vurderes ut i fra hva de bringer til torgs og merittter, ikke deres etnisitet og hudfarge.  Denne historiske lrdommen br heller ikke forsmmes, eller forbigs, i iveren etter  score billige poeng.  

Et rop om konomisk reform

Foto fra video: AFP Photo/Ho/Mehr News 

Demonstrasjonene i Iran ser ut til ha eskalert i omfang og voldsomhet for hver dag som gr. Slagordene er ikke til ta feil av. Ned med Khamenei, folks oppgave er tigge, lederens (Khamenei) oppgave er vre Gud og Selvstendighet, frihet, en iransk republikk ser ut til dominere. Det siste slagordet spiller p det som etterhvert ble 79-revolusjonens mest kjente slagord Selvstendighet, frihet, islamsk republikk. 

Demonstrasjonenes eksponensielle vekst i omfang og kraft skiller seg i s mte fra opptyene og uroen som beveget landet i 2009. Slagordene er kraftigere, folk virker mer uredde og voldsbruken blant demonstrantene har eskalert med hyere hastighet.

Minst 22 drept i opptyene i Iran

Demonstrasjonene og opptyene fortsetter i Iran. Minst 22 mennesker skal dermed vre drept siden protestene mot myndighetene begynte torsdag. Statlige medier melder at ni mennesker ble drept natt til tirsdag, blant dem et medlem av revolusjonsgarden. Minst 22 mennesker skal dermed vre drept siden protestene mot myndighetene begynte torsdag.

Det er ogs interessante merke seg at demonstrasjonene og uroen startet for alvor i Mashhad, det var etter andre dagen at demonstrasjonen ndde Teheran med full styrke. Demonstrasjonene fortsetter med full styrke i flere Iranske byer. Byer som tradisjonelt har tilhrt regimets innerste krets, som Qom, opplever ogs store folkeansamlinger og uro.  

Landets president Rouhani velger tilnrme seg situasjonen p en sknsom mte. Orden og uttrykkene han bruker vitner om nettopp dette. Rouhani har sagt at det er folks rett til uttrykke sin frustrasjon. Folket har rett og plikt til si fra, men vold og hrverk burde unngs. Han understreker vi er alle midlertidig valgt, det er kun folket og nasjonen som er varig.

Det er tydelig at Rouhani har forsttt at det iranske folkets frustrasjon, selv om hans regjering mangler verktyene for lse problemene. Bakgrunnen for disse demonstrasjonene er sammensatt, og en reaksjon p en lang rekke hendelser.

En rekke iranske kjendiser bosatt i Iran har ogs valgte uttrykke helt klart sttte for folkets sak. Dette er betryggende og et klart signal til regimet.  

Den iranske befolkningen er langt p vei delt mellom de som har s si ubegrenset med midler, og dem som lever fra hnd til munn. Den siste gruppen er de som rammes aller hardest av de stadige konomiske svingningene i den islamske republikken.

Den generelle arbeidsledighet i den islamske republikken ligger p ca. 12,5 prosent, og ungdomsledigheten er p over 29,2 prosent. Disse tallene har vrt noks stabile i over ett tir. Dette kombinert med en stadig mer utdannet befolkning, utbredt korrupsjon i alle regimets ledelsesledd og regimets uvettige pengebruk i Syria, Yemen, Gaza og Libanon har ftt befolkningen til reagere. 

Regimets pengebruk i diverse kriger og konflikter gr av den stadig kende budsjettposten som tildeles den Iranske Revolusjonsgarden. Disse bevilgningene legges merke til av den delen av befolkingen som i stadig strre grad ser deres kjpekraft reduseres, og deres familier bli stadig mer trengende.

Foto: Str/AFP

  

Der presidenten har utvist mtehold og forstelse har regimet, som ledes av Khamenei, reagert ved bruke makt. Hittil meldes om 22 drepte og over flere hundre arresterte. Demonstrantene har ogs tydd til voldsbruk, og videoer av militspersonell som blir mrbanket og politifolk som blir jaget frekventerer i sosiale medier.  

Personlig tror jeg ikke disse demonstrasjonene kommer til resultere i store omveltninger. En av hovedrsakene til dette er mangelen p en klar lederfigur. Under opptyene i 2009 hadde demonstrantene noen klare lederfigurer i Mir Hossein Mousavi og Mehdi Karroubi. Begge disse har vrt i husarrest siden de omfattende demonstrasjonene i 2009.

Derimot kan en handlekraftig Rouhani vinne folkets gunst dersom han klarer komme opp med en troverdig plan for stabiliser Irans konomi og rydde oppi den enorme nepotismen og korrupsjonen som herjer mulla-veldet. Midtsten er heller ikke tjent med at nok en regionalaktr kastes ut i enorm uro og muligens kollaps.

Til slutt er det viktig at vestlige ledere husker erfaringene fra 1979 og ikke gir uvettig sttte til opposisjonelle i eksil. Resultatet av sttten som ble gitt til Khomeini og mullaene har vi hstet i snart 40 r.