hits

januar 2017

Nr det er greit mobbe

Uttrykket i ansiktet til Michelle Obama da hun fr gave av Melania Trump har blitt en viral vits i sosiale medier. Foto: REUTERS/Jonathan Ernst

Hvis noen lurer p hvorfor barn og ungdommer mobber hverandre s er det bare se til avistitlene som florere i kjlvannet av Trumps innsettelse. Kleine kommentarer om Trump-klanens kvinner ser ut til vre det hippeste man kan skrive om. 
 
Samtidig som millioner av kvinner gr i protestmarsj mot Trumps vulgre handlinger og ordbruk, velger enkelte medier ta for seg Trump-kvinnene. Ikke kan de kle seg, ei heller kan de kjpe gaver.  De er tross alt i slekt med den usmakelige Trump og fortjener litt tyn. Tenk om noen hadde skrevet de samme tingene om Michelle Obama, eller fru Clinton.
 
Det var f journalister som skrev slik om de to sistnevnte og godt er det, men n har debatten ndd et nytt lavml. Den ligner mer og mer diskusjoner som finner sted p en gjennomsnittlig high school, hvor the in-crowd snakker nedlatende om dem de ikke liker.

I dette tilfelle ser det ut som the in-crowd bestr av journalister og kommentatorer i pressen. Disse er til tider mest opptatt av snakke om antrekkene og gavene til kvinnene i Trump-klanen.
 
Det siste og kanskje minst meningsfylte innslaget i denne sammenheng er gaven som Melania Trump ga til avtroppende frstedame, Michelle Obama. Dagbladet mener vite hvor utilfreds Michelle Obama var med denne gaven
 
Det som er sikkert og visst er at Melania Trump ikke har nsket denne rollen. Hun har ogs opptil flere ganger gitt uttrykk for at hun er uenig med sin ektemann i flere saker og nsker at mannen, Donald Trump, stopper med den voldsomme og meningslse tvitringen. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Melania Trump sammen med ektemannen Donald. Foto: REUTERS/Mike Segar


Melania Trump er selv en uutdannet kvinne, som kommer fra middelklassen i Slovenia. Til tross manglende utdanning snakker hun seks sprk: engelsk, fransk, italiensk, tysk, serbokroatisk og slovensk. De frreste moteeksperter og rosa-bloggere behersker noe annet enn norsk. 
 
Kvinnen som er fra Novo Mesto, velger n bli igjen i New York med presidetparets snn, slik at snnen slipper bytte skole.   
 
For sitere en bekjent: Nouveau riche er ekkelt, men den kritikken kan vi heller rette mot den heslige ektemannen, som allerede har dekorert det ovale kontor med gullgardiner. sparke oppover er bra. N er han blitt president i USA, s spark i vei. Men inntil kona begynner tvitre koko-meldinger fra Trump Tower, kan kanskje hun f vre i fred.
 
Det er et lavml nr den politiske debatten ender opp p dette nivet. Dessverre ser det ikke ut som noen bryr seg.  
 
Personlig kunne jeg ikke hadde brydd meg mindre om hvilke gaver som blir utvekslet, men min datter p 9 er nok mer interessert. Kanskje det er dette publikumet man sikter seg innp.  Da br man helst drive med litt oppdragelse av vre unge. De trenger ikke flere tips p hvordan de skal mobbe og trakassere hverandre.

 

Postfaktasamfunnet

Post-truth var rets internasjonale nyord i 2016. I ?postfaktasamfunnet?  regjerer propaganda over fakta.

I forrige uke har en asylsak  ftt emosjonene til lpe lpsk i bde sosiale og tradisjonelle medier. Kommentarfeltene er fulle og indignasjon og opprrte flelser. De frreste har verken sett p realitetene eller bakgrunnen. Det har vrt mer beleilig finne en skylde p. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har sttt lagelig til. Statsrden det er s lett hate.

Fakta - skulle det vise seg - var imidlertid at lenge fr Listhaug ble statsrd var det politisk konsensus om en streng, men rettferdig asylpolitikk.

Beslutningen om ta fra brumunddlen og bioingeniren Adib Mahamud Mahad hans norske statsborgerskap etter 17 r er hjemlet i en lov som ble vedtatt av flertallet p Stortinget i 2004/05. Uten foreldelsesfrist.

Lovforslaget fikk bred sttte i Stortinget. Blant annet fra Arbeiderpartiet og Venstre. Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale etaten med ansvar for iverksette regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk, i trd med flertallet i Stortinget.

Forrige gangen en slik sak fikk betydelig oppmerksomhet var i 2011 da  arbeiderpartipolitikeren Khaled Ahmed Taleb fra Hamar. Han hadde lyet om sitt opphavsland, og ble utsendt etter 11 r i Norge. Under den rdgrnne regjeringen, den gangen var Grete Faremo ansvarlig statsrd i justisdepartementet.

Khaled brukte sin rett til klage beslutningen inn for Utlendingsnemda (UNE), en rett ogs Mahad har.  Svaret fra UNE var nedslende for klageren: "Nemndmtet kom allikevel enstemmig fram til at de alvorlige og gjentatte bruddene p utlendingsloven tilsa tilbakekall av det norske statsborgerskap og varig utvisning."

Mats Risbakken, davrende seksjonssjef i UNE, sa flgende til NRK:

"Han hadde oppgitt uriktig identitet og nasjonalitet, deretter holdt fast p denne historien i flere r. Slik fikk han norsk statsborgerskap p falske premisser, sier Risbakken."

Khaled var ogs godt integrert, han var lokalpolitiker i Ap og hadde vrt p Utya under terrorangrepet i 2011. UNE vektla likevel "alvorlige og gjentatte brudd p utlendingsloven".

Alts veier det at man har ftt opphold p falske premisser tyngre enn hvor godt integrert man er.

Uriktige opplysninger blir ikke mer sanne av at folk sitter og hamrer ls p tasturet med stive fingre. Den offentlige debatten br baseres p realiteter, ikke p mangelfull informasjon og negative insinuasjoner.

En saklig debatt er en styrke for demokratiet, det er ikke et samfunn der vi kaster propaganda p hverandre.    

Skal vi unng et postfaktasamfunn styrt av falske sannheter m vi roe ned emosjonene et par hakk og heller ske litt mer informasjon fr vi kaster oss over tastaturet.  

Tre kopper bedrag

For noen r tilbake, p midten av 2000-tallet, var det mye snakk om en amerikansk herremann ved navn Greg Mortenson. Han bygde skoler i Sentral-Asia, og historien hans var eksepsjonell. Fortellingen hans om hvordan ideen hadde oppsttt, og hvordan han hadde etablert et godt samarbeid med lokale ledere var oppsiktsvekkende. Boken om dette arbeidet, "Three cups of tea", ble en bestselger og var i flere r p toppen av listene i USA. I perioder var han fast inventar p aktualitetsprogrammer som Oprah, og han ble etterhvert en slags guru for humanitrtarbeid i Sentral-Asia.

Dette vart frem til 2011 da det amerikanske nyhetsprogrammet 60 Minutes avslrte Mortensons historie som ren blff. Boken ble senere omdpt til "three cups of deceit" (tre kopper bedrag).

I lpet av rene hadde Mortenson mottatt store summer for bygge skoler. Han fikk blant annet 100 000 dollar av presdient Obama. Etter avslringene mtte Mortenson tilbakebetale en del av pengene og han mtte trekke seg fra all veldedig arbeid.

Kan noe slikt skje i Norge? 27. desember skrev Geir Ove Kvalheim en statusoppdatering p Facebook som i skrivende stund er delt 8696 ganger med 22000 likes. Statusoppdateringen hadde flgende intro:

" Kjre rasist. Jeg vet at du er allergisk mot fakta, men jeg har laget en liten huskeliste til deg likevel. Bruk den gjerne neste gang intelligensen synker og frykten stiger. Fakta er en fantastisk medisin mot tilstanden du lider av. "

I lys av denne statusoppdateringen har Nettavisen gjennomfrt et intervju med Kvalheim. Her utrykker han et nske om "etablere fakta". Kvalheim bruker ogs anledningen til fortelle om sitt uselviske arbeid for flyktningene i Hellas, og for organisasjonen The United Hearts. Organisasjonene samler inn klr, mat og tepper til flyktningene i Hellas.

I utgangspunktet er det flott arbeide for dem som trenger det. 

Det som er litt underlig er journalistens pfallende mangel p kritiske sprsml og grunnleggende research rundt denne saken. Det hadde ikke skadet om Nettavisens journalist hadde nevnt at Kvalheim i 2012 ble dmt til to rs fengsel for bedrageri. Blant annet for omsetning av falske manuskripter og andre  dokumenter fra Ibsen og Hamsun. Eller at samme Kvalheim ble dmt til betale 370 000 til en tidligere frontkjemper i 2010. 

Det er uheldig at journalister "glemmer" gjre ndvendig research, kanskje med den hensikt vinkle en sak positivt. Om journalister gjr jobben sin kan vi unng skandaler som "tre kopper  bedrag".

Selvflgelig kan Kvalheims hensikter vre hederlige, men det er i allmenhetens og journalistens interesse f frem hele sannheten. Slik at Kvalheim slipper bli konfrontert med dette senere, og de som har stttet hans arbeid slipper fle seg lurt.