hits

januar 2016

Fanget mellom realitetene og moralismen

Nok engang skyller moralismeninnover arbeiderpartiet. N er de plutselig usikre p om de er for eller imot det asylforliket de var med vedta for kun tte uker siden. Det er jo tydelig at populismen er alt og resten er intet.

13. april 2015 uttaler Ap-leder Gahr Stre at han ikke ser behovet for endre hovedprinsippene for asylpolitikken. 14. april gir AUF lederen klart uttrykk for at han nsker ta imot 5000 syriske flyktninger. Femdager senere har moralistene overbevist Gahr Stre, og han har forandret standpunkt. N nsker han ta imot 10000 flyktninger. Det var jo rett fr valget og det var viktig fiske noen ekstra stemmer.

I lpet av hsten 2015, da realiteten traff politikerne, og de oppdaget at asylstrmmen til Norge begynte komme ut av kontroll valgte de inng det som n kalles asylforliket. Med bred enighet p Stortinget ble forliket vedtatt. Alle partier unntatt SV og MdG, selvflgelig, sa seg enig i forliket. Dette ga innvandringsminister Listhaug et klart mandat og marsjordre for iverksette tiltakene som hadde til hensikt redusere asyltilstrmningen. Blant annet nevnes flgende: sikre retur av personer med penbart grunnlse asylsknader til Norge eller personer som har ftt avslag p sknaden, og gi dette arbeidet hyeste prioritert?.. Dette var Arbeiderpartiet enig for ca 2 mneder siden, men idag er partiet i harnisk over at tiltakene gjennomfres.

N som grasrota i Arbeiderpartiet snur kappen etter vinden har de, i god nd, glemt at deres parti tradisjonelt har vrt for en streng innvandringspolitikk. Da vi kom til Norge for snart 30 r siden var det familier med sm barn, eldre og andre som ble returnert bde til Iran, Irak og Afghanistan. Det var krig i alle disse landene, og ordet deportasjon ble ogs brukt flitting av utlendingsmyndighetene.

Det hele kan jo skyldes en misforstelse i Ap-ledelsen. Det ryktes at Stre har en noe uklare kommunikasjonsform. De frreste jeg snakker med forstr hva han egentlige mener og str for. Et av de bedre eksemplene p dette er Hamas-intervjuet hvor han ber journalistenstarte intervjuet p nytt fordi han hadde forsnakket seg ganske grovt, og for engangs skyld var ganske klar i talen.

Innvandringsminister Listhaug som ikke er kjent for vre handlingslammet eller uklar i sin kommunikasjon (dette er i forhold til frstnevnte), str p den andre siden av denne saken. Hun har iverksatt tiltak som var vedtatt i forliket, om man vil innrmme det eller ikke har dette medfrt reduksjon i tilstrmningen av asylskere. Man kan godt vre uenig i tiltakene som Listhaug gjennomfrer, men enkelte prver fremstille dette som noe hun gjr p eget initiativ. Det kan virke som det er viktigere fremstille regjeringen som den store stygge ulven, istedenfor ta ansvar for det man har vedtatt.

Ap-ledelsen m p et eller annet tidspunkt bli enig om hva de egentlig mener og hva de egentlig str for selv om det gr drlig p meningsmlingene.

Tke-prat hjelper lite.

Moralistene

RNok en gang inntar moralistene den moralske hyden og peker sine lange pekefingre ned p snne som meg. Moralistene kan fortelle oss om hvor ille alle som sitter p mottak har det, og hvor lite vi andre forst av hvor vondt folk i verden har det. Enkelte har faktisk foresltt reinnfre heksebrenning, slik at man kan brenne de som ikke deler deres synspunkter.

Til og med forhenvrende Arbeiderparti statsrd Leppa fra Grorud Berntsen har tatt seg tiden til bidra til dette sirkuset. Berntsen som i mindre hyggelige ordelag moraliserte over regjeringens tilnrming til asylantene, ser ut til ha glemt sine egne uttalelser fra 2001. Da mente han at det ikke var plass til flere innvandrer i Grorud (http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/08/28/277963.html). P generelt grunnlag kan det virke som hele Arbeiderpartiet lider av kollektiv demens. Hvis jeg ikke husker feil var det Helga Pedersen, tidligere nestleder i Arbeiderpartiet, som ville fly de nyankomne direkte fra Kirkenes til Kabul. N er Arbeiderpartiet i harnisk over at de returneres til Russland.

Det finnes ogs mennesker der ute som uten moralisere, reklamere eller st p forsiden av avisene driver med humanitrt arbeid. Her forleden snakket jeg med en av disse. Vedkommende er pensjonist som bruker deler av sin pensjon p finansiere et barnehjem i India. Denne personen kunne med stor entusiasme fortelle at dette har vedkommende drevet med i mange r, og at flere av disse barna har tatt hyere utdanning. Enkelte har til og med ftt stipend til Harvard og andre prestisjerike universiteter. Hun la ogs til at hun reiser til India rlig for beske barnehjemmet.

Det hun fortalte meg var kjemisk fritt for moralisme. Hun satt ikke p sin hye hest og pekte sin moralske pekefinger mot meg med et krav om at jeg mtte gjre det samme. Hun krevde heller ikke at hennes idealisme skulle bli et nasjonalt prosjekt for Norge. Dette gjorde hun kun for hjelpe andre, alts virkelige altruisme, ikke reklame og egoisme forkledd som altruisme. Hennes eneste glede, slik jeg forsto det, var kunne hjelpe disse barna. Til og med jeg ble i et svakt yeblikk litt rrt over hennes engasjement.

Det er kravet om at individers personlige idealisme skal omgjres til et nasjonalt prosjekt som blir problematisk. Det er ingen ting i veien for at du som et enkeltindivid kan hjelpe andre mennesker. Problemet oppstr nr moralistene og aktivistene mener at deres personlig idealistiske prosjekt skal bli nasjons anliggende. For det er nettopp det de gjr ved fordmme alle som prver komme med motargumenter. Mediene er heller ikke til stor hjelp nr de ogs satser p de mest trevte historiene, uten g grundigere til verks.

Dersom vi skal fortsette i dette sporet ender vi opp med ikke kunne hjelpe noen, noe sted i verden. Vi vil ikke lenger vre i stand til vre en av de strste bidragsyterne til utviklingslandene. Vi kommer heller ikke til vre i stand til gi asyl til dem som faktisk trenger dette. Et konkret eksempel p dette er belpet vi bruker p mindrerige asylskere. Mens FN ber om 25 milliarder for hjelpe 250 millioner barn, bruker vi 2 millioner pr alenekommende innvandrer barn til Norge. Det vil si at vi gir overpriset hjelp til noen f mens vi kunne hjulpet massene. Dette kan ses p som et direkte resultat av moralistenes og aktivistenes evigvarende og hodelse ptrykk, uten at de har tenkt p konsekvensene.

Det hadde ikke tatt livet av disse moralistene ta seg en pust i bakken og muligens vurdere konsekvensene av deres handlinger. Fr hpe at jeg ikke brennes p blet.


Makt korrumperer

Det er ikke ukjent at makt korrumperer. Enkelte steder i verden er valgfusk, misbruk av posisjon og korrupsjon hverdagslig og akseptert. Vi i lille Norge har vrt noks sknet for disse temaene, men dessverre kan det se ut som denne typen hendelser blir vanligere ogs her til lands.

En studie som The Guardian refererte til i 2006 fortalte flgende: asiatiske og spesielt pakistanske polititjenestemenn er mer utsatt for press fra familie og slektninger for delta i aktiviteter som kan lede til forsmmelser i tjenesten og kriminalitet.. Rapporten hadde til hensikt forklare hvorfor det rapporteres om 10 ganger s mange forsmmelser i tjenesten og korrupsjon hos asiatiske tjenestemenn som hos deres hvite kolleger.

Ved valget i London i 2014 rapporterte Andrew Gilligan, The Telegraph, om utbredt korrupsjon hvor alle midler ble tatt i bruk for at en politiker med minoritetsbakgrunn skulle vinne valget i en av bydelene i London. I samme innlegg fremkommer det at kandidaten hadde begtt utstrakt korrupsjon.

I den siste perioden har vi sett noen av de samme tendensene i Norge. Det siste eksemplet er stormen rundt varaordfreren i Drammen, Yusef Gilani, hvor hans familiemedlemmer ser ut til vre tilkoblet korrupsjonssaken i Drammen kommune. Dessverre er det ikke frst gangen det stormer rundt Gilani. Under valget i 2007 ble det spekulert i Gilanis involvering i valgfusk. Saken dreide seg om velgere som fikk kebab for stemme p davrende AP-kandidat Gilani. Dette ble kontant avviste av Gilani og beskrevet som en svertekampanje, men det ble ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for denne forklaringen. Det var flere som spdde enden p Gilanis politiske karrire, men slik ble det alts ikke. Etter denne hendelsen meldte han overgang til Venstre og er n varaordfrer i Drammen. Feiring av hans nyervervede stilling gikk heller ikke smertefritt for seg. Det ble invitert til en fest med flere hundre deltakere. De inviterte var kun menn, og stort sett alle hadde minoritetsbakgrunn. Det var ogs enkelte prominente mediepersonligheter tilstede.

Flere ganger tidligere har det blitt avdekket kritikk verdige forhold rundt fremferden til minoritetene i forbindelse med valg og valgprosesser. I 2007 ble det avdeket at velgerne hadde ftt ferdig avkryssede stemmesedler. De som hadde ftt et kryss p disse stemmesedlene var minoritetskandidatene. Under valget i 2015 var det flere som reagerte p at somalisk velgere fikk ferdig avkryssede stemmesedler, selvflgelig hadde den somaliske kandidaten ftt et kryss.

Det vi ogs kan registrere er tette bnd mellom enkeltindivider i de landsdekkende mediene og politikere i minoritetsgruppene. Disse koblingene, vre seg basert p etnisitet eller stammetilhrighet, kan vre problematiske og kan f unskede konsekvenser for nyhetsdekningen.

Det vi har opplevd hittil har vrt en begrenset utbredelse av minoriteters involvering i valgfusk, korrupsjon og maktmisbruk. Selv i begrenset omfang undergraver disse hendelsene tilliten til politikerne og demokratiet. Uansett hvor utbredt disse hendelsene mtte vre br de ikke aksepteres, og det m sls hardt ned p denne type praksis slik at velgernes tillit til demokratiet bevares.

Den allmektige imamen

Forrige uke raste debatten om den integreringshemmende imamen i Kristiansand, eller bedre sagt det var ingen debatt for alle var enig i at han var p brtur. Hans uttalelser kan ses p som bagatellmessige, men dette utspillet er kun en av mange heller spesielle utspill fra diverse imamer.

En imam er egentlig ikke noe annet enn en person som er valgt av menigheten til lede bnnen. Den eneste kvalifikasjonen vedkommende trenger er kunne koranen, ha en god forstelse av Islam og vre en god muslim. Imamens oppgaver er lede folk i bnn og si noen bevingende ord fr bnnen. I praksis kan enhver som er en god muslim vre imam. I mange muslimske land i verden har imamen ogs en tilleggsfunksjon som landsbyens kunnskapsperson. En person folk i lokalsamfunnet gr til for f rd om stort og smtt. Dermed fr imamen en viktig rolle i lokalsamfunnet. Imamene blir ogs et verkty for utve sosialkontroll over sin muslimske flokk. Dette gjres blant annet gjennom de plegg og forbud imamen predikerer ut i fra sin tolkninger av de religise tekstene. Denne sosiale kontrollen anses av enkelte helt ndvendig for tviholde p utdaterte kulturelleskikker som er lite forenlige med sekulre verdier.

Som et ledd i den sosial kontrollen har vi opp til flere ganger registrert at imamer uttaler seg om forhold som burde vre utenfor deres innflytelsessfre. Det siste eksemplet er deltakelse i barnebursdag, tidligere har det vrt kjnnsdelt svmming og barnehijab. I 2014 anklaget en imam i Skien Hgskolen i Telemark for rasisme p grunn av hgskolens niqab-nekt. Noen r tidligere uttalte en imam i Oslo at nordmenns negative syn p muslimer skyldtes en jdisk konspirasjon.

Imamenes uttalelser sier ogs noe om deres verdisyn og deres ideologiske orientering. Det er flere imamer som har uttalt at de identifiserer seg med verdiene til det muslimske brorskapet og andre som tar det iranske presteveldet i forsvar.

Man kan stille seg sprsmlet om det er p hy tid slutte med luftige lfter om norsk imam utdannelse (hva n enn det skulle innebre), og heller iverksette umiddelbare kontrolltiltak. Samfunnet vrt er ikke tjent med og har heller ikke rd til integreringshemmende imamer som forkynner konspirasjonsteorier, hat og religist vranglre.

Menn som antaster kvinner

I fare for bli beskrevet som hr i noens suppe, bli kalt rasist eller sist men ikke minst islamofob velger jeg skrive et innlegg med bakgrunn i den siste tids hendelser.

Hvorfor er vi s overrasket over at menn fra samfunn med et nedverdigende kvinnesyn fler at det er greit antaste kvinner? Vi m da forst at det finnes kulturforskjeller, og disse forskjellen m vi ta hensyn til. dersom de i noen tilfeller skulle bryte med vre normer og regler er det bedre forske begrave det, eller innta en mer offensiv holdning og skylde p ofret. Er det virkelig slik vi vil ha det?

Vil vi virkelig ha det slik at kultur trumfer alt, ja til og med de demokratiske prinsippene som generasjoner fr oss har jobbet hardt for. Det er ikke slik at man skal dra alle menn fra muslimske land over en kam. Jeg er selv fra regionen og har et relativt avslappet forhold til likestilling og kvinner. Ja, hjemme hos oss hender det til og med at jeg tar oppvasken, og jeg har hrt at noen av mine etniske kamerater gjr det samme.


Men fra spk til alvor. Kvinnesynet i mange muslimske land er mildt sagt noe annerledes enn det vi er vandt med i Vesten. Kvinner skal som kjent helst dekke seg til med en eller annen form for heldekkende plagg, de skal eskorteres av en mannlig slektning nr de beveger seg p utsiden av huset og de skal vre beskjedene for ikke vekke mannens ustyrlige lyster. Kvinner som har levd i Midtsten og Nord-Afrika har smertelig ftt erfare dette. Flere vestlige kvinner jeg kjenner som har oppholdt seg i denne regionene har opplevd slike krenkelser. En av de mer alvorlige historiene jeg har blitt fortalt stammer fra Syria. En kvinnelig bekjent p pilegrimsreise i Syria ble tilnrmet av en gruppe menn som mente at hun var prostituert fordi hun reiste alene. En annen bekjent ble penlyst beflt p gatene i Kairo kun fordi hun hadde vestlig utseende og var vestlig antrukket. I et iransk dokumentar fra 2008 forteller afghanske kvinner om voldtekter og regelmessig mishandling uten at de kan fortelle om dette til noen i frykt for represalier.


Vi kan ikke stikke hode i sanden og tro at noen av mennene som kommer ikke representerer slike holdninger. Ved bortforklare, skjule eller legge skylden p kvinnene skaper vi grobunn for nettopp den rasismen vi nsker unng. Holdninger og handlinger som ikke er forenelig med de vestlige verdiene m opp og frem i lyset hvor vi kan debattere dem og forhpentligvis skape endring. Det er en ting forske forst det kontekstuelle rundt holdninger og handlinger, en annen ting er stillesittende akseptere at en dyrebar verdi som likestilling mellom menn og kvinner raseres i frykt for stigmatisere eller bli kalt rasist.


Jeg er ikke i tvil om at de fleste menn som kommer forstr at man ikke kan g rundt ta p kvinner etter eget forgodtbefinnende. Samtidig tror jeg at for forebygge og innta en proaktiv holdning m det iverksettes tiltak. Politiet br prioritere beske asylmottak og informere om hvilke lover og regler som gjelder, samt om kvinners rettigheter. Samtidig kan du og jeg gjre en jobb gjennom hverdagsintegreringen. Det gjelder ikke bare invitere de nye eksotiske hjem til middag eller ta en kopp te. Vi m ogs klart og tydelig, p en ordentlig mte fortelle hvilke normer og verdier som Norge nsker beholde. Det blir problematisk nr vi aksepterer unskede holdninger og handlinger fordi det er kulturelt betinget. Som Bredal har skrevet, ingen praksis eller verdi kan f respekt kun fordi det er kultur.