hits

Et rop om økonomisk reform

kommentarer
Foto fra video: AFP Photo/Ho/Mehr News 

Demonstrasjonene i Iran ser ut til å ha eskalert i omfang og voldsomhet for hver dag som går. Slagordene er ikke til å ta feil av. «Ned med Khamenei», «folks oppgave er å tigge, lederens (Khamenei) oppgave er å være Gud» og «Selvstendighet, frihet, en iransk republikk» ser ut til å dominere. Det siste slagordet spiller på det som etterhvert ble 79-revolusjonens mest kjente slagord «Selvstendighet, frihet, islamsk republikk». 

Demonstrasjonenes eksponensielle vekst i omfang og kraft skiller seg i så måte fra opptøyene og uroen som beveget landet i 2009. Slagordene er kraftigere, folk virker mer uredde og voldsbruken blant demonstrantene har eskalert med høyere hastighet.

Minst 22 drept i opptøyene i Iran

Demonstrasjonene og opptøyene fortsetter i Iran. Minst 22 mennesker skal dermed være drept siden protestene mot myndighetene begynte torsdag. Statlige medier melder at ni mennesker ble drept natt til tirsdag, blant dem et medlem av revolusjonsgarden. Minst 22 mennesker skal dermed være drept siden protestene mot myndighetene begynte torsdag.

Det er også interessante å merke seg at demonstrasjonene og uroen startet for alvor i Mashhad, det var etter andre dagen at demonstrasjonen nådde Teheran med full styrke. Demonstrasjonene fortsetter med full styrke i flere Iranske byer. Byer som tradisjonelt har tilhørt regimets innerste krets, som Qom, opplever også store folkeansamlinger og uro.  

Landets president Rouhani velger å tilnærme seg situasjonen på en skånsom måte. Orden og uttrykkene han bruker vitner om nettopp dette. Rouhani har sagt at det er folks rett til å uttrykke sin frustrasjon. Folket har rett og plikt til å si fra, men vold og hærverk burde unngås. Han understreker «vi er alle midlertidig valgt, det er kun folket og nasjonen som er varig».

Det er tydelig at Rouhani har forstått at det iranske folkets frustrasjon, selv om hans regjering mangler verktøyene for å løse problemene. Bakgrunnen for disse demonstrasjonene er sammensatt, og en reaksjon på en lang rekke hendelser.

En rekke iranske kjendiser bosatt i Iran har også valgte å uttrykke helt klart støtte for folkets sak. Dette er betryggende og et klart signal til regimet.  

Den iranske befolkningen er langt på vei delt mellom de som har så å si ubegrenset med midler, og dem som lever fra hånd til munn. Den siste gruppen er de som rammes aller hardest av de stadige økonomiske svingningene i den islamske republikken.

Den generelle arbeidsledighet i den islamske republikken ligger på ca. 12,5 prosent, og ungdomsledigheten er på over 29,2 prosent. Disse tallene har vært nokså stabile i over ett tiår. Dette kombinert med en stadig mer utdannet befolkning, utbredt korrupsjon i alle regimets ledelsesledd og regimets uvettige pengebruk i Syria, Yemen, Gaza og Libanon har fått befolkningen til å reagere. 

Regimets pengebruk i diverse kriger og konflikter går av den stadig økende budsjettposten som tildeles den Iranske Revolusjonsgarden. Disse bevilgningene legges merke til av den delen av befolkingen som i stadig større grad ser deres kjøpekraft reduseres, og deres familier bli stadig mer trengende.

Foto: Str/AFP

  

Der presidenten har utvist måtehold og forståelse har regimet, som ledes av Khamenei, reagert ved å bruke makt. Hittil meldes om 22 drepte og over flere hundre arresterte. Demonstrantene har også tydd til voldsbruk, og videoer av militspersonell som blir mørbanket og politifolk som blir jaget frekventerer i sosiale medier.  

Personlig tror jeg ikke disse demonstrasjonene kommer til å resultere i store omveltninger. En av hovedårsakene til dette er mangelen på en klar lederfigur. Under opptøyene i 2009 hadde demonstrantene noen klare lederfigurer i Mir Hossein Mousavi og Mehdi Karroubi. Begge disse har vært i husarrest siden de omfattende demonstrasjonene i 2009.

Derimot kan en handlekraftig Rouhani vinne folkets gunst dersom han klarer å komme opp med en troverdig plan for å stabiliser Irans økonomi og rydde oppi den enorme nepotismen og korrupsjonen som herjer mulla-veldet. Midtøsten er heller ikke tjent med at nok en regionalaktør kastes ut i enorm uro og muligens kollaps.

Til slutt er det viktig at vestlige ledere husker erfaringene fra 1979 og ikke gir uvettig støtte til opposisjonelle i eksil. Resultatet av støtten som ble gitt til Khomeini og mullaene har vi høstet i snart 40 år.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar