hits

Ufred i vr tid

TO GO WITH STORY BY FARHAD POULADI(FILES) A handout picture released by the official website of Iran's presidency office on April 8, 2008 shows Iranian President Mahmoud Ahmadinejad visiting the Natanz uranium enrichment facilities some 300 kms south of the capital Tehran. Iran will within months begin mass production of second generation centrifuges capable of enriching uranium three times faster than existing machines, atomic chief Ali Akbar Salehi said. AFP PHOTO/HO == RESTRICTED EDITORIAL USE ==
Mahmoud Ahmadinejad beskte Natanz i 2010. Foto: AFP

Neville Chamberlain er kjent for forhandlingene med Nazi-Tyskland i 1938. Forhandlinger som han var sikker p ville sikre fred. Etter Mnchen-avtalen ble Chamberlain hyllet som fredens redningsmann da han kom hjem med avtalen som skulle sikre fred i vr tid.

Vi er muligens i en lignende situasjon med regimet i Iran. Flere nasjoner har fremforhandlet den n noks bermte atom-avtalen med Iran, noe som har sikret et Iran uten atomvpen. Men disse forhandlingene har et bakteppe som ikke br forsmmes. 

Irans ambisjoner om bli en atommakt er ikke nye. Landets atomprogram ble startet opp under Pahlavi p 50-tallet, men programmet skjt ikke fart fr 70-tallet. Etter revolusjonen i 1979 l programmet nede for telling, det var ikke fr slutten av 80-tallet at det iranske atomprogrammet ble gjenopptatt av den islamske republikken. Imidlertid hadde ambisjonene endret seg drastisk. Det var ikke lenger et fredelig energiprogram slik den s ut til vre under sjahen, men heller et vpenprogram som skulle sikre den islamske republikken atomvpen. 

REMOVING BYLINERESTRICTED TO EDITORIAL USE - MANDATORY CREDIT
Irans atomanlegg i Natanz. Foto: AFP

Far bak det pakistanske atomprogrammet Abdul Qadeer Khan var den som solgte teknologi og kunnskap til prestestyret i Iran. Det skulle g flere r fr det internasjonale samfunnet fant ut om Irans atomvpenprogram. 

I 2005 nektet det iranske regimet for at de hadde ambisjoner om atomvpen, men dette stemte selvflgelig ikke. Det skulle g flere r med forhandlinger fr USA og deres allierte i regionen s seg lei og gikk til aksjon. Gjennom et velorganisert og godt koordinert datavirusangrep klarte de delegge over 30 prosent av sentrifugene ved Parchin, hovedsete for regimets atomprogram. Dette angrepet var en stor bragd, Irans evne til anrike uran ble kraftig redusert, samtidig som ingen liv gikk tapt. Det tok ogs lang til fr teknikerne fant ut hvordan dette kunne g seg til. 

Videre ble Iran utsatt for massive sanksjoner. Bde mlrettet mot atomprogrammet og generelle konomiske sanksjoner mot landet. Dette kombinert med datavirusangrepet mot Parchin tvang regimet til sette seg ved forhandlingsbordet. 

Dermed kan man med stor sikkerhet si at Iran ikke gikk til forhandlinger av egen fri vilje. Ei heller har de vrt s veldig medgjrlige underveis. 

Det er ogs andre og svrt problematiske aspekter om Iran skulle f fredsprisen. Iran er Midtsten strste eksportr av konflikt og vold. Landet er dypt involvert i Syria, Yemen, Irak og Afghanistan. Prestestyret sponser voldelige militser, terrororganisasjoner og har tidligere vrt et ndhavn for Al Qaida medlemmer p flukt fra krigen i Afghanistan. Bland annet Abu Musab Al Zarqawi, den tidligere og meget brutale lederen for Al Qaida i Irak, oppholdet seg i Iran i en periode etter 2001. 

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif (R) and EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Foto: Joe Klamar/AFP

Iran har ogs utviklet langdistanseraketter, og truer Israel med utslettelse noks jevnlig. Det gr ikke mange uker mellom truslene mot Israel fra hyeste hold i den islamske republikken.

I tillegg til det overnevnte har Iran et svrt problematisk menneskerettighets-rulleblad. Mangfoldige lrere, journalister, tegnere, forfattere og regimekritikere blir fengslet, torturert og drept av det iranske regimet. 

Det belnne Iran for ha satt seg ved forhandlingsbordet er lite klokt. Det vil vre et signal til alle bllene i verden om at det bruke vold kombinert med fohandlinger er en god tilnrming. Dermed vil en slik pris kun oppmuntre regimer som Nord-Korea. 

Nobels fredspris er heller ikke utdeles for terge andre statsledere. Dersom noen nsker tildele Iran fredsprisen for  terge Trump, s har man langt p vei misforsttt hensikten med Fredsprisen. 

Dersom den islamske republikken skulle f fredsprisen vil det ikke sikre fred i vr tid, men det vil vre den det islamske regimets strste seieren noen gang. Til og med strre enn selve revolusjonen. Denne tildelingen vil kun virke som en oppmuntring p et regimet som dreper, undertrykker sin egen befolkning og eksporterer terror. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar