Et symboltungt plagg

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

I forbindelse med Kringkastingsrådets behandling av klagene de mottok for programmet «Faten tar valget» ble jeg bedt om å holde en innledning. Kringkastingsrådet mottok 5727 klager. Av disse er 5577 ble kategorisert systematisk. 19 av disse klagene kan anses som hatefulle ytringer. Debatten var intens, spesielt nå det gjaldt NRKs kommentarer til klagene før de hadde blitt behandlet av Kringkastingsrådet. 

La meg starte med noe helt grunnleggende: Hijabbruk fremmes i dag som et symbol for islam og har en politisk symbolverdi. Men det betyr det ikke alle kvinner som går med hijab er ute etter å islamisere Vesten, og man kan ikke uten videre betrakte hijaben som «islamistenes uniform».

Ordrett oversatt betyr hijab, gardin, å gjemme, dekke til og isolere. Ordet brukes ikke om tildekking av kvinner i koranene eller i hadithene.

Det er mange årsaker til at hijaben skaper hodebry. En av disse årsaken er den manglende forståelsen vi har for symbolikken som ligger i plagget. Det er kanskje ikke så underlig at vi ikke har et levende forhold til dette plaggets religiøse, ideologiske og historiske betydning. Det samme kan man si om mennesker i andre deler av verden som ikke har et levende forhold til enkelte av våre, vestlige og europeiske, symboler og antrekk.

Det er i det hele tatt vanskelig å finne håndfaste religiøse begrunnelser for bruken av dette plagget. Men det finnes argumentasjon for tildekking av kvinner. Dette handler i stor grad om at kvinner ikke skal friste menn. Eller bidra til seksuell distraksjon av menn. Eller som Wall Street Journal journalisten Asma Noami sa det; «Menn er altså så svake at de lar seg friste av noen hårstrå».

Disse faktorene skaper også et grunnlag for å si at de som ikke har kledd seg sømmelig på en måte kan skylde på seg selv dersom de opplever ubehageligheter.

Dersom man ser dette plaget i sammenheng med situasjonen i beduin-stammene på den arabiske halvøy ved islams spede start kan man nok påstå at tildekking av kvinnene var en slags beskyttende faktor. Heldigvis har vi kommet litt lenger enn som så i det 21. århundre. Vi har lover og regler som beskytter kvinnene, og et velfungerende rettssystem som bidrar til at alle kan behandles likt.

Det å påstå at hijaben anses som en type frigjøring er å snu ting på hodet. Det er å se oss løsrevet fra resten av verden hvor plagget i muslimske land brukes for å kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Kanskje ett historisk blikk kan fortelle oss litt mer om hijabens røtter.

Plagget vi omtaler som «hijaben» har blitt brukt i forskjellige former lenge før islam. blant beduin stammene på den arabiske halvøy, i gamle persia, og andre steder i denne regionen.  

I 1919 da egyptiske kvinner marsjerte i gatene for å kreve stemmerett på lik linje med menn, kastet de sine «hijaber». For datidens egyptere var hijaben et symbol på den osmanske kulturen. Altså ikke et religiøst plagg, eller antrekk.

Noen tiår senere kunne man se den egyptiske presidenten Naser og de egyptiske parlamentsmedlemmene le seg skakk av brorskapets krav om tildekking av kvinner. 

Hijaben fikk en ny oppsving med frigjøringskrigen i Maghrib, som et symbol på motstanden mot vestlig kultur. Dette ble videreført og skjøt virkelig fart etter den iranske revolusjonen, da hijaben aktivt, systematisk og ved tvang ble brukt som et symbol på den islamske republikken.

Den islamske republikken håndhevet påbudet med en voldsom iver og uttrykk som «ya rosari, ya tosari» «enten tildekking av hodet, eller klapps mot hodet» ble en standard uttrykk for banden som håndhevet pålegget. Den dag i dag kjemper iranske kvinner mot hijaben.

I denne sammenheng ønsker jeg å si at det vi bør ikke glemme at for de iranske islamistenes er ett av «hovedmålene» å spre de islamistiske ideologiene, eller for å bruke deres ord «å spre den islamske revolusjonen». Dermed får også hijaben en sterk politisk og ideologisk verdi for disse.

Hijaben er ikke et tradisjonelt muslimsk plagg, slik mange later til å tro. Det fikk en politisk betydning under frigjøringskrigene og statlig sponser etter den iranske revolusjonen, og popularitet i den senere tid som en identitetsmarkør.

Det plagget skaper også et skille mellom de gudfryktige og de som ikke er gudfryktige, de troende og de ikke-troende, de som er innafor og de som er utafor.

Plagget i seg selv er et tema, men når plagget anvendes av en person som har uttrykt synspunkter som understøtter noen av de problematiske sidene ved dette plagget, så forsterkes plaggets symbolverdi.

At hijaben anses som en type frigjøring er å snu ting på hode. Det er å se oss løsrevet fra resten av verden, hvor plagget i muslimske land brukes for å kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Jeg må også legge til at i Norge brukes plagget også av muslimske kvinner som kan anses for å ha liberale holdninger; og er allierte i kampen mot islamister og ekstremister.

Som jeg nevnte tidligere så skaper denne sterke identitetsmarkøren også en splittelse, eller bedre sagt en rangering bland muslimer. De fromme med hijab, de som er mindre fromme går uten.

Enkelte steder kan de fromme til og med anse seg selv som så rettskafne at de kan finne på å irettesette dem som velger å skille seg ut ved å ikke bruke identitetsmarkøren.

Ikke minst forsterker disse fremstillingene et bilde av muslimer flest som meget konservative og mest opptatt av sin muslimske identitet.

Jeg mener at NRKs analyse sviktet i denne sammenheng, man har ikke innsett hvilke bilde man skaper av den muslimske minoriteten ved å fremme konservative stemmer. Det er altså ikke slik at muslimer flest er konservative, ei heller slik at muslimske kvinner flest går med hijab.

Les også: Hijab til hodebry

Faten Mahdi Al-Hussaini Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Dette er en svært uheldig utvikling, og langt på vei å gjøre muslimene en bjørnetjeneste.

Videre må jeg få lov til å si at NRK bidrar til normalisering av et omstridt og mye debattert plagg, ikke bare i Norge men også globalt. Til og med i muslimske land er det motstand å spore.

Bevisst eller ubevisst blir denne fremstillingen et uttrykk for at hijab er «normalen» for muslimske kvinner og jenter. De som ikke bruker dette plagget er altså ikke normen blant muslimer.

Retten til å utøve sin religion er en grunnleggende rettighet, men man kan ikke forvente å utøve eller manifestere sin religion overalt.

Det vi gjør i dag med tanke på religionens plass i samfunnet, vil få betydning for hvordan Norge skal se ut i fremtiden.

I et stadig mer mangfoldig og sammensatt samfunn, er det spesielt viktig at offentlige institusjoner har et bevisst forhold til hvordan de gjenspeiler og ivaretar samfunnets grunnleggende verdier.
 

20 kommentarer

Niri Baklid

14.09.2017 kl.18:11

Heldigvis kler heller ikke muslimske kvinner seg helt likt.

Nasse Nøff

14.09.2017 kl.18:52

Bruk av hijab er utvilsomt svært økende i Oslo-området. For noen år siden så jeg det sjelden, men nå bærer det store flertallet av kvinner som ser ut til å ha sitt opphav i muslimske land plagget. Om man skal dømme etter passasjerer på på toget mellom Ski og Stabekk er det ganske ekstremt, det er et svært lite mindretall som ikke bruker det blant passasjerene i denne gruppa fra Holmlia og Hauketo. Selv blant barn og unge er prosentandelen stor, kanskje større enn blant godt voksne. En svært uheldig utvikling synes jeg.

Mahmood

14.09.2017 kl.19:47

Hijab er plagg fra den arabiske og nordafrikanske verdenen. I Pakistan så fantes det knapt butikker som solgte hijab. Men nå de siste fem årene så har hijabslaget plutselig eksplodert. Det fins ingen kultur for å bære hijab i Pakistan. Og niqab bærer kvinner i Pakistan fordi de ikke ønsker å bli nedglodd eller trakassert av menn på offentlige steder.

Vekk med hijab og niqab!

Pål

14.09.2017 kl.20:08

Takk for din stemme. Det er godt å se at det finnes 'nye nordmenn' å ta en øl med! Jeg spanderer!

Rolf ødegård

14.09.2017 kl.20:35

Men husk at kvinner i store deler av Norge brukte tilsvarene hodeplagg for 50-60 år siden (f.eks.) min mormor på Sunnmøre.

Magnus Holmen

14.09.2017 kl.20:43

Men man kommer ikke bort ifra at Hijab er et muslimsk plagg og religionen sier at man skal dekke til håret. Helst skal man dekke til mer av de kvinnelige.

Når det gjelder NRK saken så var hun ikke en programleder.

Martin A. Engeset

14.09.2017 kl.21:36

Problemet er at i store delar av verda, innkludert i Noreg, er hijab, nikab,etc. klart eit symbol for og ei støtte til ein valds-, undertrykkings- og krigsreligion. Dette så mykje meir som plagga ikkje finnest i Koranen - hadde dei vore viktige der, hadde Muhammed ikkje gløymt å poengtera det. Dermed er det klart eit politisk bodskap bak plagga.

Skal vi "vanntru" berre akseptera ein slik politisk bodskap, forsvara med at det det er ein ny tradisjon? (Hugs her at det ikkje berre er lov, men tilrådd, å bruka løgn som verkemiddel og forklaring "dersom nødvendig" for å forsvara eller fremja Islam. Td. Al-Taqiya eller lovleg misbruk av ord og eidar - betal avlat etterpå om nødvendig - iflg. vers som 2/225, 5/89, 16/91, 66/2).

Eller skal immigrantane respektera våre tradisjonar og vår reaksjon på slike støtteerklæringar til ein valdsreligion? (Det er nærare 600 punkt i Koranen som fremjar eller krev vald mot og undertrykking eller drap av alle "vantru" (litt forenkla sagt kravde Hitler berre drap av jødane, så her overgår Koranen Mein Kampf), pluss over 900 punkt som snakkar nedsettande eller verre om "dei vantru", og legg grunnlaget for dehumaniseringa av alle oss ikkje-muhammedanarar).

Mein Kampf sine grunnsetningar, si moralkode, sine valdsoppfordringar, si oppmoding til bruk av løgn når det er rekningssvarande, etc. vart ikkje teken på alvår før i 1939, og då vart prisen forferdeleg.

Skal det gå sameleis med bortgøyminga av dei tilsvarande punkta i Koranen, her i Europa? - eller gå slik det gjekk då td. Indonesia vart muhammedansk?

Som sagt er for mange slike punkt for paralelle til Mein Kampf til at det er hyggeleg.

Dette vert forsterka av prova for at nikab, etc. er annonsering og stønad til ein religion som bygg på ei bok som beviseleg ikkje er orda til ein gud, trass i Islam sine aldri prova påstandar (td. "The 13 Proofs"). Støtta hjiab, nikab, etc. indikerar, er altså ikkje til ein politisert valdsreligion, men til ein politisert, oppdikta valds"religion". (Med nær 600 punkt som fremjar vald, 900+ punkt som i sum kraftig dehumaniserar oss ikkje-muhammedanarar og td. Muhammed: "Eg er blitt gjort sigerrik ved terrorisme" - Hadith, al-Bukhari, 4/52/220 - og ei historie der 270 millionar har blitt drepne pga. Islam opp gjenom historia (nokre 10-tals millionar døde under slaveraid og slavetransport ikkje medrekna), pluss valden ein ser i dag, er det ikkje feil å snakka om ein valdsreligion.) PS: til samanlikning greide Hitler 6 millionar døde.

Eit direkte spørsmål til Mahmoud Faramand til slutt: Kva fortel alle faktafeila, andre ikkje-religiøse feil, sjølvmotseiingar, etc. i Koranen? (Sjå td. www.1000mistakes.com).

Eit spørsmål til: Er det rett å reklamera og støtta dette? Og er det rett å bli sur avdi nokon reagerar negativt på slik reklame?

Lizzie Efemie

14.09.2017 kl.21:56

Det er ingen frigjøring i et fascistisk plag som hijab, mere en underkastelse av totalitære tro være sæ politisk eller religiøse.

Anne-Ma. Rønning

15.09.2017 kl.01:39

Det holder vel egentlig med de kommentarene som alt er gjengitt: Samtlige tar på en saklig, anstendig måte avstand fra bruk av hijab, fordi plagget er en overtydelig markering av religiøs tilhørighet, sammen med en sterk politisk tendens.

Det som umiddelbart fanget min interesse i Farahmands artikkel, var avsnittet der han tar for seg de nærmere 6000 klagene Kringkastingsrådet fikk i anledning Faten-programmene. Klager fra vanlige, norske seere, som stort sett, ser det ut til, er saklige, rettferdighetssøkende mennesker. Et inntrykk som forsterkes ved at kun 19 ble kategorisert som hatytringer.

Kategoriseringen av klagene burde vært gjort til gjenstand for offentlig innsyn. Faktisk skulle samtlige klager blitt offentliggjort. Slik at den som ønsket det, selv kunne lese og trekke slutninger.

Dette blir særlig aktuelt og presserende når man tar i betraktning kringkastingssjefens uhørt egenrådige, furtne uttalelser og generelle klassifisering av klagerne som mindreverdige mennesker. Dette lenge før en gang rådet hadde sett innholdet i det som ble skrevet og argumentert med.

Men hva vet jeg? Siden Kringkatingsrådet er en offentlig, statlig instans, finnes kanskje samtlige kommentarer tilgjengelig for publikum?

I så fall burde man få opplyst hvor. Videre ville det vært av interesse å få vite etter hvilke kriterier den såkalte kategoriseringen av klagene har foregått. -Og ikke minst hvem som hadde oppdraget med å gjennomføre en slik "sortering" av de innkomne kommentarene, som mest sannsynlig dannet bakgrunn for folks uttalelser.

Susanne

15.09.2017 kl.02:55

Rolf ødegård.

Det var nå en gang skaut som ofte ble brukt av hygieniske grunner og opprinnelig til å indikere ektestand. Om jeg dekker hodet når jeg lager mat, så er det neppe et tegn på noe som helst annet enn at jeg ikke vil risikere hår i maten eller lukt i håret. De som jobbet på fabrikk brukte gjerne skaut for å unngå at håret ble trukket inn i maskinene.

Unge kvinner kunne ha håret utslått, mens gifte kvinner satte det gjerne opp. Og skautet var ikke uniformert, heller ikke tvang, og ingen slo dem eller på annen måte straffet kvinner som ikke bar skaut, som hovedsakelig var noe man så på landet. Kvinner som hadde råd til det bar hatt når de kunne og det var også fullstendig akseptabelt for gifte kvinner å gå barhodet om håret var satt opp. Men det var mer snakk om sedvane og mote enn noe annet. Det var også slik at menn bar lue eller hatt.

Personlig er jeg lei av at man forvrenger historien for å forsvare det mest utrolige. Det er denne masochistisk ?men vi har vært like ille?. Nei, faktisk ikke.

Rolf ødegård

15.09.2017 kl.10:32

Litt pussig at det å påpeke sedvanen i deler av Norge med at i hovedsak gifte kvinner relativt nylig brukte skaut når de beveget deg i offentligheten, blir møtt med motstand. Var denne bruken ikke diskriminerende, mens frivillig bruk av hijab er sterkt kvinneundertrykkende? Det ser ut som om man glemmer den sterke endringen i Norge i denne korte perioden. Aksptering av samboerskap, homofile, kvinner i full jobb utenom hjemmet, likestilling generelt, abort, osv. Vi bør være mer forsiktige med å fordømme andres skikker basert på dagens verdisyn. Prøv å huske hvordan det var i Norge for 50-60 år siden. For det er vell ikke tilbake til den tidens kultur/regler/lover man vil??

BareLurer

15.09.2017 kl.10:49

Rolf Ødegård: "Prøv å huske hvordan det var i Norge for 50-60 år siden. For det er vell ikke tilbake til den tidens kultur/regler/lover man vil??"

Joda, det ser faktisk ut for at det er akkurat det du vil.

15.09.2017 kl.11:58

Nei slettes ikke. Jeg har deltatt i kampen for de endringene vi har fått. Men jeg har ikke glemt den relativt nære fortiden. Og jeg mener at de fleste andre elementene i integrering er mye viktigere enn hijab. Lære norsk, få seg jobb, delta i idrett og dugnad. Dette tilsynelatende store raseriet mot et symbolelement er ikke Integrasjonsfremmende. Skal siker og jøder få bruke sine hodeplagg?? Selvsagt, eller hva??

BareLurer

15.09.2017 kl.12:40

Så vidt jeg vet er det ingen som tvinges til gå med plaggene du viser til, eller risikerer fysisk straff om de ikke gjør det. De er heller ikke politiske plagg på linje med hijab, som Farahmand er inne på.

Men bevares, om man må hive sunn fornuft overbord og drive kollektiv avstraffelse, så er det greit for meg.

Jan

15.09.2017 kl.18:02

Hijab er mer enn et skaut, den er mer enn et klesplagg og mer enn et tøystykke. Det fikk hun som brant en hijab på torget erfare.

A M Steen

15.09.2017 kl.22:28

i tillegg til alt det man kan fornuftig mene om hijab, er det gyselig stygt. Fysj og føy! Det har ingenting i Norge å gjøre.

John

16.09.2017 kl.00:21

Det er "the racism of low expectations" å ikke holde de muslimske kvinner i hijab ansvarlige for de signalene de sender ut til samfunnet.

De tar avstand fra samfunnet de lever i, og det er ikke greit! Det er også urinering på de kvinnene i mindre sekulære samfunn, som ikke har valget om "å bære eller ikke å bære" dette kontroversielle plagget.

Mumle

16.09.2017 kl.08:46

Rolf ødegård.

Det er mulig at enkelte brukte skaut på hodet for 50-60 år siden. Men det var på bondelandet. Ellers ble skaut i tidligere tider brukt som tegn på at man var en gift kvinne, eller rett og slett for å holde håret på plass når man jobbet. Ugifte kvinner brukte ikke skaut som noe symbol og det har heller aldri vært knyttet til noe symbolbruk.

Steinar Magne Ytreland

16.09.2017 kl.10:48

Dette er svaret til en amerikansk muslim i ett amerikansk kommentarfelt hvor en diskuterer bruk av hijab:

Hijab is too distinguished between Kafir and the Pious Muslim called Muslimah.

When we are the majority, those women that are not covered according to Islamic Sharia LAW will be rape and be humiliated. So a Muslimah will be spared if she wears the Hijab. It is also designed for all Muslim man to be suppressed sexually as we cannot touch or try any means to direct a MUSLIMAH for sex.

Kvinne

19.09.2017 kl.23:50

Jeg ønsker at det var flere modige menn som deg, som beskriver fakta og viser til kilder som grunnlag for det du skriver.

Ett utdrag fra det du skriver;

Det å påstå at hijaben anses som en type frigjøring er å snu ting på hodet. Det er å se oss løsrevet fra resten av verden hvor plagget i muslimske land brukes for å kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

At voksne kvinner kan gå med hijab er en sak, men at små barn skal måtte ikle seg et slikt plagg er meningsløst. Det hemmer deres lek og livsutfoldelse. Hvorfor er enkelte menn så redde ? Hvorfor kan de ikke takle at kvinner er stolte og frie ? Og hvordan kan en mor la sitt barn lide den samme skjebne som henne selv? HVOR er likestillingsministeren i denne saken ?

Hver gang jeg ser en kvinne eller et barn med tildekning så tenker jeg at hun har en svak mann eller far. En stolt far eller mann vet sitt eget verd. Man kan aldri eie en annen person. Frykt er ikke det samme som respekt. Det skjønner ikke svake menn.

Skriv en ny kommentar

hits