hits

Et symboltungt plagg

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

I forbindelse med Kringkastingsrdets behandling av klagene de mottok for programmet Faten tar valget ble jeg bedt om holde en innledning. Kringkastingsrdet mottok 5727 klager. Av disse er 5577 ble kategorisert systematisk. 19 av disse klagene kan anses som hatefulle ytringer. Debatten var intens, spesielt n det gjaldt NRKs kommentarer til klagene fr de hadde blitt behandlet av Kringkastingsrdet. 

La meg starte med noe helt grunnleggende: Hijabbruk fremmes i dag som et symbol for islam og har en politisk symbolverdi. Men det betyr det ikke alle kvinner som gr med hijab er ute etter islamisere Vesten, og man kan ikke uten videre betrakte hijaben som islamistenes uniform.

Ordrett oversatt betyr hijab, gardin, gjemme, dekke til og isolere. Ordet brukes ikke om tildekking av kvinner i koranene eller i hadithene.

Det er mange rsaker til at hijaben skaper hodebry. En av disse rsaken er den manglende forstelsen vi har for symbolikken som ligger i plagget. Det er kanskje ikke s underlig at vi ikke har et levende forhold til dette plaggets religise, ideologiske og historiske betydning. Det samme kan man si om mennesker i andre deler av verden som ikke har et levende forhold til enkelte av vre, vestlige og europeiske, symboler og antrekk.

Det er i det hele tatt vanskelig finne hndfaste religise begrunnelser for bruken av dette plagget. Men det finnes argumentasjon for tildekking av kvinner. Dette handler i stor grad om at kvinner ikke skal friste menn. Eller bidra til seksuell distraksjon av menn. Eller som Wall Street Journal journalisten Asma Noami sa det; Menn er alts s svake at de lar seg friste av noen hrstr.

Disse faktorene skaper ogs et grunnlag for si at de som ikke har kledd seg smmelig p en mte kan skylde p seg selv dersom de opplever ubehageligheter.

Dersom man ser dette plaget i sammenheng med situasjonen i beduin-stammene p den arabiske halvy ved islams spede start kan man nok pst at tildekking av kvinnene var en slags beskyttende faktor. Heldigvis har vi kommet litt lenger enn som s i det 21. rhundre. Vi har lover og regler som beskytter kvinnene, og et velfungerende rettssystem som bidrar til at alle kan behandles likt.

Det pst at hijaben anses som en type frigjring er snu ting p hodet. Det er se oss lsrevet fra resten av verden hvor plagget i muslimske land brukes for kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Kanskje ett historisk blikk kan fortelle oss litt mer om hijabens rtter.

Plagget vi omtaler som hijaben har blitt brukt i forskjellige former lenge fr islam. blant beduin stammene p den arabiske halvy, i gamle persia, og andre steder i denne regionen.  

I 1919 da egyptiske kvinner marsjerte i gatene for kreve stemmerett p lik linje med menn, kastet de sine hijaber. For datidens egyptere var hijaben et symbol p den osmanske kulturen. Alts ikke et religist plagg, eller antrekk.

Noen tir senere kunne man se den egyptiske presidenten Naser og de egyptiske parlamentsmedlemmene le seg skakk av brorskapets krav om tildekking av kvinner. 

Hijaben fikk en ny oppsving med frigjringskrigen i Maghrib, som et symbol p motstanden mot vestlig kultur. Dette ble viderefrt og skjt virkelig fart etter den iranske revolusjonen, da hijaben aktivt, systematisk og ved tvang ble brukt som et symbol p den islamske republikken.

Den islamske republikken hndhevet pbudet med en voldsom iver og uttrykk som ya rosari, ya tosari enten tildekking av hodet, eller klapps mot hodet ble en standard uttrykk for banden som hndhevet plegget. Den dag i dag kjemper iranske kvinner mot hijaben.

I denne sammenheng nsker jeg si at det vi br ikke glemme at for de iranske islamistenes er ett av hovedmlene spre de islamistiske ideologiene, eller for bruke deres ord spre den islamske revolusjonen. Dermed fr ogs hijaben en sterk politisk og ideologisk verdi for disse.

Hijaben er ikke et tradisjonelt muslimsk plagg, slik mange later til tro. Det fikk en politisk betydning under frigjringskrigene og statlig sponser etter den iranske revolusjonen, og popularitet i den senere tid som en identitetsmarkr.

Det plagget skaper ogs et skille mellom de gudfryktige og de som ikke er gudfryktige, de troende og de ikke-troende, de som er innafor og de som er utafor.

Plagget i seg selv er et tema, men nr plagget anvendes av en person som har uttrykt synspunkter som understtter noen av de problematiske sidene ved dette plagget, s forsterkes plaggets symbolverdi.

At hijaben anses som en type frigjring er snu ting p hode. Det er se oss lsrevet fra resten av verden, hvor plagget i muslimske land brukes for kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Jeg m ogs legge til at i Norge brukes plagget ogs av muslimske kvinner som kan anses for ha liberale holdninger; og er allierte i kampen mot islamister og ekstremister.

Som jeg nevnte tidligere s skaper denne sterke identitetsmarkren ogs en splittelse, eller bedre sagt en rangering bland muslimer. De fromme med hijab, de som er mindre fromme gr uten.

Enkelte steder kan de fromme til og med anse seg selv som s rettskafne at de kan finne p irettesette dem som velger skille seg ut ved ikke bruke identitetsmarkren.

Ikke minst forsterker disse fremstillingene et bilde av muslimer flest som meget konservative og mest opptatt av sin muslimske identitet.

Jeg mener at NRKs analyse sviktet i denne sammenheng, man har ikke innsett hvilke bilde man skaper av den muslimske minoriteten ved fremme konservative stemmer. Det er alts ikke slik at muslimer flest er konservative, ei heller slik at muslimske kvinner flest gr med hijab.

Les ogs: Hijab til hodebry

Faten Mahdi Al-Hussaini Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Dette er en svrt uheldig utvikling, og langt p vei gjre muslimene en bjrnetjeneste.

Videre m jeg f lov til si at NRK bidrar til normalisering av et omstridt og mye debattert plagg, ikke bare i Norge men ogs globalt. Til og med i muslimske land er det motstand spore.

Bevisst eller ubevisst blir denne fremstillingen et uttrykk for at hijab er normalen for muslimske kvinner og jenter. De som ikke bruker dette plagget er alts ikke normen blant muslimer.

Retten til utve sin religion er en grunnleggende rettighet, men man kan ikke forvente utve eller manifestere sin religion overalt.

Det vi gjr i dag med tanke p religionens plass i samfunnet, vil f betydning for hvordan Norge skal se ut i fremtiden.

I et stadig mer mangfoldig og sammensatt samfunn, er det spesielt viktig at offentlige institusjoner har et bevisst forhold til hvordan de gjenspeiler og ivaretar samfunnets grunnleggende verdier.
 

20 kommentarer

Heldigvis kler heller ikke muslimske kvinner seg helt likt.

Bruk av hijab er utvilsomt svrt kende i Oslo-omrdet. For noen r siden s jeg det sjelden, men n brer det store flertallet av kvinner som ser ut til ha sitt opphav i muslimske land plagget. Om man skal dmme etter passasjerer p p toget mellom Ski og Stabekk er det ganske ekstremt, det er et svrt lite mindretall som ikke bruker det blant passasjerene i denne gruppa fra Holmlia og Hauketo. Selv blant barn og unge er prosentandelen stor, kanskje strre enn blant godt voksne. En svrt uheldig utvikling synes jeg.

Hijab er plagg fra den arabiske og nordafrikanske verdenen. I Pakistan s fantes det knapt butikker som solgte hijab. Men n de siste fem rene s har hijabslaget plutselig eksplodert. Det fins ingen kultur for bre hijab i Pakistan. Og niqab brer kvinner i Pakistan fordi de ikke nsker bli nedglodd eller trakassert av menn p offentlige steder.

Vekk med hijab og niqab!

Takk for din stemme. Det er godt se at det finnes 'nye nordmenn' ta en l med! Jeg spanderer!

Men husk at kvinner i store deler av Norge brukte tilsvarene hodeplagg for 50-60 r siden (f.eks.) min mormor p Sunnmre.

Magnus Holmen

Magnus Holmen

Men man kommer ikke bort ifra at Hijab er et muslimsk plagg og religionen sier at man skal dekke til hret. Helst skal man dekke til mer av de kvinnelige.

Nr det gjelder NRK saken s var hun ikke en programleder.

Martin A. Engeset

Martin A. Engeset

Problemet er at i store delar av verda, innkludert i Noreg, er hijab, nikab,etc. klart eit symbol for og ei sttte til ein valds-, undertrykkings- og krigsreligion. Dette s mykje meir som plagga ikkje finnest i Koranen - hadde dei vore viktige der, hadde Muhammed ikkje glymt poengtera det. Dermed er det klart eit politisk bodskap bak plagga.

Skal vi "vanntru" berre akseptera ein slik politisk bodskap, forsvara med at det det er ein ny tradisjon? (Hugs her at det ikkje berre er lov, men tilrdd, bruka lgn som verkemiddel og forklaring "dersom ndvendig" for forsvara eller fremja Islam. Td. Al-Taqiya eller lovleg misbruk av ord og eidar - betal avlat etterp om ndvendig - iflg. vers som 2/225, 5/89, 16/91, 66/2).

Eller skal immigrantane respektera vre tradisjonar og vr reaksjon p slike sttteerklringar til ein valdsreligion? (Det er nrare 600 punkt i Koranen som fremjar eller krev vald mot og undertrykking eller drap av alle "vantru" (litt forenkla sagt kravde Hitler berre drap av jdane, s her overgr Koranen Mein Kampf), pluss over 900 punkt som snakkar nedsettande eller verre om "dei vantru", og legg grunnlaget for dehumaniseringa av alle oss ikkje-muhammedanarar).

Mein Kampf sine grunnsetningar, si moralkode, sine valdsoppfordringar, si oppmoding til bruk av lgn nr det er rekningssvarande, etc. vart ikkje teken p alvr fr i 1939, og d vart prisen forferdeleg.

Skal det g sameleis med bortgyminga av dei tilsvarande punkta i Koranen, her i Europa? - eller g slik det gjekk d td. Indonesia vart muhammedansk?

Som sagt er for mange slike punkt for paralelle til Mein Kampf til at det er hyggeleg.

Dette vert forsterka av prova for at nikab, etc. er annonsering og stnad til ein religion som bygg p ei bok som beviseleg ikkje er orda til ein gud, trass i Islam sine aldri prova pstandar (td. "The 13 Proofs"). Sttta hjiab, nikab, etc. indikerar, er alts ikkje til ein politisert valdsreligion, men til ein politisert, oppdikta valds"religion". (Med nr 600 punkt som fremjar vald, 900+ punkt som i sum kraftig dehumaniserar oss ikkje-muhammedanarar og td. Muhammed: "Eg er blitt gjort sigerrik ved terrorisme" - Hadith, al-Bukhari, 4/52/220 - og ei historie der 270 millionar har blitt drepne pga. Islam opp gjenom historia (nokre 10-tals millionar dde under slaveraid og slavetransport ikkje medrekna), pluss valden ein ser i dag, er det ikkje feil snakka om ein valdsreligion.) PS: til samanlikning greide Hitler 6 millionar dde.

Eit direkte sprsml til Mahmoud Faramand til slutt: Kva fortel alle faktafeila, andre ikkje-religise feil, sjlvmotseiingar, etc. i Koranen? (Sj td. www.1000mistakes.com).

Eit sprsml til: Er det rett reklamera og sttta dette? Og er det rett bli sur avdi nokon reagerar negativt p slik reklame?

Lizzie Efemie

Lizzie Efemie

Det er ingen frigjring i et fascistisk plag som hijab, mere en underkastelse av totalitre tro vre s politisk eller religise.

Anne-Ma. Rnning

Anne-Ma. Rnning

Det holder vel egentlig med de kommentarene som alt er gjengitt: Samtlige tar p en saklig, anstendig mte avstand fra bruk av hijab, fordi plagget er en overtydelig markering av religis tilhrighet, sammen med en sterk politisk tendens.

Det som umiddelbart fanget min interesse i Farahmands artikkel, var avsnittet der han tar for seg de nrmere 6000 klagene Kringkastingsrdet fikk i anledning Faten-programmene. Klager fra vanlige, norske seere, som stort sett, ser det ut til, er saklige, rettferdighetsskende mennesker. Et inntrykk som forsterkes ved at kun 19 ble kategorisert som hatytringer.

Kategoriseringen av klagene burde vrt gjort til gjenstand for offentlig innsyn. Faktisk skulle samtlige klager blitt offentliggjort. Slik at den som nsket det, selv kunne lese og trekke slutninger.

Dette blir srlig aktuelt og presserende nr man tar i betraktning kringkastingssjefens uhrt egenrdige, furtne uttalelser og generelle klassifisering av klagerne som mindreverdige mennesker. Dette lenge fr en gang rdet hadde sett innholdet i det som ble skrevet og argumentert med.

Men hva vet jeg? Siden Kringkatingsrdet er en offentlig, statlig instans, finnes kanskje samtlige kommentarer tilgjengelig for publikum?

I s fall burde man f opplyst hvor. Videre ville det vrt av interesse f vite etter hvilke kriterier den skalte kategoriseringen av klagene har foregtt. -Og ikke minst hvem som hadde oppdraget med gjennomfre en slik "sortering" av de innkomne kommentarene, som mest sannsynlig dannet bakgrunn for folks uttalelser.

Rolf degrd.

Det var n en gang skaut som ofte ble brukt av hygieniske grunner og opprinnelig til indikere ektestand. Om jeg dekker hodet nr jeg lager mat, s er det neppe et tegn p noe som helst annet enn at jeg ikke vil risikere hr i maten eller lukt i hret. De som jobbet p fabrikk brukte gjerne skaut for unng at hret ble trukket inn i maskinene.

Unge kvinner kunne ha hret utsltt, mens gifte kvinner satte det gjerne opp. Og skautet var ikke uniformert, heller ikke tvang, og ingen slo dem eller p annen mte straffet kvinner som ikke bar skaut, som hovedsakelig var noe man s p landet. Kvinner som hadde rd til det bar hatt nr de kunne og det var ogs fullstendig akseptabelt for gifte kvinner g barhodet om hret var satt opp. Men det var mer snakk om sedvane og mote enn noe annet. Det var ogs slik at menn bar lue eller hatt.

Personlig er jeg lei av at man forvrenger historien for forsvare det mest utrolige. Det er denne masochistisk ?men vi har vrt like ille?. Nei, faktisk ikke.

Litt pussig at det ppeke sedvanen i deler av Norge med at i hovedsak gifte kvinner relativt nylig brukte skaut nr de beveget deg i offentligheten, blir mtt med motstand. Var denne bruken ikke diskriminerende, mens frivillig bruk av hijab er sterkt kvinneundertrykkende? Det ser ut som om man glemmer den sterke endringen i Norge i denne korte perioden. Aksptering av samboerskap, homofile, kvinner i full jobb utenom hjemmet, likestilling generelt, abort, osv. Vi br vre mer forsiktige med fordmme andres skikker basert p dagens verdisyn. Prv huske hvordan det var i Norge for 50-60 r siden. For det er vell ikke tilbake til den tidens kultur/regler/lover man vil??

Rolf degrd: "Prv huske hvordan det var i Norge for 50-60 r siden. For det er vell ikke tilbake til den tidens kultur/regler/lover man vil??"

Joda, det ser faktisk ut for at det er akkurat det du vil.

Nei slettes ikke. Jeg har deltatt i kampen for de endringene vi har ftt. Men jeg har ikke glemt den relativt nre fortiden. Og jeg mener at de fleste andre elementene i integrering er mye viktigere enn hijab. Lre norsk, f seg jobb, delta i idrett og dugnad. Dette tilsynelatende store raseriet mot et symbolelement er ikke Integrasjonsfremmende. Skal siker og jder f bruke sine hodeplagg?? Selvsagt, eller hva??

S vidt jeg vet er det ingen som tvinges til g med plaggene du viser til, eller risikerer fysisk straff om de ikke gjr det. De er heller ikke politiske plagg p linje med hijab, som Farahmand er inne p.

Men bevares, om man m hive sunn fornuft overbord og drive kollektiv avstraffelse, s er det greit for meg.

Hijab er mer enn et skaut, den er mer enn et klesplagg og mer enn et tystykke. Det fikk hun som brant en hijab p torget erfare.

i tillegg til alt det man kan fornuftig mene om hijab, er det gyselig stygt. Fysj og fy! Det har ingenting i Norge gjre.

Det er "the racism of low expectations" ikke holde de muslimske kvinner i hijab ansvarlige for de signalene de sender ut til samfunnet.

De tar avstand fra samfunnet de lever i, og det er ikke greit! Det er ogs urinering p de kvinnene i mindre sekulre samfunn, som ikke har valget om " bre eller ikke bre" dette kontroversielle plagget.

Rolf degrd.

Det er mulig at enkelte brukte skaut p hodet for 50-60 r siden. Men det var p bondelandet. Ellers ble skaut i tidligere tider brukt som tegn p at man var en gift kvinne, eller rett og slett for holde hret p plass nr man jobbet. Ugifte kvinner brukte ikke skaut som noe symbol og det har heller aldri vrt knyttet til noe symbolbruk.

Steinar Magne Ytreland

Steinar Magne Ytreland

Dette er svaret til en amerikansk muslim i ett amerikansk kommentarfelt hvor en diskuterer bruk av hijab:

Hijab is too distinguished between Kafir and the Pious Muslim called Muslimah.

When we are the majority, those women that are not covered according to Islamic Sharia LAW will be rape and be humiliated. So a Muslimah will be spared if she wears the Hijab. It is also designed for all Muslim man to be suppressed sexually as we cannot touch or try any means to direct a MUSLIMAH for sex.

Jeg nsker at det var flere modige menn som deg, som beskriver fakta og viser til kilder som grunnlag for det du skriver.

Ett utdrag fra det du skriver;

Det pst at hijaben anses som en type frigjring er snu ting p hodet. Det er se oss lsrevet fra resten av verden hvor plagget i muslimske land brukes for kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

At voksne kvinner kan g med hijab er en sak, men at sm barn skal mtte ikle seg et slikt plagg er meningslst. Det hemmer deres lek og livsutfoldelse. Hvorfor er enkelte menn s redde ? Hvorfor kan de ikke takle at kvinner er stolte og frie ? Og hvordan kan en mor la sitt barn lide den samme skjebne som henne selv? HVOR er likestillingsministeren i denne saken ?

Hver gang jeg ser en kvinne eller et barn med tildekning s tenker jeg at hun har en svak mann eller far. En stolt far eller mann vet sitt eget verd. Man kan aldri eie en annen person. Frykt er ikke det samme som respekt. Det skjnner ikke svake menn.

Skriv en ny kommentar