Barnehijab og unnvikende politikere

Helt siden 2010 har LIM (Likestilling-Integrering-Mangfold) tatt til orde for et forbud mot barnehijab i grunnskolen. Bakgrunnen for vårt standpunkt er at vi gjennom flere år har sett en negativ utvikling med en stadig større utbredelse av bruk av hijab på barn, helt ned i fire- femårsalder.

Det finnes unge norske jenter som selv velger hijab, men det er liten tvil om dette stort sett er foreldrenes valg. Muslimske foreldre ikler sine barn hijab ut fra et ønske om å kontrollere dem og å forme deres identitet. En av barnehijabens viktigste funksjon er at det blir vanskeligere å velge bort hijaben i voksen alder.

Barnehijaben skaper et kunstig skille mellom barn på grunnlag av religion og kjønn.  

Et forbud mot barnehijab i skolen vil være ett godt tiltak for å sikre skolen som "nøytral grunn" der alle barn har samme rett og mulighet til utfoldelse og utvikling. Det vil også ta vekk presset mange barn som ikke bruker hijab opplever når hijaben markerer et skille mellom "gode og dårlige muslimer". Eller i verste fall gode og dårlige mennesker. 

For jentene som utsettes for hijabtvang, intimidering og press, er et forbud det eneste håpet de har.

Politikerne har med noen hederlige unntak, som Hadia Tajik (Ap) og nå sist Sylvi Listhaug (FrP) som begge har foreslått et forbud mot i hijab i grunnskolen, sviktet disse jentene.  

Derfor er det deprimerende å se en Sveinung Rotevatn i Venstre avvise forslaget i debatt med Listhaug på Dagsnytt Atten i går ettermiddag.

Rotevatn understreker riktignok at han også er i mot barnehijab, men gjentar som så mange før ham at dialog er veien å gå som et alternativ til et forbud. Dette er dessverre tomme ord.

Helt siden denne saken ble satt på dagsorden av LIM for mer enn sju år siden har det blitt møtt med argumentet om at "dialog" med foreldre er bedre enn tvang.

Har Venstre eller noen andre partier gjort noe som helst for å følge opp denne dialoglinjen? Svaret er at ingenting er gjort. Vi har ikke sett ett eneste politisk initiativ for å komme i dialog med foreldre for å beskytte barna.

"Dialog" er en tom frase som politikere bruker når de ikke ønsker å ta tak krevende utfordringer i det flerkulturelle Norge.

Det er forutsigbart og feigt.

Like forutsigbar er en Martin Kolberg (Ap) når han går ut mot forslaget fordi det vil gjøre livet "vanskelig" for muslimer.

Han synes fortsatt å leve i en villfarelse om at norske muslimer er en ensartet gruppe med felles mål og meninger. Slik er det ikke.

Et hijabforbud i skolen vil helt riktig gjøre det mer vanskelig for patriarkalske krefter som seksualiserer barn, ikke vil la muslimske jenter være like frie som gutter og skape skille mellom barn, men det vil samtidig gjøre det mindre vanskelig for liberale og sekulære muslimer.

Uansett bør norske politikere sette barnas rettigheter foran mørkemennenes interesser.

At forslaget nå fremmes fra FrP bør ikke være et hinder for å gjøre det riktige. Dialoglinjen har vært tomme ord. Forbud er det eneste tiltaket som kan gi effekt.

Det er heller ikke i strid med religionsfriheten til foreldre å forby barnehijab i skolen. Det har Den europeiske menneskerettsdomstolen slått fast.

Barnehijab kan fort bli standarden for jenter i flere barneskoler i Oslo. Det haster med et forbud som i Frankrike. Muslimske foreldre står fritt til å oppdra sine barn som de vil, men i norske offentlige skoler må vi la barn være barn og gi dem like muligheter til utfoldelse og utvikling. Uansett kjønn og religiøs tilhørighet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits