Fra terror-organisasjon til regional aktør

Medlemmer av Hizbollah utenfor UNFIL-checkpoint i Libanon i 2000. Området har vært okkupert av Istrael i 22 år. Foto: Mahmout Zayat/EPA

Da perserne under Safavid-dynastiet skulle ekspandere rikets innflytelsessfære utover datidens persiske grenser, valgte de å finne naturlige allierte. Dette fant shiaen i Levanten. Safavidene valgte å sende emisærer til Levanten for å knytte kontakt med shiaene som bodde i området. Denne arven ble videreført av de påfølgende persiske monarkene, og resultatet ser man idag. 

I 1982 da en kontigent med ca tusen iranske revolusjonære gardister og noen få religiøse ankom Bekaadalen for å krige mot islams fiender og spre Khomeinis budskap viste de lite om hva denne innsatsen ville resultere i 30 år senere.  

For å etablere Hizbollah ble nettverket som Shahens etterretningstjeneste hadde etablert i Levanten og særlig Sør-Libanon et nyttig verktøy for de ivrige revolusjonsgardistene. På 70-tallet hadde iranske offiserer tjenestegjort i FN-styrken i Sør-Libanon. Brorparten av de som ble sendt til denne tjenesten var etterretningsoffiserer, enten fra de regulære militære styrkene eller fra SAVAK (Irans etterretningstjeneste).  Det må også legges til at mye av den iranske etterretningstjenesten var intakt og klar til å tjene det nye regimet etter revolusjonen i 1979. Mange av de gamle operatørene og offiserene var mer tro mot nasjonen enn ideologien, og dermed ble det å etablere et brohode inn mot de sulteforede gruppene i Sør-Libanon en smal sak.    

De første årene etter etableringen av terrorgruppen brukte det iranske regimet penger, materiell og personell på å gjøre gruppen en kapabel og troverdig motstander mot den israelske okkupasjonen av Sør-Libanon. Gruppen ble også brukt for å ramme de som støttet Saddam Hussiens Irak under Iran-Irak-krigen. Lite ante det iranske regimet hvilke frukter dette ville bære i fremtiden. I beslutninger som fattes i vår dager kunne  det ikke har vært mer givende.       

De påfølgende to tiår ble brukt til å fortsette opptrening og utrustningen av Hizbollah. Da gruppen ble satt på prøve under krigen mot Israel tidlig på 2000-tallet viste den muskler. Den klarte å gjennomføre vellykkede operasjoner i eget terreng mot IDF (det israelske forsvaret). Kampene ble kjempet hus til hus. Med en effektivitet som langt overgikk det man kunne forvente av en geriljahær med enkle våpen. 

I tillegg til å bli være en væpnet styrke har de også utviklet en sivil organisasjon som bygger skoler, helsestasjoner og mer. Økonomisk selvstendighet har også blitt oppnådd, og deres politikere ble etterhvert valgt inn i til det libanesiske parlamentet. Etter krigen med Israel i 2006 var det defacto Hizbollah som gjenoppbygde deler av Beirut. Noe som ga dem en betydelig goodwill blant innbyggerne i området. 

Årene som har fulgt siden invasjonen av Irak har vært svært så gode for Hizbollah. De kunne omsider tilbakebetale deler av den gjelden de hadde opparbeidet hos sine iranske herrer. Iran som på ingen måte ønsket å kjempe en direkte krig mot USA ved sine egne grenser, var fast bestemt på å binde de amerikanske styrkene til kamper i Irak. Den mest effektive måten å gjøre å dette var å krige mot dem gjennom iransk-trente proxyer. 

Her fikk man en gylden mulighet til å bruke personellet som Iran hadde investert tid og penger i. Hizbollahs personell skulle vise seg å være meget verdifull i opptrening av de irakiske shiaene, og senere de yeminitiske huthiene. Til tross for at den iranske revolusjonsgarden i stor grad behersker arabisk, og har bred erfaring med å omgås arabere, så var bidraget fra libaneserne sårt trengt. Senere skulle de samme Hizbollah-soldatene bidra i kamper i Irak mot IS.

Etter det feilslåtte syriske opprøret mot Assad skulle Hizbollah nok engang bli en verdifull brikke, men denne gangen skulle de få en mye mer dominerende rolle. 

Mens den Islamske stat i stadige høyere tempo erobret syriske og irakiske byer deserterte syriske soldater i like høyt tempo som byene ble erobret. Den syriske hæren som fra før var kjent for å være notorisk korrupte skulle nå faktisk kjempe en krig, som de verken var motivert eller trent til å håndtere. Den syriske hæren gikk raskt i oppløsning. Den iranske revolusjonsgarden som er i lang tid har hatt en doktrine om å bekjempe fienden lengst mulig unna egne grenser kunne ikke sitte å se på en fanatisk og blodtørstig stat som hadde sverget å utrydde shiaene vokse frem. 

Nok engang ble veien til deres allierte i Sør-Libanon kort. 

I starten av krigen i Syria bla Hizbollah-soldatene brukt som en rådgiverstyrke, muligens ikke så ulik de norske styrkene som mentorer for kurdiske Peshmerga og FSA -styrkene. De hadde hovedansvaret for kamp i bebygde strøk, skarpskytter trening og noe eksplosivbruk. 

 Etter 2013 inntok gruppen en større rolle. Syriske offiserer skal ha uttalt at der Hizbollah-soldater er involvert inntar de en ledende rolle og vi bistår med logistikk, noe som også bekreftes av Hizbollah. «Vi gjør størsteparten av arbeidet. Syrerne er en slags GPS, de forteller oss om området, topografien og hvem som bor der.»

I de siste fire årene har Hizbollah vært involvert i flere større operasjon. Blant annet kampene i Al Qusayr i mai 2013, kampene om sør-Syria i 2015, kampene om Zabadani  i2015 og kampene om Palmyra i 2016. Hizbollah står med en kampstyrke på 5000-8000 mann i Syria. Dette er en betydelig styrke for en organisasjon som har en stående styrke på 21.000 mann. 

En syrisk mann gående i restene av det som var byen Qusayr i Homs-provinsen i Syria etter angrep fra luftstyrker i 2013. Foto: Al.Qusayr Media Centre/AFP

Det rapporteres også at det er Hizbollahs geriljasoldater som forhindrer syriske soldater i å plyndre områder de erobrer. I tillegg har den tidligere militsen, nå den regionale brekkstangen, blitt en slags forsvarer av minoritetene i Syria. De forsvarer blant annet de kristne og yezidiene i Syria. 

Hizbollah involverte seg i kampen med stor kampvilje. Geriljaenheten som skulle frigjøre Sør-Libanon fra Israel har i dag blitt en av de mest effektive brikkene i kampen mot den Islamske stat. Det rapporteres fra fronten at det er langt på vei er Hizbollah soldater som kjemper krigen for Assad, og både billedlig og reelt holder syriske soldater og offiserer i hånden så de ikke rømmer fra kampene mot IS. 

Sidene 2015 har gruppen også kjempet skulder ved skulder med russiske styrker, og påvirket Russlands strategiske valg. Samarbeidet med Hizallahs nyervervede alliert er meget verdifull, og gir gruppen helt unik erfaring.

En annen viktig handling er etablering av Hizbollahs ungdomsorganisasjon Mahdi-speiderne i Syria. Organisasjonen brukes som rekrutteringsgrunn (muligens er ett bedre uttrykk innsankingsområde) til organsasjonens reservestyrke.     

Geriljagruppen som skulle skyte raketter fra buskene bruker nå droner til å overvåke mål og utføre presisjonsbombing av mål. Man kan med trygghet si at Hizbollah har tatt et langt steg mot en internasjonal posisjon, som få andre er forunt. 

I etterspillet av Syria er det trolig at Hizbollah får en betydningsfull posisjon, da både Assad, og minoritetene står i en viss gjeld til dem.  

Verdensbanken anslår at gjennoppbyggingskostandene i Syria ville ligge rundt 180 milliarder dollar. Det vil være underlig om Hizbollah ikke får tilgang til en betydelig andel av disse prosjektene. (The Washington Institute's Stein Program on Counterterrorism and Intelligence sier at det vil være underlig om Hizbollah ikke blir en betydelig aktør i gjenoppbygging av Syria).

Dette alene er motivasjon god nok til å få USA til å bli kvitt Assad. I tillegg har Hizbollah etablert tette bånd til shia-militsene i Irak og Huthiene i Yemen. 

USAs stadige forsøk på å begrense Irans og dets proxyers innflytelse i Midtøsten ser ut til å ha feilet miserabelt. Det må være et betydelig nederlag for amerikanske utenrikspolitikk å se en terrororganisasjon spille en så betydelig rolle i en av vår tids viktigste konflikter, og ikke minst få en så betydelige rolle i etterspillet. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits