Integrering er ikke nok

Storbritannia og London utsettes for nok et forferdelig islamistisk terrorangrep. En kassebil meier ned uskyldige, og deretter går tre menn løs på sivile med kniver. Det er kun på grunn av tilstedeværelsen av væpnet politi at omfanget av terrorangrepet ikke ble mer omfattende.

 


 

Som borger, og muslim, er jeg nokså lei disse hendelsene. Jeg er drittlei av at andre muslimer er villige til å meie ned, stikke og sprenge andre mennesker i fillebiter i islams navn. Det som kanskje gjør meg like forbanna er at antatt oppegående mennesker i samfunnet vårt nekter å se sammenhengen, og fortsatt blånekter at dette har noe med religion å gjøre. Det er fortsatt mer behagelig å snakke om bombingen av Irak og Libya, imperialismen og litt rasisme. Storbritannias statsminister skal ha honnør for at hun snakker om islamisme som en destruktiv ideologi.    

Nok om det.

Hendelsen i London kommer kun få dager etter selvmordsangrepet i Manchester. Etter hendelsen i Manchesters fikk byens sikkerhetsmyndigheter hard medfart. Innledningsvis ble det sagt at den lokale imamen hadde rapportert Manchester-terroristen Abedi til politiet, men politiet hadde ikke fulgt opp rapporten. 

Dessverre ser det ikke ut til at dette stemmer. Moskeen som angivelig skulle ha rapportert Abedi til politiet, hadde ikke gjort dette. Denne manglende rapporteringen er ikke enkeltstående hendelse. Storbritannia ser ut til å ha store problemer når det kommer til islamismen. 

Storbritannia har ca 23.000 jihadister. De gode nyhetene er at det er kun 3000 av disse anses som en trussel mot staten. Det er liten trøst for dem av oss som blir drept av selvmordsbombere, med kniver eller meid ned. Noe har gått veldig feil i Storbritannias antiradikaliseringsarbeid.

Skal man tro Nafiz Afzal, en av dem som har stått fremst i kampen mot radikalisering i Storbritannia, skyldes dette islamister som utgir seg for å være forsvarere av liberale verdier, De som gjerne snakker om individuelle rettigheter samtidig som de fremmer totalitære ideologier. 

I et intervju med The Times forteller Afzal at en av organisasjonen som har stått fremst i å motarbeide antiradikaliseringsarbeidet i UK er paraplyorganisasjonen for islamske trossamfunn, Muslim Council of Britain, Det britiske muslimske råd. Rådet som har samme rolle som Islamsk råd Norge, representerer over 100 muslimske trossamfunn i Storbritannia. Skal man tro det britiske aviser skriver, så er organisasjonen instrumentell i å spre feilaktige rykter om antiradikaliseringsarbeidet, og gjennom dette undergrave innsatsen.  

Elendigheten for det britiske antiradikaliseringsarbeidet stopper ikke med dette. For en tid tilbake ble det avdekket at imamer ansatt for å motarbeide radikalisering i fengslene, faktisk var de som bidro til å radikalisere de innsatte. Dette gjorde de ved å spre ytterliggående islamistisk lektyre, og spredde ytterliggående ideologi gjennom sine prekener. 

De overnevnte eksemplene viser hvordan trossamfunn går inn for å undergrave antiradikaliseringssarbeidet, og i andre tilfeller aktivt radikaliserer individer. Første trinnet i arbeidet mot radikalisering og islamisme er å slutte å tro at de samme religiøse lederne som lot ekstremismen få utvikle seg i deres miljøer, på en eller annen overnaturlig måte skal få slutt på den.  

Deretter vil det være produktivt om man beveger seg bort fra den naive forestilling om at jihadistene er noen villfarne lam som er lokket av den smale sti som utgjør den virkelige islam av noen busemenn. 

Dessverre ligner det britiske antiradikaliseringsarbeidet mer og mer på en tragedie pga de overnevnte villfarelsene. Noe som vil medføre at arbeidet mot radikalisering og terror er satt tilbake med flere år. 

For å ta igjen det tapte blir britiske myndigheter nødt til å bruke polisiære metoder som overvåkning, innreiseforbud og andre mindre liberale tiltak i mye større grad. Dette vil på kort sikt gi gode resultater, men det er også viktig å innse at det langsiktige arbeidet mot radikalisering og terror ikke lenger kan begrenses til integrering.   

Vi i Norge er heller ikke løsrevet fra resten av verden, og desto fortere vi lærer av andres feilgrep desto raskere kan vi trygge våre borgere mot blodtørstige jihadister, som mener at veien til himmelen er brolagt med lik av uskyldige mennesker. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits