hits

La oss snakke om sammenhengene

Etter terrorangrepet  i Manchester mtte vi nok en gang oppleve kommentatorer, eksperter og politikere som fornektet sammenhengen mellom terror og islamisme.

For to dager gikk det av en kraftig bombe i Kabuls politidistrikt 10, et omrdet jeg kjenner godt. Minst 90 mennesker skal vre drept, mer enn 400 er skadet. Sannsynligvis sto IS bak. Ingen har s langt forskt forklare terrorangrepet i Kabul med utenforskap, manglende tilhrighet, ungdomsopprr og islamofobi.



La oss reise noen tir tilbake i tid til 80-tallet.  

ret er 1984, under en felles pressekonferanse med Frankrikes  president Franois Mitterrand og Syrias president Hafez al-Assad, sier Mitterrand at det ikke finnes bevis for at Syria har koblinger til terror. Uttalelsen ble mtt med lett hoderysting. Bare ett r tidligere hadde 56 franske soldater blitt drept i et terrorangrep mot den franske ambassaden i Beirut i Libanon. Et r fr angrepet p ambassaden hadde Frankrikes ambassadr til Libanon blitt drept i et attentat. Fransk etterretning koblet begge hendelsen til syrisk-stttede terrororganisasjoner. 

Journalist Richard Bernstein skrev i en artikkel, i The New York Times fra 1986, at Frankrike ikke kunne reagere klart og utvetydig mot terrorgrupper sponset av Syria uten risikere fornrme de land og grupper som de var avhengig av for bekjempe terrorisme rettet mot Frankrike.  Frankrike hadde alts endt opp i en skalt "catch 22". Ved fordmme Syria, ville man ende opp med miste de allierte man trengte for bekjempe terror.

I dag er vi en lignende situasjon. Vi er avhengig av et godt forhold til muslimske medborgere og islamske trossamfunn for avdekke islamister, bde de fredelig og de voldelige. Vi er ogs avhengige av vre internasjonale samarbeidspartnere for bekjempe islamistiske grupper, eller aller helst at vre "venner" slutter sponse ekstreme og ytterliggende grupper. Kan det da tenkes at man helst ikke vil fornrme individer og grupper som kan vre bidragsytere?

Det er mulig anta at man helst vil snakke om andre forhold enn islam og islamisme som en av de bakenforliggende rsakene til terroren.



 

Jeg tror ikke at denne tilnrmingen bringer noe positivt med seg. Den bidrar ogs til undergrave troverdigheten til institusjoner som er helt avhengige av vr tillit for kunne ivareta vre interesser. 

Det skal ikke vre tvil om at terror gjennomfrt av muslimer i islams navn, har noe med islam gjre. I alle fall fra gjerningspersonens ststed. Det skal heller ikke vre noen tvil om at de som gjennomfre selvmordsangrep oppriktig tror p at deres handling vil vre i islams interesse. ikke tro p deres motivasjon er bedra oss selv. 

En av verdens mest anerkjente forskere p jihadisme, Thomas Hegghammer sier flgende i et intervju med Weekendavisen:

"Empirien viser at en stor del av jihadistene gjennomgr en fase hvor de ferdes i religise og konservative, men ikke-voldelige moskeer og miljer, fr de blir tiltrukket av voldelige miljer"

Han har selvflgelig rett, det finnes en klar sammenheng. Det utelukker ikke andre rsaksforklaringer, men altfor mange har i for lang tid nektet for linken mellom religise miljer og voldelig islamisme.  

Eller for bruke Hegghammers ord: " ...Pstanden om at terrorister gr direkte fra vre hasjrykende kriminelle til bli jihadister er rett og slett ikke riktig."

Det er  p hy tide innse de reelle og virkelige utfordringene. Vi m vre rlige om hvem som bidrar til terroren, og om hvor terroristene finner sin motivasjon. Uansett vr lite det mtte falle i smak hos vre "allierte" og venner i kampen mot denne ekstremismen. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar