Jihadist med legeattest

Ubaydullah Hussain Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

«Jeg er fritatt fra å utføre jihad, jeg er fritatt fra å reise. Jeg har en kronisk sykdom som gjør at min helsetilstand ikke tillater at jeg drar på lange reiser.» Dette er ordene til den nå dømte islamisten, IS-sympatisør og selvutnevnt IS-rekrutteringssjef i Norge, Ubaydullah Hussain.

Denne feigheten er gjennomgående for mange ledere i jihadist- og islamistmiljøer. De er enten for verdifulle eller for syke til å delta i kamper, men andre kan gjøre denne jobben for dem.

Les også: Villig til å la andre dø for islam og sharialov i Norge

De norske islamistene er på ingen måte unike. De minner mer og mer om andre islamister, sånne som man finner i land i som Afghanistan, Iran og Saudi Arabia.

Talibanledelsen sitter selv i Pakistan, nærmer bestemt, Quetta, og drikker sin utvannede te og forteller unge menn at de må sprenge seg selv i lufta, men selv er de altfor verdifulle til å ofres, de måtte jo tross alt lede kampen.

Det Iranske regimet bruke barn ned i seksårsalderen til å rydde minefeltene for dem. Disse barna ble utstyr med kinesiske plastnøkler til «himmelen», eller paradis om man vil. Disse nøklene skal ifølge ryktene ha vært velsignet av Khomeini selv. De fikk disse nøklene og ble sendt ut i de irakiske minefeltene. Dette ble disse barnas siste løpetur.



I dag brukes også ungdommer og barn av shiamilitser i Midtøsten. I Iran rekrutterer man ungdommer til å reise til Syria for beskytte. I stor grad kommer disse fra familier med dårlig økonomi. Mange av dem som reiser kommer aldri tilbake. Familien får riktig nok en liten trøst ved å falle inn under støtteordningene for martyrfamilier.

Poenget med disse eksemplene over er å vise at dagens islamister i Norge ikke er så veldig annerledes enn deres brødre i andre land, og fra tidligere tider. De bruker de samme metodene, de samme lovnadene og spiller på den samme følelsen.

Les også: Den norske islamisten

Vi har sett flere andre som har bidratt til Hussains arbeidet. Riktig nok indirekte, men endog. De har bidratt til å skape en følelse av annerledeshet, en form for såkalt «othering» et konkret eksempel er et innlegg i Klassekampen der journalisten snakker om muslimenes «flukt» fra Norge, en hijra. Ganske interessant at det ble et tema og en snakkis ikke så alt for lenge etter at propagandabladet til den islamske stat, Dabiq, hadde en lengre artikkel om temaet.

 Dessverre er dette det eneste eksemplet. Vi ser også at Islamsk Råd Norge bidrar til denne meningsløse «otheringen»

 Ubaydullah Hussain er fritatt fra jihad, men han kan motivere andre til å delta. Han har vel en legeattest som han kan vise ved portene til gena (himmelen).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits