Postfaktasamfunnet

«Post-truth» var årets internasjonale nyord i 2016. I ?postfaktasamfunnet?  regjerer propaganda over fakta.

I forrige uke har en asylsak  fått emosjonene til å løpe løpsk i både sosiale og tradisjonelle medier. Kommentarfeltene er fulle og indignasjon og opprørte følelser. De færreste har verken sett på realitetene eller bakgrunnen. Det har vært mer beleilig å finne en å skylde på. Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug har stått lagelig til. Statsråden det er så lett å hate.

Fakta - skulle det vise seg - var imidlertid at lenge før Listhaug ble statsråd var det politisk konsensus om en streng, men rettferdig asylpolitikk.

Beslutningen om å ta fra brumunddølen og bioingeniøren Adib Mahamud Mahad hans norske statsborgerskap etter 17 år er hjemlet i en lov som ble vedtatt av flertallet på Stortinget i 2004/05. Uten foreldelsesfrist.

Lovforslaget fikk bred støtte i Stortinget. Blant annet fra Arbeiderpartiet og Venstre. Utlendingsdirektoratet (UDI) er den sentrale etaten med ansvar for å iverksette regjeringens innvandrings- og flyktningpolitikk, i tråd med flertallet i Stortinget.

Forrige gangen en slik sak fikk betydelig oppmerksomhet var i 2011 da  arbeiderpartipolitikeren Khaled Ahmed Taleb fra Hamar. Han hadde løyet om sitt opphavsland, og ble utsendt etter 11 år i Norge. Under den rødgrønne regjeringen, den gangen var Grete Faremo ansvarlig statsråd i justisdepartementet.

Khaled brukte sin rett til å klage beslutningen inn for Utlendingsnemda (UNE), en rett også Mahad har.  Svaret fra UNE var nedslående for klageren: "Nemndmøtet kom allikevel enstemmig fram til at de alvorlige og gjentatte bruddene på utlendingsloven tilsa tilbakekall av det norske statsborgerskap og varig utvisning."

Mats Risbakken, daværende seksjonssjef i UNE, sa følgende til NRK:

"Han hadde oppgitt uriktig identitet og nasjonalitet, deretter holdt fast på denne historien i flere år. Slik fikk han norsk statsborgerskap på falske premisser, sier Risbakken."

Khaled var også godt integrert, han var lokalpolitiker i Ap og hadde vært på Utøya under terrorangrepet i 2011. UNE vektla likevel "alvorlige og gjentatte brudd på utlendingsloven".

Altså veier det at man har fått opphold på falske premisser tyngre enn hvor godt integrert man er.

Uriktige opplysninger blir ikke mer sanne av at folk sitter og hamrer løs på tasturet med stive fingre. Den offentlige debatten bør baseres på realiteter, ikke på mangelfull informasjon og negative insinuasjoner.

En saklig debatt er en styrke for demokratiet, det er ikke et samfunn der vi kaster propaganda på hverandre.    

Skal vi unngå et postfaktasamfunn styrt av falske sannheter må vi roe ned emosjonene et par hakk og heller søke litt mer informasjon før vi kaster oss over tastaturet.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits