hits

Hva er feil med politiet?

Politiet trenger flere blskjorter og frre tomhylser!
 
Politiets strste problem er hverken ineffektive ansatte eller drlige systemer, men en ledelse som har srdeles liten kontakt med virkeligheten. Avslringene i Bergen er bare toppen av et isfjell som avslres bit for bit gjennom modige varslere i en etat som fremstr som helt ute av kontroll.
 
For mens Politietaten bevilges stadig mer penger, er det s si full ansettelsesstopp i 1/3 av distriktene. Mange av distriktene sier at de m frst komme i konomisk balanse fr de kan ansette flere. I en artikkel publisert i politiets fagblad, Politiforum, ble 12 nyutdannede politistudenter intervjuet. Ingen av dem har ftt jobb. De jobber som alt fra bakere i Kardemomme by til gravferdsagenter. Enkelte av disse har vrt i titalls intervjuer, uten at det har gitt resultat. Det er derfor litt underlig at toppledelsen i etaten hever hye lnninger og kan bruke hundretalls av millioner p konsulenter, i en situasjon der man ikke har penger til ansette folk som faktisk kan gjre hverdagen vr tryggere.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix


Det pgr n en nrpolitireform som skal gjre politiet mer tilgjengelig for borgerne. Denne gr i stor grad ut p sentralisere administrative oppgaver, for gi rom til flere arbeidende politifolk ute, der de trengs mest. Denne reformen har ogs som ml bidra til endre kulturen i politiet. Behovet for denne endringen ble ppekt av Gjrv-kommisjonen etter 22. juli, og er godt kjent for mange av oss som har vrt i kontakt med politiet. Kort fortalt dreier det seg om en ledelseskultur som er mildt sagt problematisk. En top-down styring som vitner lite om en moderne politietat. En ledelsesform som gjr etaten tildels handlingslammet. Der statistikk manipuleres slik at man kan vise fremgang, oppklaringsrate og mloppnelse, mens realiteten er at man styrer ressurser unna de vanskelige og viktige sakene.
 
Tilsynelatende har lederne i politiet srdeles liten forstelser for den praktiske utfrelsen av politiarbeidet. Dette medfrer at prosesser som skal vre praktiske og strmlinjeformet, blir byrkratiske, og ressurskrevende. Samtidig som politiet p lik linje med andre statlige etater er sterkt preget av rapporteringsveldet hvor mling av effektivitet og fring av statistikk er det viktigste. En statistikk som jevnlig pyntes p for tilfredsstille en ledelse som ikke har forstelse eller vilje til forst at politiarbeid er mer enn kostnadsstyring og frister. I politiet har man i lang tid nedprioritert etatens egne hyt selekterte politifolk til fordel for jurister p ledelsesniv. Resultatet av dette er en avstand mellom en velpolert og godt betalt ledelse bestende av jurister og et presset, underbetalt politikorps som m ta de tunge lftene.
 
Nrpolitireformen har mye bra i seg, men skal den lykkes s m man gjre mer. Man m trre ta tak i betydelig mer enn det som str p menyen n. En overflatebehandling av denne rustflekken, vil ikke gi tilstrekkelig effekt.
 
Skal man lykkes i kontre kriminalitet i dagens verden m man drive etterretningsintensivt arbeid. For f det til m man ha ledelse, systemer og personell som har forstelse for dette.
 
Politietaten har i en rrekke blitt styrt av p en mildt sagt drlig mte. Det som holder etaten sammen er ikke ledelsens, men fotsoldatenes lojalitet, interesse og selvoppofrelse for arbeidsoppgavene. Det er sagt om organisasjoner som m endres at en trappevasker starter alltid p toppen. Det er neppe mer riktig enn i dette tilfellet. Men det sprs om man ikke m starte p toppen med hytrykksspyler.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar