Et spørsmål om tillit

Illustrasjonsfoto fra sommerskole på Bjølsen skole. Foto:Terje Bendiksby / SCANPIX

At barn fra minoritetsfamilier ikke deltar på leirskoler og skoleturer med overnatting handler lite om økonomi, men er i stor grad et tegn på manglende tillit til individene og samfunnet. 

Når de fleste av oss lar våre barn delta i skoleaktiviteter som svømming og skoleturer utviser vi en enorm tillit til lærerne, skoleverket og det øvrige samfunnet. Det samme gjelder nå vi betaler skatten vår og ikke minst står der og venter på toget som sjeldent kommer presist. Dette er noe vi har lært, fordi vi har vokst opp og bodd i trygge omgivelser hvor denne tilliten har vært helt nødvendig for at samfunnet skal fungere.

Å ha tillit til samfunnet man bor i er ikke noe som skjer ved et trylleslag. Tillit bygges og grunnmuren er en tiltro til menneskene rundt oss. En tro på at vi kan stole på dem, og at de ikke vil oss vondt.Tilliten gjelder ikke bare i relasjonen mellom enkeltmennesker, men strekker seg også til å gjelde systemene som får samfunnet til å fungere. I et fritt og demokratisk samfunn er vi rett og slett avhengig av denne tilliten for at hjulene skal gå rundt uten for mye støy og friksjon.

I dagens samfunn står vi ovenfor flere faktorer som setter vår samfunnstillit på prøve. Vi kan se konjunkturer av mistillit ved lavere valgdeltagelse og en større forakt for politikere og byråkrater. Denne manglende tilliten kan kanskje også komme til syne i hvordan enkelte minoritetsgrupper forholder seg til samfunnet. Selv om det flerkulturelle tilsynelatende bringer med seg mye positivt, setter det også et større krav til at vi har fokus på tillit.

For det er tilliten som holder oss sammen, og skaper en "vi" følelse. I innlegget «Nekter barn å dra på leirskole» skriver Gunnar Stavrum om enkelte minoritetsgrupper som ikke lar barna, og da spesielt jentene, dra på skoleturer, delta på idrettsarrangementer og lignende. Dette kan forstås som et tegn på manglende tillit til det norske. Det er denne mistilliten som også fører til at enkelte føler et behov for å dekke til jentebarn med hijab, holde ved tradisjoner som arrangerte ekteskap og sende barn tilbake til hjemlandet på en «kulturell» ferie.

Vi har så lett for å fokusere på at religion har skylden i at minoriteter ikke deltar i samfunnet, men kan det kanskje heller sees som et tegn på en fundamental mistillit til det norske og det vestlige. En mistillit som til tider indirekte mates og understøttes av religiøse trossamfunn, og kapitaliseres på av ytterliggående grupper. 

Noe av denne mistilliten blir omtalt i en mastergradsoppgave fra 2008, "Politisk integrasjon blant minoriteter" som er skrevet ved Universitet i Oslo. Her fremkom det at kun 52  prosent av tyrkerne og 62 prosent av pakistanerne og bosnierne mener at nordmenn er til å stole på. Samme oppgave viser også at de samme minoritetsgruppene har generelt lavere tillit til individer med samme etniske bakgrunn.

Dersom man setter denne manglende tilliten til medmennesker i sammenheng så forstår man muligens litt mer av det som skjer i enkelte minoritetsmiljøer.

Denne mistilliten til samfunnet rammer som oftest jenter. Forklaringen er ganske enkelt at jenter anses som det «svakere» kjønn og må dermed skjermes fra de man ikke kan stole på. Tidligere har enkelte tatt til orde for at muslimske jenter i mindre grad er utsatt for seksuelle overgrep, og begrunnet sine uttalelser med hijabbruk og forbudet mot samvær med fremmede menn. Dette er om ikke annet luftige tanker uten så veldig mye substans. Selv om disse uttalelsene er meningsløst tomme, så beskriver de tankesette til de foreldrene som nekter barn deltakelse i skoleaktiviteter.

Altså prøver foreldrene å redusere risikoen for at jentebarnets ære, og dernest familiens ære, krenkes ved å nekte barnet deltakelse på skoleaktiviteter. 

Dette tankesettet og disse problemene kommer heller ikke til å bli mindre i de kommende årene. Dessverre er det slik at alt for mange av dem som søker tilflukt i Norge i dag kommer fra såkalte failed nations. Nasjoner hvor man til nød stoler på folk fra samme slekt, og i mye mindre grad stoler på «staten». Dette skaper neppe et godt utgangspunkt for å stole på skoleverket og lærerne.

Det som kan være kjernen i denne problemstillingen er samfunnets evne til å bidra til å minske denne mistilliten. Dette er en krevende oppgave og det kan ta lang tid, men vi er helt avhengig av å få det til dersom vi ønsker å lykkes med integreringen..

Løsningen krever at minoritetsforeldre begynner å stole på medelevene, lærerne, skoleverket og samfunnet. Det krever også at skolene følger opp disse tilfellene hvor denne mistilliten er synlig. Dette kan nesten ses på som den mistilliten vaksinemotstandere utviser overfor storsamfunnet, og må motarbeides med de samme midlene. 

 Denne tidskrevende prosessen starter ved at man tør å utvise tillit og la barna delta på aktiviteter som overnattingsturer. 

16 kommentarer

Marianne

18.10.2016 kl.12:18

Jeg har tenkt mye på om ikke den norske åpenheten fører til at muslimer forakter nordmenn. Den norske kulturen har gått fra å holde overgrep og psykiske problemer skjult, til at det er modig og bra å være åpen. Jeg har inntrykk av at muslimer reagerer med vantro og avsky på denne åpenheten, og synes det er skammelig å snakke om slikt. Det gir også ammunisjon til å hevde at voldtekt ikke skjer innen muslimske miljøer, det er ikke spiseforstyrrelser (pga at de dekker seg til?) de har ikke psykiske problemer. Og at nordmenn er noen horete folk med alle slags problemer.

Å la sin datter omgås norske barn mer, vil «smitte» henne så hun ikke blir en god muslim mer. Kanskje hun vil stå fram og fortelle om sitt misbruk av tabletter, selvskading eller andre ting som det ikke skal snakkes om. Om at faren slår moren. Om at tanten er alkoholiker. At broren har en hemmelig kjæreste. Kanskje hun vil fortelle det i massemedia. For en skam hun ville bragt over dem.

Nå har jeg hele tiden vært sikker på at det er denne taushetskulturen som fører til underrapportering av familievold og seksuelle overgrep. Jeg har lest om groomingskandalen i Rotherham, at disse mennene også forgrep seg på jenter innen sitt miljø. Men nærmest ingen ville anmelde det. Etter Andrea Voldums sak ble kjent, skrev en ung jente et innlegg i DT og nærmest skrev ord for ord det jeg selv har tenkt. (Hysj, ikke si det til noen!) http://www.dt.no/meninger/samfunn/debatt/hvorfor-vi-sjelden-horer-om-voldtekt-av-unge-jenter-i-muslimske-miljoer/o/5-57-420455

Jeg har også inntrykk av at det ikke spiller noen rolle om barna blir lykkelige og harmoniske, så lenge de er «gode muslimer». Og er ikke en god god muslim en som følger Koranen betingelsesløst, uten å stille spørsmål, adlyder imamen uten å tenke selv, og adlyder sine foreldre. Er ikke det den største redselen for en god del muslimer i Norge, at barna en dag skal bli sekulære, konvertere eller bli ateister? For norske? At barnet skal bli samboer med en kristen? At barnet skal nekte å gifte seg innen den muslimske familien/omgangskretsen?

Jeg vet ikke om du vil kommentere dette?

toto

18.10.2016 kl.14:06

Ikke annet enn relgion som lager dette . Tenke seg til at en mann i Østfold voldtok sin egen datter for hun var blitt for norsk . Hvorfor kommer muslimer her da ?

Jan

18.10.2016 kl.14:16

Innertier Marianne :-)

Er også passe lei av at "ikke etnisk norske" alltid legger skylden over på andre.

Så lenge man ikke erkjenner sine utfordringer vil man heller aldri ha forutsetninger for å kunne løse de.

Så enkelt er det.

Martin

18.10.2016 kl.17:57

Marianne. Les Koranen og du vil sjå at forakt for alt ikkje-muslimsk er ein innbaka, sentral part av læra i boka, og dermed av Islam.

Martin

18.10.2016 kl.18:21

PS: Eg kan legga til at les du Koranen, vil du sjå at det er så mange faktafeil og andre ikkje-religiøse feil i boka, at feila provar 100% at Islam sin påstand at Koranen kjem frå ein allvetande gud, ikkje er sann - ingen gud gjer bokstaveleg tala hundrevis av feil i si heilage bok. (Sjå td. "1000+ Mistakes in the Quran". Det same er inndirekte, men klart vedgått av Koranvers som 4/52, 20/82). Dette set ein del av Islam sine påstandar og gjerningar i eit temmeleg ironisk lys: Undertrykking, apartheid, forakt for andre, terrorisme, blood på vegne av ein oppdikta religion.

Dette er eit faktum alle skulle kjenna til.

Usman

18.10.2016 kl.21:34

Jeg er ikke trygg på at mine barn ville ha vært trygge i en slik setting, hvor 25 skoleelever er overlatt et par voksne, så ja det handler om tillit.

Problemet oppstår når folk gjør forskjell på guttebarn og jentebarn, hvis folk er bekymret uavhengig av kjønnet på barnet, så bør man forsøke å se det fra foreldrenes ståsted også.

Usman

18.10.2016 kl.21:39

Forresten, jeg har ikke mistillit til det norske, men heller mistillit til at andre vil være like opptatt av mitt barns ve og vel, som det jeg er.

Espen

19.10.2016 kl.09:17

Stoler da nok på oss til å flykte til oss med tillit til at NAV vil forsørge dem.

Lars Thorsen

19.10.2016 kl.09:48

Dette er ikke et spørsmål om hvorvidt religion eller mistillit har skylda. Den manglende tillit er jo der på grunn av religionen. En vegg av frykt for at deres barn skal bli like skamløse, dekandente og æreløse som våre vantro barn. En forakt mot oss og våre verdier som vi ikke er i stand til å forestille oss, med mindre vi har lært oss litt om islam.

En god muslim elsker det Allah elsker og hater det Allah hater. Dessverre er ikke Allah særlig begeistret for vantro mennesker.

Tillit alene kan neppe reparere dette grunnleggende problemet. Tillit kan ikke kjøpes eller vedtas. Vår innlærte tillit vil nok dessverre forbli ugjengjeldt, inntil den forsvinner helt, også hos oss.

Jan

19.10.2016 kl.09:54

I ledige stunder undrer jeg meg over hvorfor vi har satt oss i den situasjonen at vi må diskutere muhammedanismen i dette landet. For noen tiår siden var det en pussig gudelære som ble dyrket i fremmede samfunn. Hvem har invitert gudelæren hit og hvorfor?

Dr. M. Naci Akkøk

19.10.2016 kl.10:01

Takk Mahmoud! Det var et flott og gjennomtenkt innlegg (som vanlig).

Noen kommentarer:

Det du kaller for tillit er en av de viktigste bygningsblokkene i det vi (Særlig Trine Skei Grande) kaller for samfunnskontrakten. Alle samfunn har en samfunnskontrakt. ?Failed Nations? du referer til har en dårlig en, med mindre tillit til samfunnet og dens institusjoner. Ofte med gode grunner.

Du nevner at nordmenn med tyrkisk og pakistansk bakgrunn har problemer med å stole på etnisk nordmenn og det norske samfunnet. Det bør markeres at disse er primært arbeidsinnvandrere. Flest fra tidlig 70-tallet, som kom fra småsteder, uten særlig utdanning, og med ett hoved mål: Å tjene penger og dra tilbake. Denne gruppen har fra begynnelsen ikke ønsket å være alt for tett integrert i det norske samfunnet (eller rett og slett ikke prioriterte det), og har konsekvent investert (økonomisk og mentalt) i gamle landet siden planen var å dra tilbake. Det har ikke endret seg så mye. Mange bygger hus i det gamle landet, blir pensjonert tidligst mulig, og lever en stor del av livet i det gamle livet.

Også fordi det er enda en utfordring som kjennetegner denne gruppen: De er ikke utrustet nok til å kunne bygge opp en norsk identitet. Ikke motivert til og ikke utrustet til å skape en identitet i dette samfunnet fører ofte til å skape en religiøs og/eller nasjonalistisk identitet med grunnlag i det gamle landet. Dette er i grunn en paradoks, siden de ikke stoler på det gamle landets institusjoner, men forsvarer gamle landet og dets verdier heftigst og med urokkelig overbevisning.

Jeg har ingen problemer med at unger bruker ett år i det gamle landet for at de forstår sine røtter, ikke mister språket osv. Det er et sunnhetstegn. Dessuten blir det norske samfunnet rikere av det. Problemet oppstår når den gamle identiteten blir den eneste identiteten, som så må forsvares/konserveres såpass at det hindrer den minste muligheten for integrering i det norske samfunnet.

En siste observasjon: Jeg leste kommentarene før jeg skrev dette. De peker på Koranen og religionen som grunnen til elendigheten. Vi må huske at de også er klisjéer som hindrer oss å forstå (for så å kunne løse) utfordringene. Mange har allerede pekt ut at Koranen, Bibelen og Tora/Tanákh har det Gamle Testamentet til felles. Særlig de voldelige delene. Det betyr at ikke bare én av de tre, men muligens religion generelt, og spesielt når det tolkes bokstavelig, er et forverrende element.

Eva

19.10.2016 kl.10:06

Dersom muslimske jenter ikke får lov av foreldre til å være med på leirskole så kan vel dette løses ved at det deltar en mor til en av jentene på turen. Da burde jentene være i trygge hender.

Rune

19.10.2016 kl.10:26

Liker ikke nordmenn, stoler ikke på nordmenn, stoler ikke på det norske samfunnet. Greit nok det, men hva i h***ete gjør dere her da..? Hvorfor ikke pakke sakene og reise dit hvor dere finner deres likesinnede som lever og er på deres måte?

Jeg savner det Norge jeg vokste opp i på 70 og 80 tallet noe så enormt. Det reneste drømmesamfunn sammenlignet med dagens! At mange nordmenn fortsatt forsvarer og støtter import av disse ukulturene er for meg en gåte.

19.10.2016 kl.12:44

Enig med deg Rune! Har ingen problemer med mennesker som integrerer seg og er takknemlig for å komme hit, de er det som regel ingen problemer med, for de har skjønt det. Det er alt dette maset om å tilpasse seg muslimene som gjør meg fly.....Denne hijaben, ( har så lyst å bruke sterkere krutt her ), er ikke annet enn et et symbol på denne islamske ideologien. Savner også Norge som det var, det er nå er i ferd med å ødelegges av det man kaller humanisme. Sverige er et godt eksempel. Vårt kjære fedreland som gikk fra å være et fattig land, til et land som ble velsignet med rikdom så man kunne hjelpe andre, er nå i ferd å ødelegges. Hjelpe andre betyr ikke å flytte andres problemer hit og la seg utnytte i eget land.

Einar Kristian Steffenak

20.10.2016 kl.21:58

En reflektert kommentar. Bare kort; Jeg har 40 år som lektor bak meg. Jeg har møtt både det ene og det andre. Men jeg har heldigvis møtt noen svært godt fungerende elever fra failed states. Det er også en del av bidet på mikronivå, i en sentral del av hverdagen.

MF

21.10.2016 kl.01:00

Einar Kristian Steffenak: det er jeg helt enig i, det er en viktig presisering.

Skriv en ny kommentar

hits