hits

Snillhet p ville veier

Per Fugelli. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Det blir sagt at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Det er et ordtak som renner meg i hu hver gang jeg hrer p Per Fugelli. Hans formaninger om stilltiende akseptere holdninger og handlinger som i bunn og grunn er uakseptable i et pent og liberalt samfunn, skaper ikke mer toleranse. Det bidrar tvert i mot til utmatte toleransen, svekke fellesskapet, og gi grobunn for kt frykt og avsky langs etniske og kulturelle skillelinjer.

Jeg kan likevel p mange mter fle en sympati med Fugelli. Han minner meg til dels om min egen bestefar. En gammel iransk kavalerioffiser, som i sine eldre dager skulle gjre godt igjen for at han engang hadde vrt ung og noe temperamentsfull. Han var snill og overbrende med oss barnebarna. Han var snill, men det var ikke snillhet uten grenser.

Jeg husker spesielt godt de gangene jeg om min noen mneder yngre sskenbarn lagde kaos, for det var det vi gjorde. Vi lp rundt, slss hylte og skrek.  En gang skjt mitt sskenbarn og jeg piler p hverandre med hvert vrt vrt nye lekegevr. Han hadde tlmodig p instruert oss i hvordan vi skulle bruke gevrene. Alt var bra helt til en av oss, mest sannsynlig jeg, skjt en pil p ham og brillene hans falt av. Vi s ikke mye til lekegevrene p en stund.  Hans snillhet tok slutt, og han satte en klar grense.

Snillhet og toleranse er ikke problematisk, det blir problematisk nr man i snillhetens navn ikke er villige til sette grenser. For det er grenser vi mennesker trenger, og det er grenser som er ndvendige dersom et mangfoldig samfunn som Norge skal fungere, og fortsette eksistere.

Nylig sa Fugelli i en offentlig samtale med Kadra Yusuf at det lage uverdige Muhammed-tegninger var bre bensin til blet, og at det var tegneren det var noe galt med nr muslimer reagerte med (ukontrollert) raseri. Det er snu verden p hodet, det er ikke er tegnerens feil dersom noen blir sure, irriterte eller forbanna p grunn av en karikaturtegning av Muhammed. Det er mottakerens ansvar kontrollere sine egne handlinger. Han eller hun m selv srge for holde et kaldt hode og varmt hjerte.

Formaning om snillhet og forstelse m rettes alle i samfunnet. Dersom det skal vre en moralpreken skal den ikke brukes til verne enkelte grupper, den skal omfavne alle. P denne mten stiller man samme kravene til alle.

Til tider kan det virke som man ikke nsker stille like store krav til minoriteten i samfunnet, utenom det som er regulert ved lov. Dette er kontraproduktivt, for det virker som samfunnet ikke har troen p at disse gruppene klarer leve opp til kravene. Dette er gjre minoritetene en bjrnetjeneste.

Fugelli mener s lenge minoritetene forholder seg til de formelle lover og regler burde alt vre greit. Jeg mener han bommer. For en nasjon er det ikke tilstrekkelig at borgerne kun har vilje til forholde seg til de formelle lover og regler. Det viktigste er til tider viljen til forst og aksepterende uskrevne reglene og de kulturelle kodene.

Man kan ogs pst at p grunn av vr manglende forstelse for andre kulturer i kombinasjon med snillhet tillater vi mer enn det som er ndvendig.

Det er for eksempel ikke snilt forsvare barnehijab, uten tenke p barna som utsettes for tvang, og presses til bruke hijab. Det er bde viktig og bra vise omsorg overfor minoriteter, men vi m ikke glemme at individet er den minste minoritet.

Det er heller ikke snilt sitte se p patriarkalske familiestrukturer som undertrykker kvinner. Ikke fordi det er en skreven regel eller lovregulert, men fordi det er den kulturelle kodeksen og den iboende troen om likhet mellom kvinner og menn.

Nr Fugelli (og andre) ikke evner se p innvandrere eller muslimer som annet enn minoriteter, er han med p frata dem retten til vre individer. Vi med innvandrerbakgrunn er ikke en homogen masse som er enige i alt i integreringsrelaterte saker som diskuteres i media. Vi krangler og er uenige oss i mellom om i alt fra Muhammed-karikaturer til barnehijab. Vi tenker ikke likt, vi er ogs individer.

S nr man nsker vre snill med minoriteter, s br man reflektere over hvem man er snill med. Reaksjonre krefter, de moderate eller de progressive.

Som individer tilhrer vi ulike flokker hele tiden. Fugelli plasserer oss i en religis eller kulturell flokk. Som s mange andre gjr vi med innvandrer bakgrunn ogs motstand mot flokkmentaliteten i vre miljer.

Mange kvinner og menn, jenter og gutter nsker frigjre seg fra patriarkatets lenker. De nsker leve frie liv som individer, ikke som medlemmer av en religion eller minoritet. De ville trengt Fugelli som en stemme som taler frihetens sak. Det er ikke grupper, men individer som trenger omsorg og frihet.

Forsker Karen Steener sier flgende om toleranse og verdier:

- Det er f ting som inspirerer til strre toleranse mer enn overfold av felles og forenende verdier, praksiser, ritualer, institusjoner og prosesser.

Dermed kan man pst at det akseptere og fremelske undvendige forskjeller skape strre splittelse og polarisering i samfunnet. Det er denne polarisering vi nsker unng.

Vi m gjennom snillheten ansvarliggjre mennesker, sette krav, veilede og sist men ikke minst ha forventninger. Snillhet handler om ville andre vel, og man vil ikke andre vel ved vre grensels. Snillhet og godhet m ogs ha et rammeverk slik at samfunnet opprettholde en viss homogenitet. Det skal vre aksept for ulikhet, men innenfor rammene som er satt. Dette rammeverket bygger p noen verdier. Disse verdiene nsker vi at nasjonen skal opprettholde og vedlikeholde. Det er disse verdiene som er samfunnslimet som gir oss trygghet og gjr oss pne for ulikhet.

For uten trygghet vil all form for ulikhet true.

Det er snillhet p ville veier nr vi ikke str opp for fellesverdiene i samfunnet. Det er de som er limet som holder oss sammen. Tross ulikhetene.  

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar