hits

Vi kan ikke forby hat

I Jren tingrett er en 52 r gammel mann idmt 15.000 i bot for hatefulle ytringer p Facebook.

P Pegida-tilhengeren Merete Hodnes pne Facebook-profil hadde han skrevet at "om vi ekte nordmenn er rettslse likevel, s er det kanskje bare starte jakten p landssvikere og islamistknottene" f det ryddet vekk fra jordens overflate, p en mte".

I 2014 ble den kjente islamisten Ubaydullah Hussain frifunnet for for ha fremsatt trusler mot forfatteren Amal Aden. Etter at hun hadde blitt angrep av to somaliske kvinner p pen gate, skrev Hussain i en debattrd p Facebook at "Jeg er helt enig. De burde absolutt ikke sl henne. De burde ha steinet henne til dde da praktisering av homofili skal straffes med dden. Mtte Allah SWT ta vare p vre mdre som kjemper for Haq og vekke oss brdre som sover!!!".

I retten forsvarte Hussain seg med at han ikke mente det bokstavelig og at det var tenkt skje i et land hvor steining er tillatt - og at dette var sagt i en religist setting.  Retten mente de ikke kunne utelukke at uttalelsen var en utlegning av Koranen.

Som om det skulle ha noe si. Justitia skal vre blind og loven lik for alle. Religise henvisninger, og kulturelle referanser kan ikke frita individet for ansvar. 

I EU er det n lansert en ny norm for sosiale medier og internett. Facebook, Twitter, YouTube, og Microsoft har alt meldt seg for hjelpe til sl ned p "hatefulle ytringer", med et spesielt skarpt ye p "rasisme og fremmedfrykt".

I likhet med Jren tingrett.

Bilde er hentet fra ektenyheter.no

Iflge den britiske forfatteren og journalisten Kenan Malik er ikke begrensning av hatefulle ytringer et effektivt tiltak mot takle fordommer og fremmedhat. Vi lper tvert imot en risiko for stemple visse meninger som illegitime eller umoralske.

Det kan godt hende at 52-ringen har gjort seg fortjent til ekstra oppmerksomhet fra politiet. En kan aldri vite hva folk kan finne p, men ytringene p Facebook burde vrt imtegtt. Ikke anmeldt. Uansett hvor motbydelige de er.

Det hrer ogs med til historien at Ubaydullah Hussain ble dmt for trusler mot to journalister og en forsker. Han ble frikjent for voldsforherligende sttteerklringer til vold og terror begtt av IS, men ble dmt for hatefulle ytringer mot jder. Det ble han senere frikjent for etter anke. Nettopp med begrunnelse i at dette var innenfor rammene av hans ytringsfrihet.

For si det med George Orwells ord. Det handler om retten til ytre det andre ikke liker hre.

nsket om forby hatefulle ytringer er ikke av ny dato. For bedre forst hvilke krefter som er i spill kan en se p historien.

Allerede i 1948 ivret Sovjetunionen for et forbud mot hatefulle ytringer i FNs menneskerettserklring. Nesten 20 r senere, i 1966, ble FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter skrevet og vedtatt av 167 nasjoner. Her blir begrensning av hatefulle ytringer nevnt spesifikt i artikkel 20. Det var mye motstand mot vedta artikkelen. Mange mente at definisjonen av "hat" og "truende" var vag og kunne medfre at enkelte nasjoner ville bruke artikkelen til  begrense yteringsrommet.

For gjre en lang historie kort, s ble artikkel 20 vedtatt i FNs generalforsamling. De som stemte for vedtaket var i stor utstrekning nasjonene i st-Europa, Saudi-Arabia, Haiti, Sudan og Thailand. De liberale vest-europeiske nasjonene og Japan stemte imot.

Enkelte argumenterer ogs for at hatefulle ytringer leder til hatkriminalitet, og dermed ser de en nytte i begrense ytringsfriheten for unng vold mot minoriteter. Undersker gjennomfrt av PEW i 2011 viser at dette ikke er tilfelle. Faktisk er det slik at det er motsatt. I land hvor man legger bnd p ytringer, i form av blasfemilover og lignende, er det strre tillp til sosial uro og vold.

Generelle hatefulle kommentarer kan vre smertefulle for dem som opplever dette som krenkende, men s lenge det ikke dreier seg om konkrete trusler mot enkeltindivider er det beste er mte dem med motytringer og ikke med lovparagrafer.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar