De fornærmede

For et år siden ble satiretegneren Atena Farghadani dømt for å ha «spredt propaganda mot systemet» i Iran. Hennes kriminelle handling var at hun hadde tegnet  iranske politikere som apekatter.



I Norge har satiretegneren Thomas Knarvik karikert den svenske politikeren Ali Esbati, med iransk bakgrunn. Esbati ble tegnet som en apekatt, og som et resultat av dette ble Knarvik kastet ut av Facebook. Siden har det rast en debatt om hvorvidt tegningen er rasistisk.

Knarvik tegnet Esbati i kjølvannet av NRKs nå etterhvert velkjente reportasje fra Rinkeby.

Esbati, som ifølge enkelte, er en tindrende stjerne på venstresidens ellers så mørke himmel kalte reportasjen for rasistisk. Han nøyde seg ikke med det, men kalte også en norsk minister for rasist.

Disse hersketeknikkene fungerer ganske godt hos vårt broderfolk, og har bidratt til at debatten om innvandring og integrering er meget polarisert. Dette har resultert i store utfordringer for det svenske samfunnet, noe som kom ganske greit frem i NRK-reportasjen.

Knarviks tegning er et svar på Esbatis tiltale. Tegningen har åpnet en Pandoras eske. Knarviks forsvarere er møtt med rasismeanklager og et krav om å be om unnskyldning. Esbatis beskyttere har påpekt de historiske referansene fra slave- og kolonitiden. Det er mildt sagt ikke særlig relevant. Det er en stygg historie med rasistiske avbildninger av afrikanere som aper i Europa, men Esbati er opprinnelig fra Iran (Persia). Et land som har aldri vært kolonisert av europeere. Det finnes ikke noe rasistisk tradisjon noe sted i verden for å tegne persere som aper.

Selv om en kan få det inntrykket når en følger med i den norske debatten, så er ikke rasisme utelukkende er et europeisk fenomen. Blant araberne blir perserne kalt for hester og hunder. Perserne som selv omtaler seg som løver og tigre, har ikke mindre nedlatende beskrivelser av sin arabiske naboer.

For perseren Esbati ville det ville vært mer fornærmende om Knarvik hadde tegnet han som en hund, helst en ørkenhund eller en afghansk mynde. Eller enda verre: En norsk skogkatt.

Ingen i Norge reagerte da Finn Graff tegnet Erna Solberg som en grisepurke, eller gjør det når Carl I. Hagen blir tegnet med grisetryne. Erna Solberg sa følgende etter grisetegningene:

- Jeg er ikke spesielt prippen av meg og har ikke problemer med slike tegninger.

Det hadde jo ikke skadet med en lignende tilnærming fra Esbati og hans forsvarerere.



Det finnes ikke noe rasistisk i en slik avbildning i vår tradisjon. Det gjør det derimot i for eksempel den muslimske verden, der det er vanlig å referere til vestlige hvite mennesker som griser. Helst skitne griser. Også i karikaturtegninger.

Jøder kan bli fremstilt som både griser og aper. Til og med i koranen.

En ting jeg har tenkt på i løpet av denne debatten er når man slutter å være offer for sin opprinnelige identitet. Altså når er man ikke iraner, iraker eller somalier lenger, og begynner å være svensk, norsk eller dansk.

En avbildning av en svensk politiker og riksdagsmann som apekatt, burde jo ikke være mer krenkende enn en avbildning av en norsk politiker og stortingskvinne som en grisepurke. Rent objektivt sett. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits