hits

Svenske tilstander?

Etter NRK-reportasjen fra bydelene Husby og Rinkeby i Sverige der reporterne ble truet bort fra bydelene, er det betimelig sprre seg om slike utenforskapsomrder kan bli en realitet ogs i Norge. 

Segregeringen i Sverige skyldes ikke bare at minoriteter bor atskilt mange steder, men frst og fremst at integreringen gr drlig. 
Statistikk fra Finanspolitiska rdet (det statelige organet som vurderer den svenske statens finanspolitikk) viser at det er et 24 prosents gap i sysselsetting mellom svensker og ikke-europeiske innvandrere. Det som gjr dette enda mer bekymringsverdig er at grafen viser at det er en negativ trend. Med lengre botid blir flere grupper bedre integrerte, men kommer aldri i nrheten av majoritetssamfunnet nr det gjelder sysselsettingsgraden. Selv om Sverige brukes som et skrekkeksempel, er ikke situasjonen stort bedre i land som eksempelvis Tyskland, Storbritannia og Norge hva integreringen angr. Men vi har ikke omrder der politiet har mistet kontroll. I Sverige har de hele 55 slike omrder, av noen kalt no go-soner. 




I sin nye bok Innvandrings realisme, politiske muligheter i folkevandringens tid vier Sylo Taraku et helt kapittel til integreringsfiaskoet i Sverige. Fordi de ikke har hatt pen debatt rundt innvandring og integrering, har den negative utviklingen gtt sin gang uten ndvendige grep fra politisk hold. De som har forskt peke p problemene har blitt mtt med moraliserende angrep. En smak p debatten i Sverige er fikk vi da den svenske politikeren Ali Esbati fra Vnsterpartiet gikk til verbalt angrep p de som stilte kritiske sprsml rundt hendelsene i Rinkeby i etterkant av NRKs besk i bydelen. 

At det svenske politiet selv skriver i sine rapporter at de har mistet grepet om s mange som 55 omrder i Sverige er alvorlig. Men svenske medier formidler ikke alvoret i situasjonen slik de burde. Noen svensker sier at de fler seg bedre informerte om svenske forhold fra norske medier enn fra svenske medier. 



 


Det at utviklingen i Norge ikke har gtt s langt, betyr ikke at alt er rosenrdt her. Vi har ikke kriminalitetsproblemer som i Sverige, men boligsegregering er en trend ogs i Norge. Det har ogs vist seg at ekstrem sosialkontroll er et problem i innvandringstette omrder som Furuset og Grnland. 

Nr minoriteter bosetter seg mer konsentrert i innvandringstette omrder skaper dette utfordringer ogs for interaksjonen med majoritetsbefolkningen. Det blir frre mteplasser og vanskeligere bygge nettverk som er srt trengt for f en forstelse for samfunnsverdier og for f jobber.

En bedre boligpolitikk er viktig for forebygge segregering, men boligpolitikk alene hjelper ikke. Minoriteter sker seg sammen i visse omrder og nordmenn velger flytte ut nr innvandringsandelen begynner bli stor.

Staten kan ikke tvinge folk til leve sammen, men vi kan legge forholdene bedre for det gjennom bedre integreringspolitikk. En politikk som ikke bare fokuserer p rettigheter, men ogs plikter.

Vi som har innvandret til Norge har et ansvar for bli bidragsytere og delta i samfunnet. Lre sprket, gjre det ytterste for finne seg jobb, sende barna p aktiviteter, delta p foreldremter, dugnad osv.

Regjeringen har kommet med en ny Stortingsmelding med hele 69 integreringstiltak. Det er bra, men uten sterk egeninnsats lykkes man ikke med integreringen. Utvikling av ghetoer gir vre barn et mye drligere utgangspunkt til klare seg enn hva majoritetsbarn fr. Derfor har ogs vi med innvandringsbakgrunn et stort ansvar for unng marginaliseringen og utenforskapet som vi ser i Sverige. 

Du kan lese mer om temaet i Sylo Tarakus blogginnlegg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar