Islam og homofili

For kun kort tid tilbake gikk Rana ut og ville reformere islam, han ville ta tilbake konservativ islam i en norsk drakt. Utfra Dagbladets reportasje, som sto for litt ove ren uke sider, kan det se ut som reformlysten er noe dalende. Rana sier at dersom homoseksuelle handlinger tillates vil islam gå tapt. Ranas utsagn tegner et bilde av en heller skjør religion.

Islam tillater ikke homofili, dette er på lik linje med kristendommen. Bakgrunnen er den samme historien om Sodom og hvordan menn som utviser lyster for andre menn får oppleve herrens vrede.  Noe som kan fremstå litt underlig i denne sammenheng er koranens beskrivelse av paradis. Blant annet beskrives paradis som et sted hvor «unge gutter sirkulerer rundt», guttene sammenlignes med perler. Jeg er litt usikker på hvilken funksjon disse unge gutten skal ha, men de var neppe der kun for å bære vann og frukt. 

Det er også en del historiske faktorer som peker på at homofili var langt mer akseptert tidlig i islams historie enn det er idag. Blant annet var flere av kalifene homofile. Kalif Al Amin av Baghdad, sønnen av Harun al Rashid - hovedpersonen i Tusen og en natt - var åpen om sin homofilelegning. Al Amin hadde til og med sitt eget harem, selvfølgelig fylt med menn og gutter.

Det var heller ikke mangel på poeter og lærde som var homofile. Den mest kjente av disse er Abu Nuwas. Han skrev poesi om homoseksualitet og var åpen om sin legning. Abu Nuwas hadde stor påvirkning på poeter som Khayyam og Hafez. Abu Nuwas ble etter hvert fengslet for sin konstante latterliggjøring av ørkenaraberne og deres levesett.



Homofili er heller ikke et fremmed tema i den muslimske verden i vår tid. I muslimske land som Afghanistan har gifte menn mannlige elskere. I andre land som Jordan og Tyrkia er homoseksualitet avkriminalisert, dette skjedde allerede på midten av 1800-tallet.  Homofile par som bor i Tyrkia forteller at de opplever homoseksualitet som mer eller mindre akseptert i landet.

Selv om homofili tilsynelatende har en lang historie i den muslimske verden, og praktiseres i den muslimske verden i dag vil altså muslimske talspersoner Norge ikke åpne opp for dette.

Islam beskrives som en raus og sterk religion, men den faller tydeligvis fra hverandre dersom noe annet enn heteroseksulle handlinger tillates. Om disse talspersonene ikke innser det selv, så må jeg påpeke at deres tilnærming presenterer en heller skjør religion.  En religion hvis svakheter er så store at dersom den gir mennesker like rettigheter og muligheter uavhengig av deres legning, så vil religionen smuldre opp og forsvinne.

Det som ikke gjøre dette mindre underlig er at det er de samme talspersonene som vil reformere og «ta islam tilbake». Hvordan skal man reformere en religion når man ikke er villig til å innse religionens begrensninger, feil og mangler? Det er jo ikke slik at det å tillate homofile vil rokke ved grunnpilarene i Islam, det vil jo heller ikke forandre muslimer nevnverdig. Homofile muslimer har eksister og vil fortsette å eksitere, uavhengig av hva som står i koranens «gamle testament» eller de såkalte hadithene. Det kan derfor kanskje være like greit å akseptere de såkalte "homoseksuelle handlinger" først som sist.
Men det kan jo hende jeg tar feil, ettersom jeg faktisk håndhilser på kvinner. Det finnes jo dem som mener at dette også er haram. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits