hits

Vold i minoritets-familier

Lrdag 5 mars skrev Aftenposten at ni av 10 som er dmt for vold mot barn, har innvandrerbakgrunn. Det fremkommer av en gjennomgang av dommer i Oslo tingrett de tre siste rene. Funnet er dessverre ikke overraskende.

Reportasjen i Aftenposten tegner et realistisk bilde av virkeligheten alt for mange barn med minoritetsbakgrunn vokser opp med i Norge, men det finnes lite forskning p omrdet.

Det ble utgitt en rapport i 2009 som viser at 2,6 ganger s mange barn med minoritetsbakgrunn, som etnisk norske barn, er plassert utenfor hjemmet. Barn med landbakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia er srlig overrepresentert.

I 2013 publiserte Silje Berggrav en forskningsrapport for Redd Barna med tittelen, Tler noen barn mer juling? En kartlegging av hjelpeapparatets hndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier?. Der sier Svein Mossige, tidligere forsker ved NOVA, at Det er lite frie midler, mye er kanalisert gjennom forskningsprogrammer der temaene i stor grad er gitt. Det ligger usagte fringer om at man skal vre forsiktig med forske p tema der man kan finne noe som kan virke negativt for enkelte grupper.

Dette forklarer bakgrunnen for den mangelfulle forskningen; redselen for stigmatisere gr foran barnets beste.

I Redd Barnas rapport fremgr det at det er liten tvil om at minoritetsbarn er mer utsatt for vold, at minoritetsbakgrunnen er hovedrsaken til volden, og at det finnes en vegring i offentlig forvaltning mot ta tak i sakene.

I lys av det blir ekspertenes bortforklaringer av Aftenpostens funn underlige, men ikke overraskende.

I akademia er det en gjennomgende trend at andre allmenngyldige forklaringer, som fattigdom eller andre sosiokonomiske forhold, gis en mye hyere forklaringsverdi enn kultur for hvorfor minoriteter er overrepresentert i disse sakene.

Det er ikke hensiktsmessig, vi m begynne innrmme at oppdragervold er mer internalisert i enkelte minoritetskulturer. Synet p barn og barneoppdragelse er ulikt det vi i Skandinavia er vant til.

Vi har gjennom lovgivning og opplysning blitt oppmerksomme p hvordan vold kan gi langvarige negative konsekvenser for barns utvikling.

Derfor har vi ogs justert vrt syn og vr praksis angende oppdragelse. I andre kulturer er det fremdeles slik at man verdsetter lydige, respektfulle, og lojale barn. Det oppnr man gjennom skalt "oppdragervold": Holdningen er at dette er til det beste for barnet.

Vi opplever en stadig strre innvandring fra land der oppdragervold er vanlig, dermed blir utfordringene strre. Dette er ikke holdninger som p magisk vis forsvinner nr familiene ankommer norsk jord.

Faktum er at mange barn kan fortelle at volden eskalerte etter de kom til Norge.

Her har forskerne en oppgave i avdekke om  arbeidslshet kan fre til kning i voldsbruk fra foreldrenes side, eller om det er andre forhold som spiller inn. Ved forske mer p disse problemstillingene vil vi f mer kunnskap, og bare med mer kunnskap kan vi komme frem til tiltak som kan redusere problemet. 

Vi kan ikke vre redde for underske og forske p et felt fordi vi tenker at vi kanskje vil finne noe ubehagelig. Spesielt ikke nr tallene som skriker mot oss er s penbare. Utfordringer med vold mot barn i visse minoritetsmiljer m opp og frem i lyset. Kun snn taler vi barnas sak, og viser at vi ikke aksepterer en slik praksis.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar