hits

Et spill for galleriet

Oslo 20160301.Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre etter mtet der de parlamentariske lederne der de diskuterte innstramninsgforslagene i asylpolitikken med statsministeren og integreringsministeren.. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Stre: Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Der hvor regjeringsplattformen er klar p en streng innvandringspolitikk som kan ytterligere strammes inn ved behov, fortsetter Arbeiderpartiet med sin noe tomme, men hylytte retorikk. Det er ogs tydelig at deres nye talsperson er noe historiels, og allerede har  glemt hva de bidro til kun for noen uker siden. 

La oss ikke glemme noe viktige historiske faktorer. Det er Arbeiderpartiet som var hovedbidragsyter til asylsituasjonen i 2015. Det er ogs kjent, og utvilsomt, at retorikk har en direkte effekt p flyktningestrmmene. Dersom man gjennom retorikk legger opp til en liberal innvandringslinje s har man gode referanser til hvordan det kommer til g. Det var nettopp disse signalene AUF, Ap og Stre sendte gjennom sine uttalelser.   

Dagens regjering legger opp til en realistisk innvandringspolitikk. Den kunne ha vrt strengere, men den er langt strenger enn man kunne drmme om med en regjering bestende av Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rdt. Det to sistnevnte partier har jo ikke vrt lite liberale.  Deres representanter har blant annet har uttalt at de nsker sende fly til Nord-Afrika for hente flykningene. 

Regjeringsplattformen fra Jelya legger opp til mottak av kvoteflyktninger, men det skrives ogs at dersom man fr problemer med integreringen kan man ikke ta imot flere enn det man klarer integrere. Alts kan integreringsproblemer medfre at man fr en reduksjon i antallet kvoteflyktninger. Videre legger plattformen til rette for, og er noks eksplisitt, at Norge skal ta imot de kvoteflyktningen som har best mulighet til la seg integrere. Videre innfres det DNA-testing ved familieinnvandring. NRKs sak om utstrakt juksing med innvandring fra Pakistan viser at behovet for dette tiltaket er hyst tilstede.  

Dette er alts noen av realitetene i den nye regjeringsplattformen, samtidig blir kravene til tilpasning innskjerpet. man skal alts ha blitt en del av dette samfunnet fr man fr statsborgerskap. Som det skrives i regjeringsplattformen At statsborgerskap i Norge skal henge hyt..... , i tillegg skrives det at man skal styrke innsatsen for avdekke personer som har ftt opphold i Norge p falske premisser. For gudene skal vite at det ikke er f av dem. Mahad-saken er et godt eksempel p dette.

Regjeringen gr ogs inn for stoppe den unskede utviklingen med kjnnsdelte skoleklasser, og bruken av ansiktsdekkende plagg p arbeidsplasser. 

Arbeiderpartiet glemmer at de brukte store deler av valget p klage p Listhaugs-retorikk, de hadde ikke mange meninger om innvandring. Det fremsto som det viktigste var snakke om et kaldere samfunn, og utpeke Listhaug til samfunnsfiende nr. 1.  

Arbeiderpartiets egen tenketank Agenda var mest opptatt av produsere dokumenter som var snn ca. innvandringskritisk, men partiet fortsatte klage p retorikken. I debatt etter debatt klagde Stre p Listhaug, og var mer opptatt av latterliggjre ndvendige innstramminger. Ikke minst nsket han ikke snakke om svenske tilstander, nei mtte gud forby om man velger diskutere resultatet av en meget liberal innvandringspolitikk.

Det skal heller ikke glemmes at det siste arbeiderpartiet gjorde fr deres nye talsperson inntok podiet var innvilge at godt voksne afghanske menn uten beskyttelsesbehov fikk opphold, med den begrunnelse at de er barn. Menn er ikke barn, uansett hvordan vi vrir og vender p det. 

Arbeiderpartiet fortsetter sin dobbelkommunikasjon slik de gjorde under valget. Det kan se ut som Arbeiderpartiet har lest seg opp p hva befolkningen bryr seg, og ikke minst at folk flest er for en streng innvandringspolitikk. Det spr som Arbeiderpartiets nye innvandringspolitiske talsperson er ut sykler alene eller om han har med seg det som er igjen av ledelsen i Arbeiderpartiet som vaklende stttespillere. 

Det er fortsatt regjeringen som str for den mest fornuftige linjen innen innvandrings- og integreringspolitikken. 

Je suis Lego-mannen

Barnesokkene som hvor det angivelig er skrevet Allah.

Det er tydelig at jeg har bidratt til blasfemi, og denne gangen har det vrt helt uten overlegg.

I forrige uke kom det nyheter om at Hennes og Mauritz ser seg tvunget til trekke tilbake et par Legomann-sokker fra markedet. Kleskjeden hadde ftt klager p at det var skrevet Allah p sokkene. Riktignok var teksten p arabisk og opp ned. I tillegg m man virkelig anstrenge seg for se at de krusedullene symboliserer Allah, men slike detaljer blir noe uinteressante om man skal la seg krenke, eller vre p vakt for blasfemi og snt p vegne av andre.

Det som er interessant er at jeg har sett disse sokkene opptil flere ganger uten ense at det muligens kan st Allah p dem. Jeg har sgar kjpt dem som gave til barna i familien (ja, jeg kjper kjipe gaver). Det kan trygt sies at noen virkelig legger god iljen og kreativiteten til nr de skal se etter Allah og hans profet.

Man kan trygt si at folk ser spkelser, eller i dette tilfellet Allah, p hylys dag.

Lite har forandret seg siden 1994 da Claudia Schiffer ikledde seg en designerkjole som var prydet med arabiske bokstaver p kjolens brystparti. Det viste seg at det var et eller annen sitat fra koranen.

Claudia Schiffer ikledd kjolen med den arabiske teksten. Faksimile fra Independent.ie

Ham som er ledet av Gud er godt ledet, ham som er forlatt av Gud kan ingen lede p riktig vei.

Tenke seg at noe snt kan st skrevet p brystpartiet av en designerkjole. Som seg hr og br fikk saken tilnavnet sataniske bryst. Chanel-ledelsen ble sjokkert og livredde, men ikke paralysert. De lp til stormoskeen i Frankrikes hovedstad for be stormuftien om tilgivelse.

Det er akkumulasjonen av slike beklagelser og handlinger som fr mennesker og organisasjoner til at de ser seg ndt til g i knestende hver gang de fr kritikk for ha produsert noe som kan krenke noen.

Dermed er det ikke s overraskende at kampen for et liberalt samfunn blir stadig mer krevende nr kleskjeder ser seg best tjent med drive med utstrakt selvsensur. Men dessverre er ikke det begrenset til kleskjeder.

Charlie Hebdos sjefsredaktr meddelte for en tid tilbake at myndighetene ikke lenger hadde mulighet til opprettholde tiltakene rundt redaksjonen. Satiremagasinet hadde heller ikke konomisk handlingsrom til opprettholde sikkerhetstiltakene fra egen lomme. Dermed s de seg ndt til roe ned noe av samfunns- og islamkritikken.

Selvsagt skal overhengende fare for de ansattes liv og helse ta p alvor, og man skal gjre sitt ytterste for ivareta menneskene. Hvorvidt vi som samfunn er tjent med la illiberale krefter f strre og strre spillerom er jeg veldig usikker p. Den stadige selvsensuren som pgr vil i visse miljer vil gi disse gruppene en bekreftelse p at deres ml er rettferdig.

S fr man hper at HM-ledelsen husker ta p seg sokkene med Lego-mannen og Allah, nr de skal beske stormuftien i Sverige.

En debatt om farge

Foto: Heiko Junge/NTB Scanpix

Noen barn er brune som et nystekt br'

Noen barn er gule og noen barn er r'

Noen barn er hvite, noen nesten bl.

Meget er forskjellig - men det er utenp

Slik lyder barnesangen skrevet av Jo Tenfjord. 

Etter regjeringens valg av statsrder og statssekretrer m denne sangen synges og forklares for enkelte aktrer p den norske venstresiden. Det er kanskje  overraskende, men like fullt morsomt, at dem som er mest opptatt av folks indre og kompetanse plutselig begynner bry seg om hudfarge. Dette forklares selvflgelig som et ledd i ivareta de ikke-etnisk-norskes interesser. Hvorvidt dette er en reell problemstilling vites ikke.   

Nr organisasjoner som OMOD, Organisasjonen Mot Offentlig Diskriminering, forsvarer bruken av uttrykket blendahvit, blir det noe mer underholdende. Selvflgelig er ikke blendahvit et rasistisk uttrykk, og de frreste tar seg nr av dette, men litt komisk blir det nr den samme organisasjonen mest sannsynlig hadde reagert knallhardt om noen beskrev taxi-nringen i Oslo som sjokoladebrun. Det er derfor det blir underlig at de plutselig forsvarer uttrykket blendahvit. 

Det er i det hele tatt underlig tenke p at man nsker fremme en politisk utvikling som i strre og strre grad ser ut til g i retning av identitespolitikk. En utvikling der folk i stadig strre grad skal ptvinges en identitet og oppfre seg ut i fra dette. 

Men det er ikke frste gang hudfarge og etnisitet blir et tema. Man har ogs uttrykk som all-white panel. Et panel som ikke er etnisk og fargemessig korrekt sammensatt. Dersom panelet bestr utelukkende av ikke-hvite er det tydeligvis greit. Det er ikke ofte man hrer om all-black panel, eller all-brown panel om man vil.

I et lengre innlegg i VG beskriver medieviter Alex Iversen identitetspolitikken p denne mten Er du ikke som meg, kan du heller ikke forst, eller identifisere deg med meg.

Men det finnes en alternativ sannhet der ute ogs, en sannhet der man kan fle seg representert og sine interesser ivaretatt uavhengig av hudfargen p dem som sitter i regjeringen. Som tidligere offiser er det gledelig registrere at vi har en forsvarsminister som har gjennomfrt frstegangstjeneste og deltatt i internasjonale operasjoner. Det er ikke ofte vi har hatt en forsvarsminister som har hatt erfaring fra Forsvaret. 

Som telemarking er det en glede registrerer at vi har en nringsminister som er fra Telemark, vi er sgar fra samme by. Jeg har mer til felles med ham enn det jeg ville ha hatt med en minister med utenlandske foreldre som er fdt og oppvokst innenfor Ring 1, og svidt vet hvor Telemark ligger. 

Jeg er nok mer enig med innvandringspolitikken Listhaug kommer til fre, enn det jeg ville ha vrt med en minister med utenlandske aner som er innvandringsliberal, for pne grenser og fri familiegjenforening. Og Bent Hies helsepolitikk vil nok ligge nrmere mitt hjertet enn det som muligens fres av en lege med iransk opphav. 

Det er viktig sikre en bred representasjon i alle aspekter, aldersmessig, geografisk og kjnnsmessig, Men det betyr ikke at man m ligne p folk for fle at ens interesser ivaretas p en god mte.

Er det en ting vi burde ha lrt av historien er det at folk br vurderes ut i fra hva de bringer til torgs og merittter, ikke deres etnisitet og hudfarge.  Denne historiske lrdommen br heller ikke forsmmes, eller forbigs, i iveren etter  score billige poeng.  

Et rop om konomisk reform

Foto fra video: AFP Photo/Ho/Mehr News 

Demonstrasjonene i Iran ser ut til ha eskalert i omfang og voldsomhet for hver dag som gr. Slagordene er ikke til ta feil av. Ned med Khamenei, folks oppgave er tigge, lederens (Khamenei) oppgave er vre Gud og Selvstendighet, frihet, en iransk republikk ser ut til dominere. Det siste slagordet spiller p det som etterhvert ble 79-revolusjonens mest kjente slagord Selvstendighet, frihet, islamsk republikk. 

Demonstrasjonenes eksponensielle vekst i omfang og kraft skiller seg i s mte fra opptyene og uroen som beveget landet i 2009. Slagordene er kraftigere, folk virker mer uredde og voldsbruken blant demonstrantene har eskalert med hyere hastighet.

Minst 22 drept i opptyene i Iran

Demonstrasjonene og opptyene fortsetter i Iran. Minst 22 mennesker skal dermed vre drept siden protestene mot myndighetene begynte torsdag. Statlige medier melder at ni mennesker ble drept natt til tirsdag, blant dem et medlem av revolusjonsgarden. Minst 22 mennesker skal dermed vre drept siden protestene mot myndighetene begynte torsdag.

Det er ogs interessante merke seg at demonstrasjonene og uroen startet for alvor i Mashhad, det var etter andre dagen at demonstrasjonen ndde Teheran med full styrke. Demonstrasjonene fortsetter med full styrke i flere Iranske byer. Byer som tradisjonelt har tilhrt regimets innerste krets, som Qom, opplever ogs store folkeansamlinger og uro.  

Landets president Rouhani velger tilnrme seg situasjonen p en sknsom mte. Orden og uttrykkene han bruker vitner om nettopp dette. Rouhani har sagt at det er folks rett til uttrykke sin frustrasjon. Folket har rett og plikt til si fra, men vold og hrverk burde unngs. Han understreker vi er alle midlertidig valgt, det er kun folket og nasjonen som er varig.

Det er tydelig at Rouhani har forsttt at det iranske folkets frustrasjon, selv om hans regjering mangler verktyene for lse problemene. Bakgrunnen for disse demonstrasjonene er sammensatt, og en reaksjon p en lang rekke hendelser.

En rekke iranske kjendiser bosatt i Iran har ogs valgte uttrykke helt klart sttte for folkets sak. Dette er betryggende og et klart signal til regimet.  

Den iranske befolkningen er langt p vei delt mellom de som har s si ubegrenset med midler, og dem som lever fra hnd til munn. Den siste gruppen er de som rammes aller hardest av de stadige konomiske svingningene i den islamske republikken.

Den generelle arbeidsledighet i den islamske republikken ligger p ca. 12,5 prosent, og ungdomsledigheten er p over 29,2 prosent. Disse tallene har vrt noks stabile i over ett tir. Dette kombinert med en stadig mer utdannet befolkning, utbredt korrupsjon i alle regimets ledelsesledd og regimets uvettige pengebruk i Syria, Yemen, Gaza og Libanon har ftt befolkningen til reagere. 

Regimets pengebruk i diverse kriger og konflikter gr av den stadig kende budsjettposten som tildeles den Iranske Revolusjonsgarden. Disse bevilgningene legges merke til av den delen av befolkingen som i stadig strre grad ser deres kjpekraft reduseres, og deres familier bli stadig mer trengende.

Foto: Str/AFP

  

Der presidenten har utvist mtehold og forstelse har regimet, som ledes av Khamenei, reagert ved bruke makt. Hittil meldes om 22 drepte og over flere hundre arresterte. Demonstrantene har ogs tydd til voldsbruk, og videoer av militspersonell som blir mrbanket og politifolk som blir jaget frekventerer i sosiale medier.  

Personlig tror jeg ikke disse demonstrasjonene kommer til resultere i store omveltninger. En av hovedrsakene til dette er mangelen p en klar lederfigur. Under opptyene i 2009 hadde demonstrantene noen klare lederfigurer i Mir Hossein Mousavi og Mehdi Karroubi. Begge disse har vrt i husarrest siden de omfattende demonstrasjonene i 2009.

Derimot kan en handlekraftig Rouhani vinne folkets gunst dersom han klarer komme opp med en troverdig plan for stabiliser Irans konomi og rydde oppi den enorme nepotismen og korrupsjonen som herjer mulla-veldet. Midtsten er heller ikke tjent med at nok en regionalaktr kastes ut i enorm uro og muligens kollaps.

Til slutt er det viktig at vestlige ledere husker erfaringene fra 1979 og ikke gir uvettig sttte til opposisjonelle i eksil. Resultatet av sttten som ble gitt til Khomeini og mullaene har vi hstet i snart 40 r.  

Signert avtale fr sex

Woman signing a contract

I Sverige foreslr regjeringen en ny samtykkelov. Det anses som et godt initiativ til tross for at man skulle tro at de eksisterende lovene ville ha vrt tilstrekkelige. Uansett hvilke lover som vedtas er Sverige en rettsstat p lik linje som Norge. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og bevisbyrden pligger ptalemyndigheten.

Det er muligens dette som har ftt den svenske juristforening til reagere mot dette forslaget. Selv om samtykke skal gis for hver ny handling, er det fortsatt slik at det ikke er signert en skriftlig avtale. Ei heller har ptalemyndighet vrt tilstede da akten er pbegynt, dermed er det like krevende bevis dette.   

Denne loven kommer samtidig som enkelte deler av Sverige opplever en kning i brutale overfallsvoldtekter, bde i antall og i brutalitet. Ikke minst har man sett en kning i gjengvoldtekter. Siste i rekken fant sted sist sndag. 

Malm har opplevde flere gjengvoldtekter, bland annet det som beskrives en torturlignende voldtekt av ei 17 r gammel jente ved en av byens lekeplasser. Flere erfarne politibetjenter uttalte at dette er noe av det mest brutale de har sett. En tjenestemann med 35 rs erfaring sier at gjerningspersonene har passert en grense. 

Dagen fr denne hendelsen gikk Malmpolitiet ut og betrygget kvinnene om at de kunne bevege seg utendrs etter mrkets frembrudd. Politiets pressetalsperson gikk ut og var tydelig p at det be kvinner bli innendrs var ansvarliggjre ofrene. 

Dagen etter hendelsen gikk politiet i samme by ut og advarte kvinnene mot  g ut alene etter mrkets frembrudd, og p nattestid. Dersom kvinner skulle bevege seg utendrs ble det anbefalt at de skulle gjre det to og to i lag.

Denne hendelsen er dessverre ikke enestende eller unik. Siste statistikk over seksalforbrytelser er fra 2006 og viser at 65 prosent av alle voldtekter var overfallsvoldtekter hvor offeret ikke kjente gjerningsmannen. Samme statistikk viser en kraftig kning i overfallsvoldtekter.

Vet ikke menn at sex er frivillig?

Kvinner er ofre, menn er overgripere, men innvandrere er ikke kriminelle. De siste ukene har #metoo og innvandrerstatistikk preget den norske samfunnsdebatten. Sakene har det til felles at et lite mindretalls handlinger brukes til stemple en hel gruppe.

Dessverre ser det ut til herske en generell hjelpelshet rundt disse temaene i vrt naboland. Dette er samme land hvor politidirektren for noen r tilbake p ramme alvor foreslo bruke av armbnd for forhindre den utbredte tafsingen som fant sted ved festivalene i Sverige. Samme politidirektr har ansatt 200 kommunikasjonsrdgivere for ta fatt p kommunikasjonsproblemene. Selv har jeg liten tro p at folks trygghetsflelse ker ved vri og vende p sannheten.   

Trygghetsflelse er en underlig ting, og varierer fra land til land, og by til by. Det som hjelper p folks trygghetsflelse i vestlige samfunn er en opplevelse av og troen p at den utvende makt kan gjre jobben sin, og dmme dem som skal dmmes og fengsle dem som skal fengsles. En annen bit av denne jobben er befolkningens tillit til at den lovgivende makt kan vedta lovforslag som faktisk lser deres problemer. 

Jeg er redd at fokuset vil vris bort fra brutale overfallsvoldtekter. Noe som vil vre svrt uheldig. Det er ille at folk utsettes for voldtekt, det som vil vre verre er om den lovgivende makt vedtar lover som medfrer bruk av ressurser, men ikke bidrar med mer trygghet for ofrene. 

Det kalles meningsls populisme.

Dyster innvandrer-statistikk

Flyktninger, hovedsaklig fra Syria, p togstasjon i danske Padborg i 2015. Illustrasjonsfoto: Claus Fisker/AFP

Tenk at du bor i et samfunn hvor de nyankomne og deres barn er to til tre ganger s ofte involvert i kriminelle handlinger enn andre. I norsk sammenheng har vi ikke denne type statistikk tilgjengelig, men i Danmark ble det utgitt en slik rapport for kun noen uker siden. 

Danmarks Statistikk, den danske versjonen av SSB, utga i november 2017 en publikasjon om innvandrere og deres etterkommere i Danmark. Selv om tallene kan vre urovekkende, er de ikke s veldig overraskende.  Lavere deltakelse i arbeidslivet og en hyere andel som mottar sosiale stnader. Dette er oppsiktsvekkende nok, men det som er mest skremmende er kriminalstatistikken.

Tallene, som m vre svrt uhyggelig lesning for danske beslutningstakere, etterlater liten tvil om situasjonen og tilstanden blant innvandrere og deres etterkommere.  Av ikke-vestlige innvandrere fdt i 1987 hadde 42 prosent blitt dmt for overtredelse av den danske straffeloven innen de hadde fylt 28 r. For etterkommerne av ikke-vestlige innvandrere er tallet 37 prosent. For menn med dansk opprinnelse ligger samme tallet p 17 prosent. Alts mellom 20 og 25 prosentpoeng lavere.  

Nr man ser p etterkommere av ikke-vestlige innvandrere fdt i 1997 er tallet noe mer dystert.  Selv om antallet straffedmte for dette kullet er lavere, er det faktisk etterkommerne av ikke-vestlige innvandrere i Danmark mer kriminelle enn innvandrere fra samme rskull. 

Generelt ligger etterkommere etter ikke-vestlige innvandrere skyhyt over etniske danske. For 1987-kullet er tallet tre ganger s hyt, for dem som er fdt 10 r senere er det tallet noe mer hyggelig og kun dobbelt s hyt. 

Antallet voldsdmte i innvandrerbefolkningen ligger godt over snittet og skyhyt over etniske dansker, ca 3-4 ganger s hyere.  

Det som er like interessant og beskrivende for hvordan vre skandinaviske naboer ser p verden er hvordan svenske politikere velger tilnrme seg denne typen statistikk. Det ser ut som den svenske regjeringen vil g inn for forby slik statistikk, fordi den p sett og vis stigmatiserer innvandrere. Det vil vre som kjre bil i hy hastighet med bind for ynene. Ettersom du ikke ser problemene, gr det nok sikkert bra. 

Det finnes aspekter med innvandring som er utfordrende. Noen innvandrere og deres etterkommere sliter med fullt og helt slutte seg til samfunnet. det er mange rsaker til dette. Ikke minst er tillit til statsapparatet et viktig tema her. 

Den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama beskriver Danmark som det beste eksempel p et liberalt demokrati, med gode verdier, stor tillit og lik fordeling. Han kaller det bli Danmark eller becoming Denmark Det er da kanskje ikke s overraskende at mennesker som kommer fra de deler av verden hvor tilliten er lav og man i stor grad m lse sine egne problemer, sliter med tilpasse seg. Dette er ikke et forsk p sosionomisere de kriminelles handlinger.      

Norge og Danmark er sammenlignbare, selv om vi ikke er like. Men de samme tendensene ser vi i enkelte deler av Oslo og andre strre byer. Dette er alts ikke problemer som finner sted i en del av Europa som er fullstendig usammenlignbare med Norge. Ei heller er innvandrermassen s forskjellig. 

Lsningen, uansett hvor lite vi mtte like det, m vre en restriktiv innvandringspolitikk i kombinasjon med insentiver som fremmer en hyere grad av tilpasning. For er det noe som koster samfunnet massivt, s er det kriminalitet. Dette er en kostnad som ikke kun kan mles i kroner og re, men ogs tilliten blant individene og ikke minst tillit til staten pvirkes i betydelig grad. Dette resulterer i menneskelige tragedier som vil pvirke individer resten av livet. 

Oppdragelses-reiser

Mens svensker reiser p selskapsreiser, velger enkelte minoriteter i Norge sende barna p oppdragelsesreiser til Somalia og Pakistan. Dette er en handling som bidrar til sabotere integreringsprosessen, og delegge livet til de barna som sendes avgrde for f en moralsk korrekt oppdragelse. 

I lang tid har det pgtt en praksis der foreldre sender sine barn p koranskole til land som Pakistan og Somalia. Noe av hensikten med dette har vrt avnorske "barna", f litt god gammeldags disiplin i dem og ikke minste se til at foreldrenes kultur ikke glemmes eller forsmmes.

Dette er som sagt ingen ny praksis, allerede tidlig p 2000-tallet fremkom det saker om denne typen "reiser" til hjemlandet. Det var f som snakket om det, men i en sak i DN i januar 2004 fremkom det at blant annet Minhaj Ul Quran Moskeene i Skandinavia fasiliteter denne typen reiser til Pakistan. 

Koranskolene i Pakistan ble opprettet i stort monn tildeling p 80-tallet, mye ble sponset via tvunget almisse-innsamling, og skolene var i stor grad innen den islamske Deobandi-retningen. Blant annet afghanske og pakistanske Taliban sverget til denne retningen innen islam. Alts er det ikke mye av denne ideologien som forenlig med de verdier og idealer vi verdsetter her i Norge. 

Praksisen med sende barn til koranskoler er ikke begrenset til en gitt gruppe, ogs enkelte grupper Blant somaliere har sendt barn til koranskoler i Somalia. 

Koranskoler i Somalia anses som en slags utdanningsinstitusjon som skal bidra til moralske instruksjoner for barn mellom 5-14. Disse skolene nyter stor tillit blant lokalbefolkningen, nettopp fordi de kan ivareta den moralske oppdragelsen som somaliske foreldre mener deres barn trenger. I diverse forum p nett stipuleres kostnadene for slike reiser mellom 50-100 dollar i mneden.  

Det er ogs viktig forst at for enkelte minoriteter i Norge er anseelse blant deres egne, og ikke minst de som bor i "gamle-landet", fortsatt viktigere enn anseelse og aksept fra storsamfunnet i Norge. 

Regjeringen og myndighetene har i flere omganger forskt ta tak i disse utfordringene. Man har blant annet strammet inn muligheten til ta barna ut av skolen i lengre tid og utenom ferier. Dette er gode tiltak som gir noe effekt. Men s gjenstr sprsmlet om det er mer som kan gjres.

Det er her et liberalt samfunn som Norge mter p utfordringer. Hvor store inngrep i foreldrenes oppdragelsesrett skal man gjennomfre fr det blir for mye og rammer uproporsjonalt? Man kan muligens se p reduksjon eller frafall av barnetrygd og andre stnader som er rettet mot barn dersom barnet er borte fra skolen. Men et slikt tiltak vil neppe gi effekt for dem som sendes p "oppdragelsereiser" I sommerferien. 

En godt tiltak er ta tak i de norske institusjonene som fasiliteter slike "oppdragelsesreiser". Det er bde logistikk, og kostnader forbundet med slike reiser, og noen i Norge/ Europa bistr familiene med sende barna til disse koranskolene.  

Jeg m ogs legge til at det er trist observere at vre skattepenger muligens gr til trossamfunn og organisasjoner som bidrar til sabotere samholdet i Norge, og skaper grobunn for massive fremtidige problemer gjennom fasiliteter denne typen praksis. 

Uansett hva vi velger gjre br vi frst og fremst ivareta barna som rammes, gjennom mest mulig sknsomme tiltak. Dette er en krevende balansegang, men det m til for sikre fremtiden. 

PS. koranskoler i Somalia og Pakistan er lite sammenlignbare med bibelskoler p Srlandet.

Jeg ber dere om holde det ryddig i kommentarfeltet. P forhnd takk.

Regnskaps-problemer

Regnskap har skapt massive hodebry for mange mennesker. Spesielt mangelen p regnskap. De fleste kommer i klammeri med kemneren, eller skattefuten om man vil, enkelte kommer i brk med arbeidsgiver fordi de har undersltt penger. Det er derimot sjelden vare at folk som fremlegger riktig regnskap, kommer i trbbel med sjefen. Men det er nettopp det som har skjedd med forskningsleder Erling Holmy ved Statistisk sentralbyr (SSB).

Holmy er mannen bak innvandrings-regnskapene. Disse regnskapene viste en heller skremmende utsikt. Innvandring kostet ikke en pose potetgull som enkelte proklamerte i 2015. Utregningen viser at fra 2025 vil innvandringen til Norge vil koste men 10.000 kroner mer i skatt pr person. Alts innvandringen koster penger, og den koster mye penger. 

Det er selvflgelig ikke slik all innvandring koster like mye. Realiteten er at innvandring fra den tredje verden vil koste betydelig mer enn innvandring fra andre europeiske land. Dette skyldes flere faktorer. 

Norge er en hykompetanse-nasjon, Man m ha relevant kompetanse for f jobb, dessverre er det slik at mange som ankommer Norge fra den tredje verden ikke innehar denne kompetansen som trengs og m ta utdanning i voksen alder for f denne kompetansen. Dette er kostnadsdrivende. 

I tillegg er arbeidsledigheten hyere blant innvandrerne. Dette gjelder ogs dem som har bodd i Norge i over syv r. Selvflgelig medfrer ogs dette kostnader. 

Forskningsleder Erling Holmy ved Statistisk sentralbyr (SSB)

Dersom noen lar seg overraske over denne informasjonen burde de reorientere seg. Det er ikke et sprsml om innvandring koster, fordi det gjr det, men det er et sprsml om vi skal vre rlige om det eller ei.

Her er det tydeligvis ett skille. Nvrende SSB-direktr, Christine Meyer, uttrykte tidligere i r at hun var i tvil om hun ville ha sagt ja til innvandrings-regnskapet. Hun har sgar kalt det et srt punkt. Meyer lurte ogs p om vi nsket regnskap p andre grupper i samfunnet. Dette er et betimelig, men lite relevant sprsml i denne sammenheng.

Den manglende relevansen skyldes flere forhold. Innvandring kan reguleres og kontrolleres. Innvandring til en velferdsstat som Norge. Om noe er innvandring en av de temaene er mest omstridt blant politikerne i Norge. Enkelte vil ha en strenger innvandringspolitikk, mens andre er for s si pne grenser. 

De som nsker en liberal innvandringspolitikk mener at innvandring p lang sikt er lnnsomt. De mener ogs at Norge trenger innvandring for opprettholde den velferden vi har idag. 

De som er for en restriktiv innvandringspolitikk er av en annen oppfatning, og mener at innvandring koster og vil over tid bidra til uthule velferdssamfunnet. 

Det er pga de pgende politiske diskusjonene at innvadringsregnskapene er viktige. De skal brukes til gi politikerne ndvendig innsikt slik at de kan fatte opplyste beslutninger. Det er uavhengig av om man er for en liberal eller restriktiv innvandringspolitikk. 

Det er ogs en fordel at profesjonelle og uavhengig aktrer kommer med innvadringsregnskapet enn at hvermannsen sitter i sine hus og hytter og sammenligner kostnadene forbundet med innvandring med potetgullposen og bamsemums. 

Hvorvidt avskilting av Holmy og statistikkavdelingen i SSB skyldes ene og alene innvandringsregnskapet er vanskelig vite. Men en ting kan man vre sikker p, det er lite klokt ikke ha fakta og data om innvandring, og ikke minst regnskap som viser hva innvandring koster idag og hva det kommer til koste oss i fremtiden. En ting er sikkert og visst: Det blir ikke gratis. 

Skammelig tkelegging

Etter ha sett Debatten  p NRK 19. oktober 2017 har jeg ftt et inntrykk av at sosial kontroll og reskultur handler om barneoppdragelse. At det fortelle ungene hvor mye sjokolade de skal spise eller at de m gjre lekser er sosial kontroll. Dette er en selektiv tilnrming til problemstillingen. 

Det kan fremst som det  er vanskelig forst fenomenet sosial kontroll. Det blir spesielt fremtredende nr man hrer talspersoner for den muslimske befolkningen bagatellisere sosial kontroll og reskultur som et ungdomsopprr, og sammenligne det med barneoppdragelse. 

La oss f p det rene at den sosiale kontrollen vi her snakker om ikke handler om oppdragelse, dannelse eller sosialisering i den forstand vi nsker i Norge. Det handler om begrense og redusere enkeltindividets handlingsfrihet i en grad som vanskelig lar seg forene med god og aktiv deltagelse i det norske samfunn eller er i trd med norske verdier. 

Det er viktig presisere at sosial kontroll og reskultur ikke er et sr-islamsk fenomen. Dette fenomenet er utbredte i store deler av Midtsten, uavhengig av religion. Det er ogs utbredte i Sentral-Asia og det asiatiske subkontinentet, Pakistan, India, Bangladesh og tilsttende land i dette omrdet. Samtidig er det ikke til stikke under en stol at fenomenet slik vi kjenner det i Norge i dag, i hovedsak er knyttet til minoriteter med bakgrunn fra den muslimske verden.

Det er flere som forsker unng denne noe krevende sannheten. Det er tydelig at det er enklere snakke om "ungdomsopprr", eksotifisering, oppdragelse og majoritetsbefolkningens syns p muslimske kvinner. Slik Bde Bushra Ishaq og Lena Larsen argumenterte p NRK 19. oktober.

Selv om sosial kontroll og re eksisterer i de fleste samfunn, kommer den til syne p forskjellige mter. Dette skyldes i stor grad behovet for ivareta ren.

I vestlige samfunn, hvor vi i stor grad lever og bedmmes som individer og vre liv i liten grad er belemret med familiens forhistorie, har vi lite behov for forsvare familiens navn, rykte og "re". 

I kollektivistiske samfunn hvor man i stor grad dmmes ut i fra familiens gode navn og rykte, er man i strre grad avhengig av forsvare familien mot skam, og brudd p denne bermte reskodeksen. Det som er verre enn selve bruddet er at handlingen gr ustraffet. Derfor ser vi fra tid til annen resrelaterte handlinger, og i ytterste konsekvens resvold og resdrap. 

Enkelte vil ogs ha det til at dette handler om kjnn, og at muslimske kvinner er undertrykt og m reddes. Ogs her har vi en vei g i forst fenomenet. Dette handler ikke kun om kjnn, men det er i strre grad knyttet til kulturen, og oppfattelsen av kjnnsroller. 

I en underskelsen fra 2017 gjennomfrt i flere land i Midtsten og Nord-Afrika fremkommer det at 61,1 prosent av kvinnene og 69,4 prosent av mennene forventer at menn skal vokte over eller vre en slags verge for kvinnelige familiemedlemmer.

Et annet interessant punkt i samme underskelse er at gutter og menn anses for vre ansvarlige for de kvinnelige familiemedlemmenes oppfrsel. 64,3 prosent av menn og 56,5 prosent av kvinnene mener dette.

Selv om det her fremkommer ganske s klart at det er menn som blir ansvarliggjort for ivareta familiens "re", viser underskelsen at kvinnene er enig i denne fremstillingen. Det stilles ogs forventninger til at menn og gutter skal hndheve denne ukulturen.  

Det er p mange mter guttenes eller mennenes rolle ivareta slektens gode navn og rykte. Det er her problemet oppstr, og det her vi faller av nr vi reduserer debatten til opprr, barneoppdragelse eller kvinneundertrykkelse. 

Det handler om en ukultur som starter i det sm. Det handler om den kollektivistisk dynamikk som opprettholder mnstre som gjr enkeltindivider ufrie og i ytterste konsekvens kan koste dem livet nr slekten m gjenopprette ren. Det er derfor utrolig viktig ikke bagatellisere og fragmentere debatten, slik at det hele reduseres til opprr fra enkelt individer eller fra noen f undertrykte kvinner. Det er viktig at man snakker om reell sosial kontroll og reskultur. Dersom man ikke gjr dette mister debatten troverdighet.

Vi m ogs ta innover oss at gutter og menn ogs er utsatt for sosial kontroll.  

Det handler om endre en tankegang i en minoritetsgruppe, og jeg applauderer de unge jentene og guttene som tr st frem og fortelle om sine erfaringer. Det er den eneste mten vi kan f riktig fokus p komplekse utfordringer. 

Ufred i vr tid

TO GO WITH STORY BY FARHAD POULADI(FILES) A handout picture released by the official website of Iran's presidency office on April 8, 2008 shows Iranian President Mahmoud Ahmadinejad visiting the Natanz uranium enrichment facilities some 300 kms south of the capital Tehran. Iran will within months begin mass production of second generation centrifuges capable of enriching uranium three times faster than existing machines, atomic chief Ali Akbar Salehi said. AFP PHOTO/HO == RESTRICTED EDITORIAL USE ==
Mahmoud Ahmadinejad beskte Natanz i 2010. Foto: AFP

Neville Chamberlain er kjent for forhandlingene med Nazi-Tyskland i 1938. Forhandlinger som han var sikker p ville sikre fred. Etter Mnchen-avtalen ble Chamberlain hyllet som fredens redningsmann da han kom hjem med avtalen som skulle sikre fred i vr tid.

Vi er muligens i en lignende situasjon med regimet i Iran. Flere nasjoner har fremforhandlet den n noks bermte atom-avtalen med Iran, noe som har sikret et Iran uten atomvpen. Men disse forhandlingene har et bakteppe som ikke br forsmmes. 

Irans ambisjoner om bli en atommakt er ikke nye. Landets atomprogram ble startet opp under Pahlavi p 50-tallet, men programmet skjt ikke fart fr 70-tallet. Etter revolusjonen i 1979 l programmet nede for telling, det var ikke fr slutten av 80-tallet at det iranske atomprogrammet ble gjenopptatt av den islamske republikken. Imidlertid hadde ambisjonene endret seg drastisk. Det var ikke lenger et fredelig energiprogram slik den s ut til vre under sjahen, men heller et vpenprogram som skulle sikre den islamske republikken atomvpen. 

REMOVING BYLINERESTRICTED TO EDITORIAL USE - MANDATORY CREDIT
Irans atomanlegg i Natanz. Foto: AFP

Far bak det pakistanske atomprogrammet Abdul Qadeer Khan var den som solgte teknologi og kunnskap til prestestyret i Iran. Det skulle g flere r fr det internasjonale samfunnet fant ut om Irans atomvpenprogram. 

I 2005 nektet det iranske regimet for at de hadde ambisjoner om atomvpen, men dette stemte selvflgelig ikke. Det skulle g flere r med forhandlinger fr USA og deres allierte i regionen s seg lei og gikk til aksjon. Gjennom et velorganisert og godt koordinert datavirusangrep klarte de delegge over 30 prosent av sentrifugene ved Parchin, hovedsete for regimets atomprogram. Dette angrepet var en stor bragd, Irans evne til anrike uran ble kraftig redusert, samtidig som ingen liv gikk tapt. Det tok ogs lang til fr teknikerne fant ut hvordan dette kunne g seg til. 

Videre ble Iran utsatt for massive sanksjoner. Bde mlrettet mot atomprogrammet og generelle konomiske sanksjoner mot landet. Dette kombinert med datavirusangrepet mot Parchin tvang regimet til sette seg ved forhandlingsbordet. 

Dermed kan man med stor sikkerhet si at Iran ikke gikk til forhandlinger av egen fri vilje. Ei heller har de vrt s veldig medgjrlige underveis. 

Det er ogs andre og svrt problematiske aspekter om Iran skulle f fredsprisen. Iran er Midtsten strste eksportr av konflikt og vold. Landet er dypt involvert i Syria, Yemen, Irak og Afghanistan. Prestestyret sponser voldelige militser, terrororganisasjoner og har tidligere vrt et ndhavn for Al Qaida medlemmer p flukt fra krigen i Afghanistan. Bland annet Abu Musab Al Zarqawi, den tidligere og meget brutale lederen for Al Qaida i Irak, oppholdet seg i Iran i en periode etter 2001. 

Irans utenriksminister Mohammad Javad Zarif (R) and EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Foto: Joe Klamar/AFP

Iran har ogs utviklet langdistanseraketter, og truer Israel med utslettelse noks jevnlig. Det gr ikke mange uker mellom truslene mot Israel fra hyeste hold i den islamske republikken.

I tillegg til det overnevnte har Iran et svrt problematisk menneskerettighets-rulleblad. Mangfoldige lrere, journalister, tegnere, forfattere og regimekritikere blir fengslet, torturert og drept av det iranske regimet. 

Det belnne Iran for ha satt seg ved forhandlingsbordet er lite klokt. Det vil vre et signal til alle bllene i verden om at det bruke vold kombinert med fohandlinger er en god tilnrming. Dermed vil en slik pris kun oppmuntre regimer som Nord-Korea. 

Nobels fredspris er heller ikke utdeles for terge andre statsledere. Dersom noen nsker tildele Iran fredsprisen for  terge Trump, s har man langt p vei misforsttt hensikten med Fredsprisen. 

Dersom den islamske republikken skulle f fredsprisen vil det ikke sikre fred i vr tid, men det vil vre den det islamske regimets strste seieren noen gang. Til og med strre enn selve revolusjonen. Denne tildelingen vil kun virke som en oppmuntring p et regimet som dreper, undertrykker sin egen befolkning og eksporterer terror. 

Et symboltungt plagg

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

I forbindelse med Kringkastingsrdets behandling av klagene de mottok for programmet Faten tar valget ble jeg bedt om holde en innledning. Kringkastingsrdet mottok 5727 klager. Av disse er 5577 ble kategorisert systematisk. 19 av disse klagene kan anses som hatefulle ytringer. Debatten var intens, spesielt n det gjaldt NRKs kommentarer til klagene fr de hadde blitt behandlet av Kringkastingsrdet. 

La meg starte med noe helt grunnleggende: Hijabbruk fremmes i dag som et symbol for islam og har en politisk symbolverdi. Men det betyr det ikke alle kvinner som gr med hijab er ute etter islamisere Vesten, og man kan ikke uten videre betrakte hijaben som islamistenes uniform.

Ordrett oversatt betyr hijab, gardin, gjemme, dekke til og isolere. Ordet brukes ikke om tildekking av kvinner i koranene eller i hadithene.

Det er mange rsaker til at hijaben skaper hodebry. En av disse rsaken er den manglende forstelsen vi har for symbolikken som ligger i plagget. Det er kanskje ikke s underlig at vi ikke har et levende forhold til dette plaggets religise, ideologiske og historiske betydning. Det samme kan man si om mennesker i andre deler av verden som ikke har et levende forhold til enkelte av vre, vestlige og europeiske, symboler og antrekk.

Det er i det hele tatt vanskelig finne hndfaste religise begrunnelser for bruken av dette plagget. Men det finnes argumentasjon for tildekking av kvinner. Dette handler i stor grad om at kvinner ikke skal friste menn. Eller bidra til seksuell distraksjon av menn. Eller som Wall Street Journal journalisten Asma Noami sa det; Menn er alts s svake at de lar seg friste av noen hrstr.

Disse faktorene skaper ogs et grunnlag for si at de som ikke har kledd seg smmelig p en mte kan skylde p seg selv dersom de opplever ubehageligheter.

Dersom man ser dette plaget i sammenheng med situasjonen i beduin-stammene p den arabiske halvy ved islams spede start kan man nok pst at tildekking av kvinnene var en slags beskyttende faktor. Heldigvis har vi kommet litt lenger enn som s i det 21. rhundre. Vi har lover og regler som beskytter kvinnene, og et velfungerende rettssystem som bidrar til at alle kan behandles likt.

Det pst at hijaben anses som en type frigjring er snu ting p hodet. Det er se oss lsrevet fra resten av verden hvor plagget i muslimske land brukes for kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Kanskje ett historisk blikk kan fortelle oss litt mer om hijabens rtter.

Plagget vi omtaler som hijaben har blitt brukt i forskjellige former lenge fr islam. blant beduin stammene p den arabiske halvy, i gamle persia, og andre steder i denne regionen.  

I 1919 da egyptiske kvinner marsjerte i gatene for kreve stemmerett p lik linje med menn, kastet de sine hijaber. For datidens egyptere var hijaben et symbol p den osmanske kulturen. Alts ikke et religist plagg, eller antrekk.

Noen tir senere kunne man se den egyptiske presidenten Naser og de egyptiske parlamentsmedlemmene le seg skakk av brorskapets krav om tildekking av kvinner. 

Hijaben fikk en ny oppsving med frigjringskrigen i Maghrib, som et symbol p motstanden mot vestlig kultur. Dette ble viderefrt og skjt virkelig fart etter den iranske revolusjonen, da hijaben aktivt, systematisk og ved tvang ble brukt som et symbol p den islamske republikken.

Den islamske republikken hndhevet pbudet med en voldsom iver og uttrykk som ya rosari, ya tosari enten tildekking av hodet, eller klapps mot hodet ble en standard uttrykk for banden som hndhevet plegget. Den dag i dag kjemper iranske kvinner mot hijaben.

I denne sammenheng nsker jeg si at det vi br ikke glemme at for de iranske islamistenes er ett av hovedmlene spre de islamistiske ideologiene, eller for bruke deres ord spre den islamske revolusjonen. Dermed fr ogs hijaben en sterk politisk og ideologisk verdi for disse.

Hijaben er ikke et tradisjonelt muslimsk plagg, slik mange later til tro. Det fikk en politisk betydning under frigjringskrigene og statlig sponser etter den iranske revolusjonen, og popularitet i den senere tid som en identitetsmarkr.

Det plagget skaper ogs et skille mellom de gudfryktige og de som ikke er gudfryktige, de troende og de ikke-troende, de som er innafor og de som er utafor.

Plagget i seg selv er et tema, men nr plagget anvendes av en person som har uttrykt synspunkter som understtter noen av de problematiske sidene ved dette plagget, s forsterkes plaggets symbolverdi.

At hijaben anses som en type frigjring er snu ting p hode. Det er se oss lsrevet fra resten av verden, hvor plagget i muslimske land brukes for kontrollere godt over halvparten av befolkningen, nemlig kvinnene.

Jeg m ogs legge til at i Norge brukes plagget ogs av muslimske kvinner som kan anses for ha liberale holdninger; og er allierte i kampen mot islamister og ekstremister.

Som jeg nevnte tidligere s skaper denne sterke identitetsmarkren ogs en splittelse, eller bedre sagt en rangering bland muslimer. De fromme med hijab, de som er mindre fromme gr uten.

Enkelte steder kan de fromme til og med anse seg selv som s rettskafne at de kan finne p irettesette dem som velger skille seg ut ved ikke bruke identitetsmarkren.

Ikke minst forsterker disse fremstillingene et bilde av muslimer flest som meget konservative og mest opptatt av sin muslimske identitet.

Jeg mener at NRKs analyse sviktet i denne sammenheng, man har ikke innsett hvilke bilde man skaper av den muslimske minoriteten ved fremme konservative stemmer. Det er alts ikke slik at muslimer flest er konservative, ei heller slik at muslimske kvinner flest gr med hijab.

Les ogs: Hijab til hodebry

Faten Mahdi Al-Hussaini Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Dette er en svrt uheldig utvikling, og langt p vei gjre muslimene en bjrnetjeneste.

Videre m jeg f lov til si at NRK bidrar til normalisering av et omstridt og mye debattert plagg, ikke bare i Norge men ogs globalt. Til og med i muslimske land er det motstand spore.

Bevisst eller ubevisst blir denne fremstillingen et uttrykk for at hijab er normalen for muslimske kvinner og jenter. De som ikke bruker dette plagget er alts ikke normen blant muslimer.

Retten til utve sin religion er en grunnleggende rettighet, men man kan ikke forvente utve eller manifestere sin religion overalt.

Det vi gjr i dag med tanke p religionens plass i samfunnet, vil f betydning for hvordan Norge skal se ut i fremtiden.

I et stadig mer mangfoldig og sammensatt samfunn, er det spesielt viktig at offentlige institusjoner har et bevisst forhold til hvordan de gjenspeiler og ivaretar samfunnets grunnleggende verdier.
 

I mangel p bedre argumenter

Arendal 20160816.Innvandrings-og intergreringsminister Sylvi Listhaug, nestleder i ap Hadia Tajik, partileder i SV Audun Lysebakken, ordfrer i Stavanger Christine Sagen Helg under debatten om masseinnvandringens utfordringer tirsdag under Arendalsuka.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Sylvi Listhaug (Frp) i en tidligere debatt med Hadia Tajik (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix

I mangel p politiske argumenter har n opposisjonen med Arbeiderpartiet i spissen valgt komme med moralske argumenter for overbevise folk om velge dem.

Det er underlig se Arbeiderpartiet, som er et ansvarlig parti, vri p utsagn for skape splid. Dette er taktikkeri p sitt verste.

For styrke dette taktikkeriet velger man vri og vende p sitater, og fremstille en bastardisert utgave av sitatene for styrke et bilde av motstanderen som et forkastelig menneske. Det vil vre fornuftig se p enkelte av disse sitatene og se hva som egentlig sies.

Det bermte Gullstol-sitatet er i sin helhet slik: Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingene selv vil integreres. En kan ikke bli bret p gullstol inn i Norge. Det m stilles krav, og det gjr vi med dette forslaget.

Dette sitat kan bde vre flsete og muligens noe spissformulert, men det er neppe rasistisk. Det er i alle fall ikke fascistisk. 

P samme mte blir Listhaug angrepet for begrepet godhetstyrann. Dette er ikke et begrep Listhaug har funnet opp, og dreier seg heller ikke om at det er noe galt i ville hjelpe andre. Det er professor Terje Tvedt som introduserte begrepet for beskrive en politisk hersketeknikk, hvor politisk uenighet om lsninger medfrer anklager om at man er ond og hjertels.

I sommer ble hun angrept for ha konfrontert islamisten Tahir ul Qadri p en ungdomskonferanse mot ekstremisme. Igjen var det ikke selve konfrontasjonen som var problemet, men at hun valgte gjre det p denne konferansen.  

Det ser ut som man har lyktes med denne fremstillingen. Det har gtt s langt at enkelte ikke gr av veien for implisere Listhaug i drap som ikke har funnet sted.

Etter at en savnet student med utenlandsk opphav ble funnet dd i Trondheim valgte en hyt respektert advokat skrive Tragedie, hatprat fra statsrden kan bidra til vold. Ingen ting ved denne saken tilsa at dette var et drap, ingen hadde nevnt rasisme med ett eneste ord, men like fullt er det greit ansvarliggjre en sittende statsrd for rasistisk motivert vold som ikke har funnet sted. 

Sylvi Listhaug (Frp) beskte bydelen Rinkeby i Stockholm i forrige uke, med hele medie-Norge p slep. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Listhaug har p en mte blitt det moralsk forkastelige som skal forene laget, en felles fiende som kan kalles hva som helst i hp om vinne noen ekstra stemmer.

Argumentene gr ikke p politikken som gjennomfres, fordi store deler av Stortinget sttter tiltakene, men det er retorikken hun frer som er forkastelig. Dette vitner mer om hjelpelshet enn noe annet. Desperate rop om hjelp i en stadig nedadgende trend. Sprs om hjelpen vil komme.  

Psykolog og forskeren ved New York University Jonathan Haidt har skrevet en bok om temaet politikk og moral, The rigtheous mind. I denne boka ppeker han at for en liberaler er autoritet og tradisjon assosiert med undertrykking, mens lojalitet ses p som nasjonalisme og andre avskyeligheter. Dette vekker drlig samvittighet hos de liberale. Med liberale mener han venstresiden i det politiske landskapet.

Nr man ser p saken med disse brillene er det kanskje ikke s underlig at venstresiden tyr til denne typen retorikk for hste noen f stemmer.  Det er nesten s man skulle tro at ord har mistet sin betydning og verdi nr man leser hvordan de anvendes av oppegende og velutdannede mennesker.

Det er mildt sagt trist se p. Det som gjr det enda mer trist er at de samme menneskene som ikke er villig til sette halen p grisen, nr det kommer til islamister, s lett tyr til fascist- og rasiststemplet nr det kommer til sittende statsrder de ikke liker. Eller enda verre velger insinuere at Listhaug er indirekte ansvarlig for drap.

S nr de som i dag skriker aller hyest om verdighet, vrir p utsagn og tar frem den store moralske pekefingeren for score noen billige poenger i valgkampinnspurten, er det greit minne om at det bare er to r siden Aps nestleder ville ha direktefly fra Finnmark til Kabul for mer effektivt kaste ut asylskere.

Hijab til hodebry

Faten Mahdi Al-Hussaini Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

"Media og offentligheten har valgt religise talsmenn og betrakter dem som representanter for hele den muslimske minoriteten, mens staten valgte de moderate islamistene som dialogpartnere." (Walid Al Kubaisi i 2010)

Kringkastingsrdet har mottatt over 3000 klager p at Faten Mahdi Al-Hussaini fr bruke hijab i NRKs valgprogram for unge.

Det burde ikke overraske noen, men det gjr det. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier han er opprrt og lei seg, og mener det er sterke og mrke krefter som nsker at muslimsk ungdom ikke skal vre synlig.

Deler av denne klagestormen har nok sin bakgrunn i forutinntatthet. Samtidig br kringkastingssjefen reflektere litt mer over hvorfor NRK har mottatt s mange klager, uten idiotforkalre alle som har klaget.

For sitere Kaj Skagen, en Facebook-venn av meg, som skriver p Facebook at Det fantastiske i denne saken er at vi - og da mener jeg normalt utdannede, samfunnsinteresserte og intelligente mennesker - etter snart 50 r med innvandring fra muslimsk-kulturelle land, enn ikke vet hva et voldsomt iynefallende plagg som titusener av kvinner rundt oss brer, signaliserer i den hurtigst voksende religise kultur i landet.

Da jeg kom til Norge fra Iran for over 25 r siden var folk mest opptatt av opphavslandet vrt. Religis tilhrighet var en av liten interesse, i alle fall der vi bodde. Muslimer var bare fra ett annet land. Med tiden har religion blitt en strre faktor for muslimer og blitt en sterk identitetsmarkr for mange.

Mediene har i stor grad bidratt i negativ retning ved fremme konservative, om ikke ultra-konservative, religise muslimer som en slags mal for gruppe som en helhet.

I Iran har det iranske regimet siden den islamske revolusjonen i 1979 gjort hijab til et symbol for sin religise og politiske identitet. Iranske kvinner i svarte chadorer og hijab representerer den ideelle typen iranske kvinner.

De stadig voksende protestene blant unge utdannede kvinner mot den iranske regimets obligatoriske hijabpolitikk, fr liten sttte i de progressive kretser i den vestlige verden. I islamofobiens tidsepoke, blir debatter om hijab og muslimske kvinners frihet vanligvis rasjonalisert som en rettighet til dekke seg til i vestlige land.

I motsetning til hva kringkastingssjefen og andre later til tro er ikke hijaben et tradisjonelt muslimsk plagg. Det fikk en politisk betydning under den iranske revolusjonen, men plagget fikk popularitet med framveksten av islamist-organisasjoner som fikk vind i seilene i opposisjon til vaklende totalitre arabiske regimer. Hijabbruk fremmes i dag som et symbol for islam. Med det sagt s betyr det ikke alle kvinner som gr med hijab er ute etter islamisere Vesten.

En er fristet til sprre om plaggets udiskutable politiske betydning har gtt NRK hus forbi. Like interessant er det stille sprsml om NRKs intensjoner med programmet Faten tar valget:

Hva er de de nsker oppn med dette programmet? Vil de vise at muslimer bruker stemmeretten sin? Vil de vise en modig kvinne som bruker stemmeretten sin? Vil de vise at Norge er flerkulturelt og i endring? Det hele virker merkelig og fyer seg bare inn i rekken over hvilken del av det flerkulturelle mediene nsker fremme.

Dette kan ikke understrekes for ofte. Nr mediene viser et til dels ensartet bilde av muslimske kvinner, setter dette ogs standarden. Det viser resten av samfunnet hvordan en muslimsk kvinne ser ut og det viser ogs muslimer hvordan Norge oppfatter dem. Det er hijabkledde, konservative kvinner. Det er synd at NRK velger fremme dette.

Ved gjre dette velger man ogs skape et slags skille innad i den muslimske minoriteten. Der de fromme fremstr som en slags mal, det er de som fremmes, det er de som p mange mter anerkjennes som akseptert. Jeg tviler p at man gjr dette med overlegg, men resultatet blir det samme.

Vi ser en kning i konservative tankesett p alle fronter, noe som er bekymringsfullt. Dermed br mediene bli mer bevisste p hvilke verdier de er med p fremme, tilsiktet eller utilsiktet. De fleste muslimske jenter i Norge brer ikke hijab, de fleste muslimer er ikke engang aktive utvere av islam.

Et konkret innspill til kringkastingssjef Eriksen og NRK kunne vre la Faten f selskap av stemmer som Amal Aden, eller Mina Bai i valgprogrammet. Det kunne ftt fram mer av mangfoldet som faktisk finnes der ute. Ingen er tjent med en stereotyp fremstilling av minoriteter. Selv om intensjonene er gode skaper de en stadig strre skille mellom majoritetsbefolkningen og den muslimske minoriteten. Til mer hodebry for alle parter.

(Dette er en diskusjon om NRKs valg og manglende refleksjon om egen rolle, ikke en sak som omhandler enkeltindivider)

integrere alle er utopi

Blefjell 20110315. Skitur til hytte. Hyttetur. Serveringssted. Folk gr fiskebein, fiskeben. Vinterferie, skisndag, skiturer, sol og sn, vimpel (flagg ). Typisk norsk.FOTO: Berit Keilen / SCANPIX
FOTO: Berit Keilen / SCANPIX

Under en debatt i Arendalsuka begikk jeg tabben og uttalte at vi kan ikke forvente at alle lar seg integrere. Det er nok fornuftig utdype dette, fr det ender opp som skjermdump hos noen av Norges mest eminente samfunnsdebattanter. 

Det tro at man kan integrere alle er utopi. Det er som alle andre urealistiske mlsetninger, slik som en mobbefri skole eller fred p jord. Det hres fint ut, men i realiteten er det ikke mulig f til. 

Vi m erkjenne at en viss andel av innvandrerbefolkning vil ikke la seg integrere, iallfall ikke i frste generasjon. Dette til tross for at de kommer seg i jobb og lrer seg sprket. De nsker ikke eller klarer ikke bli en del av AS Norge, ei heller bidra til fre lande i en positiv retning. I en del tilfeller ser vi faktisk aktiv motstand. Eksempler p dette ser vi hos foreldre som kontakter moskeer for f hjelp til avnorsking eller kulturerehabilitering 

Dette fenomenet ble grundig dokumenter i Dagens Nringslivs reportasjen om Minhaj Ul Quran, fra 2004. Der foreldre kontakter mosken for f hjelp fordi barna har blitt alt for norske.  Moskeens lsningen er sende dem til en av koranskolene i Pakistan. Vi kan ogs se hijab p barn, korrupsjon i Oslos drosjenring og resvold som aktiv motstand mot det norske. Ikke fordi korrupsjon og vold er fenomener som tilhrer kun de andre, men fordi dette kan sees som utslag av en manglende tillit til Norge og det norske. 

I dag er Norge ett av landene i verden med den hyeste grad av tillit mellom innbyggeren og staten. Vi stoler blindt p at vre myndigheter vil oss vel, at politibetjenten som stopper oss i trafikkontroll ikke er korrupt og at lreren gjr sitt beste uavhengig av bestikkelser og gaver. Vi tar domstolenes og byrkratenes uavhengighet som en selvflge.

Les ogs: Tajik: Dette er de ekte norske verdiene

For mange av dem som kommer til Norge som flyktninger har dette vrt langt fra virkeligheten. Er man heldig s har man en vag drm om politikere som vil innbyggeren vel, og et politikorps som ikke er korrupt.  

Samtidig som den manglende tilliten finnes hos Norges nye innbyggere, ser vi fremveksten av hyreekstreme grupper som str for et verdigrunnlag som er destruktivt. Disse gruppene uttrykker intoleranse for noe av det som gjre Norge til et av verdens beste land bo i. Med denne intoleransen truer disse gruppene landets utvikling.  

Fra debatten: Er det bare flaks som gjr at noen blir integrert? IMDi-direktr Libe Rieber-Mohn,stormberggrnder og leder Steinar J. Olsen, KS-direktr Anne-Cathrine Hjertaas, Mahmood Farahmand  og Kompetanse Norge-direktr Gina Lund. Foto:Johny Vgenes

Det er derfor viktig og ndvendig ha fokus p hva det betyr vre norsk, og hva Norge i fremtiden skal vre.

Det betyr ikke at Norge skal best av nisseluer og vaffelspissende langrennslpere. Personlig foretrekker jeg grille kebaben min p blpanna i solveggen p hytta, mens barna venter p pskeharen og lper rundt i mariusgenserne sine.

Vi m klare ha flere tanke i hodet samtidig. Vi m enes om hva vi nsker bevare, hva skal vi innlemme og hva er vi villig til akseptere i fremtiden. Det er og vil alltid vre en utvikling og en pvirkning fra ulike retninger, men noen grunnleggende forhold m ivaretas. For meg er ytringsfriheten og likestilling viktig og anses som avgjrende faktorer.  

Uansett hvor hpls og meningsls det ser ut til at verdidebatten er, m vi ikke slutte diskutere. Det handler om fremtiden og prve finne en vei som de fleste kan enes om. Denne debatten m tas p alvor uten at det reduseres til vafler og lusekofte, eller brunbeising og latterliggjring.

Sekt med statssttte

Sarpsborg 20170804.Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug flankert av Pakistans ambassadr Riffat Masood (t.v.) og leder for trossamfunnet Minhaj-ul-Quran, Awais Ejaz Ahmed, under pningen av en muslimsk ungdomsleir mot ekstremisme fredag.Foto: Gunnhild Hokholt Bjerve / NTB scanpix
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug flankert av Pakistans ambassadr Riffat Masood (t.v.) og leder for trossamfunnet Minhaj-ul-Quran, Awais Ejaz Ahmed, under pningen av en muslimsk ungdomsleir mot ekstremisme fredag. Foto: Gunnhild Hokholt Bjerve / NTB scanpix

I en sal fylt med menn, hijabkledde jenter og noen niqab-kledde kvinner p fremste rad, valgte integreringsminister Sylvi Listhaug konfrontere en pakistansk religis leder for hans holdninger til ytringsfrihet og likestilling. Som forventet blir hun kritisert. Men hvem er ul-Qadri og hva str Minhaj-ul-Quran for?

Per Lnning var en av de frste som advarte mot ul-Qadri. 19. februar 1998 i en kronikk i Aftenposten advarte Lnning mot Minhaj-lederens holdning til blasfemi, Lnning skriver flgende om dialog ..ikke er mulig uten innse at samme regler for historisk kritikk gjelder den enes hellige skrifter som den andres, og at samvittighetsforpliktet overbevisning krever uakkorderbar, gjensidig respekt. Dette er et viktig ppekning, da ul-Qadri og Minhaj s gjerne vil bygge broer og skape religis dialog.

Ul-Qadri har ikke for vane legge skjul p sin synspunkter nr det kommer til blasfemi og islamsk lovgivning, I bker som Islam and Christianity uttrykker han at islamsk lov er overlegen vestlige lover. P 80-tallet var han en forkjemper for steining som straff i Pakistan.  

Man burde passe seg vel for alliere seg med mennesker som mener at blasfemi burde straffes med dden. Norske journalister og forleggere som lever med politibeskyttelse kan fortelle oss litt om denne problemstillingen. 

Men det er mer som skurrer med Minhaj-ul-Quran og ul-Qadri. 

I en DN artikkel fra 16. oktober 2004 fremkommer at Minhaj-ul-Quran samler inn kilovis med gull og millioner av kroner som sendes ut av Norge til Minhajs mektige leder i Pakistan. Artikkelen som er p over 3000 ord beskriver en heller autoritr organisasjon hvor ul-Qadri er en slags enehersker. 

I artikkelen fra 2004 fremkommer annen urovekkende informasjon. I en samtale som tas opp p lyd fremkommer det at Mihaj-ul-Quran i Oslo gjerne bistr norsk-pakistanere som vil sende barna sine tilbake til Pakistan for avnorskes. DN-journalisten skriver flgende:

Men president Mohammad Ansari i Minhaj-ul-Quran i Oslo, som ellers gir uttrykk for at det er viktig med integrering og deltagelse i det norske samfunnet, er villig til hjelpe. Han ber henne tenke seg om og lurer p hvordan en mor kan miste kontrollen over en syvring. Etter ha forhrt seg om det virkelig er dette Iram vil, tar han p seg jeg jobben med skaffe hennes syv r gammel pike skoleplass i Pakistan.

I 2001 hadde ogs danske medier og historikere gtt Minhaj etter i smmene. Berlingske refererte fra Minhaj-ul-Qurans obligatoriske pakt som beskrev medlemmenes plikt til betrakte den internasjonale revolusjonen basert p Koranen, Sunna, islams verdensomspennende seier, gjenopprettelsen av islams overherredmme og den muslimske verdens enhet. Dette oppslaget resulterte i kjapp redigering av Minhaj-ul-Qurans hjemmesider, hvor blant annet omstridte ord som verdensomspennende seier og overherredmme hadde blitt redigert bort.

Generelt sett kan det se ut som Minhaj-ul-Quran og ul-Qadri er nettopp ulv i freklr som Listhaug advarer mot. Det snakkes om integrering, kampen mot radikalisering og ikke minst utstedes fatwaer mot islamister, mens ul-Qadri og Minhaj-ul-Quran i kulissene jobber mot helt andre ml.

Den persiske poeten Saadi forteller en historie i sitt bermte verk Gulestan. I denne historien leser vi om en mann som var mindre smart. En dag fr han forferdelig vondt i ynene. Isteden for ske rd hos legen gr han til dyrelegen. Der fr han medisiner som er tiltenkt dyr, og som resultat av behandlingen blir mannen blind. Mannen som n var blind tar saken sin til retten. Der sier dommeren kun et esel vil ske rd hos dyrelege.

Til  tross for all den informasjonen som er tilgjengelig der ute s kan det se ut som vi er mannen som sker rd hos dyrlegen.

Som sagt tidligere er terror siste stoppested p ekstremistsporet. Ungdommen blir ikke mindre radikal av at en mindre ekstrem gruppe rettleder de inn i ekstreme ststeder.

Barnehijab og unnvikende politikere

Helt siden 2010 har LIM (Likestilling-Integrering-Mangfold) tatt til orde for et forbud mot barnehijab i grunnskolen. Bakgrunnen for vrt standpunkt er at vi gjennom flere r har sett en negativ utvikling med en stadig strre utbredelse av bruk av hijab p barn, helt ned i fire- femrsalder.

Det finnes unge norske jenter som selv velger hijab, men det er liten tvil om dette stort sett er foreldrenes valg. Muslimske foreldre ikler sine barn hijab ut fra et nske om kontrollere dem og forme deres identitet. En av barnehijabens viktigste funksjon er at det blir vanskeligere velge bort hijaben i voksen alder.

Barnehijaben skaper et kunstig skille mellom barn p grunnlag av religion og kjnn.  

Et forbud mot barnehijab i skolen vil vre ett godt tiltak for sikre skolen som "nytral grunn" der alle barn har samme rett og mulighet til utfoldelse og utvikling. Det vil ogs ta vekk presset mange barn som ikke bruker hijab opplever nr hijaben markerer et skille mellom "gode og drlige muslimer". Eller i verste fall gode og drlige mennesker. 

For jentene som utsettes for hijabtvang, intimidering og press, er et forbud det eneste hpet de har.

Politikerne har med noen hederlige unntak, som Hadia Tajik (Ap) og n sist Sylvi Listhaug (FrP) som begge har foresltt et forbud mot i hijab i grunnskolen, sviktet disse jentene.  

Derfor er det deprimerende se en Sveinung Rotevatn i Venstre avvise forslaget i debatt med Listhaug p Dagsnytt Atten i gr ettermiddag.

Rotevatn understreker riktignok at han ogs er i mot barnehijab, men gjentar som s mange fr ham at dialog er veien g som et alternativ til et forbud. Dette er dessverre tomme ord.

Helt siden denne saken ble satt p dagsorden av LIM for mer enn sju r siden har det blitt mtt med argumentet om at "dialog" med foreldre er bedre enn tvang.

Har Venstre eller noen andre partier gjort noe som helst for flge opp denne dialoglinjen? Svaret er at ingenting er gjort. Vi har ikke sett ett eneste politisk initiativ for komme i dialog med foreldre for beskytte barna.

"Dialog" er en tom frase som politikere bruker nr de ikke nsker ta tak krevende utfordringer i det flerkulturelle Norge.

Det er forutsigbart og feigt.

Like forutsigbar er en Martin Kolberg (Ap) nr han gr ut mot forslaget fordi det vil gjre livet "vanskelig" for muslimer.

Han synes fortsatt leve i en villfarelse om at norske muslimer er en ensartet gruppe med felles ml og meninger. Slik er det ikke.

Et hijabforbud i skolen vil helt riktig gjre det mer vanskelig for patriarkalske krefter som seksualiserer barn, ikke vil la muslimske jenter vre like frie som gutter og skape skille mellom barn, men det vil samtidig gjre det mindre vanskelig for liberale og sekulre muslimer.

Uansett br norske politikere sette barnas rettigheter foran mrkemennenes interesser.

At forslaget n fremmes fra FrP br ikke vre et hinder for gjre det riktige. Dialoglinjen har vrt tomme ord. Forbud er det eneste tiltaket som kan gi effekt.

Det er heller ikke i strid med religionsfriheten til foreldre forby barnehijab i skolen. Det har Den europeiske menneskerettsdomstolen sltt fast.

Barnehijab kan fort bli standarden for jenter i flere barneskoler i Oslo. Det haster med et forbud som i Frankrike. Muslimske foreldre str fritt til oppdra sine barn som de vil, men i norske offentlige skoler m vi la barn vre barn og gi dem like muligheter til utfoldelse og utvikling. Uansett kjnn og religis tilhrighet.

Barna er de nye terrormlene

I de siste rene har Europa vrt preget av systematisk islamistisk motivert vold, ogs kjent som islamistisk terror. Den Islamske Stat, IS, har vrt hovedaktrene bak disse angrepene. Til tross for stadig reduksjon i evne til koordinere terrorangrep fortsetter den islamistiske terrororganisasjonen gjennomfre mer eller mindre vellykkede terrorangrep i Europa.

Den intensiverte innsatsen fra europeiske etterretningstjenester har gitt resultater. Kun i  Storbritannia har man avverget 18 planlagte terrorangrep siden 2013, fem av disse har funnet sted siden mars 2017. Tysk etterretning har avverget flere planlagte terrorangrep, det samme gjelder i Belgia. Frankrike har som kjent sine utfordringer, men har tatt kraftige grep.



Det er n betydelig mer krevende for ekstreme islamister koordinere og gjennomfre komplekse angrep. Desperasjonen etter pfre skade ser ut til vre strre n enn tidligere, og enkle midler som kjrety og kniver benyttes i stadig strre grad. 

Stadig flere amatrmessige og feilsltte terrorangrep gjennomfres. To slike angrep ble gjennomfrt for noen uker siden, en i Paris og en i Brussel. I disse angrepene var det kun terroristene som mistet livet. Like fullt har IS hyllet jihadistene som sto bak angrepene. 

I en artikkel i The Wall Street Journal uttalte en terrorekspert "Vi gr inni i en ny fase av terror. Det er n lshunder som opererer, og ikke ensomme ulver". Dette er en meget treffende beskrivelse. Dessverre tror jeg dette er kun en mellomfase, og vi kommer til oppleve en oppsving i aktivitet i tiden som kommer.  

Med de stadige tapene av terreng blir terror et mye viktigere virkemiddel for IS. De fortsetter oppfordre til terrorangrep. Desperasjonen kan spores i disse oppfordringene og mlene som anbefales. 

I den siste utgaven av IS' propagandatidsskrift, Rumiyah, oppfordres jihadistene til gjennomfre terrorangrep i det digitale rom. Vestens konomiske interesser fremmes som et viktig ml. 

Ikke nl med ta de ikke-troendes rikdommer, enten ved bruk av makt, gjennom tyveri eller ved bedrageri

 



Den islamistiske terrororganisasjonen stopper ikke med denne oppfordringen. Deres  tilhengere oppfordres ogs ramme barn og unge. Kidnapping nevnes som en spesifikk handling. 

Det er ikke frste gangen IS oppfordrer til mlrettede angrep mot barn og ungdommer. 

I den frste utgaven av Rumiyah, IS' propagandatidsskrift, anbefalte de angripe unge voksne.

Den femte utgaven of Rumiyah, utgitt 6. januar 2017, sier flgende:  en skal ikke srge over kvinner og barn som er drept i terrorangrep. Videre sies det det er intet feil med drepe barn som er blant menn som rammes av terror.  

Da gruppen 9. april 2017 ptok seg ansvaret for terrorangrepet mot kopterne i Egypt, hvor 190 ble skadet og drept, uttalte de De (korsfarerne) skal betale for sine handlinger ved at deres barns blod skal flyte som elver   

Tidsskriftens 11. utgave, som ble utgitt for noen dager siden, oppfordrer jihadistene til kidnappe fiendens barn. Det er angivelig anvendt et illustrasjonsbilde av et barnekor.  

Enkelte kilder rapporterer uttalelsene/ oppfordringene, i den 11. utgaven av tidsskriften, er blitt fremmet i diverse IS-kanaler. Videre sies det at fatwaen er promotert i sosialemedier og chatte-grupper hvor IS-tilhengere oppholder seg. 

Europa har tidligere opplevd mlrettet terror mot barn. 

1. september 2004 angrep tsjetsjenske separatister en skole i Beslan. Rundt 1100 mennesker ble holdt gissel i tre dager, 777 av disse var barn. P den tredje dagen valgte russiske styrker storme skolen. Utfallet ble blodig. 186 barn mistet livet.

Angrepet i Manchester kan ogs ses p som et mlrettet angrep mot barn og unge. 

Det kan se ut som IS velger bruke lshundene p vestlige barn og unge, og resultatene kan blir svrt kostbare dersom vi ikke er godt nok forberedt og fortsetter den viktig innsatsen med avdekke planlagte terrorangrep. 

 

Vil du vre en feminist?

Politiet var tilstede under Brvallafestialen.Fire voldtekter ble anmeldt under festivalen Foto: Pontus Lundahl/TT / NTB scanpix

Samtidig som festivalarrrangrer m kansellere festivaler p grunn av voldtektsrisikoen, velger andre skylde p pornobransjen.

I 2012 ble det anmeldt ett tilfelle av voldtekt p Brvallafestivalen i Sverige. I 2016 ble det anmeldt fem voldtekter i tillegg til en rekke andre seksuelle overgrep. I r er fire voldtekter anmeldt og et tyvetalls andre seksuelle overgrep

Etter rets voldtektsblge p Brvallafestivalen valgte arrangren informere om at dette er siste ret. Brvalla er for alle praktiske forml historie fra og med neste r. Man kan sprre seg hva som er det bakenforliggende rsaken til disse voldtektene og hvordan de kan lses. 

I 2016 kom det svenske politiet med en banebrytende id. De ba kvinnelige festivaldeltakere bruke armbnd for unng voldtekt. En underlig id, men det vitner om desperasjonen. I r har vi ftt et nytt, men eldre, utspill fra Zozan Inci, leder for den svenske kvinneorganisasjonen ROKS. Inci mener at voldtektene skyldes pornobransjen

Alts er det slik at pornobransjen sprer et kvinnesyn som resulterer i at menn, uavhengig av kulturell bakgrunn, mener at det er greit voldta kvinner og jenter. 

Faksimile fra Nettavisens gjesteblogg

Dersom man skal flge denne tankerekken s er jeg litt overrasket over at det ikke mange flere voldtekter i vestlige samfunn. Det kan umulig skyldes manglende tilgang til pornofilmer. Det er ogs underlig at det er menn som str for disse voldtektene, da rundt 30 prosent av pornotitterne i Sverige er kvinner. 

I en artikkel fra 2016 i Huffington Post fremkommer det at de som ser p pornofilmer har strre aksept for likestilling. Artikkelen er basert p en underskelse gjennomfrt av General Social Survey, GSS. Underskelsen har pgtt siden 70-tallet og undersker holdningene blant amerikanere. Omkring 25.000 menn og kvinner har deltatt i underskelsen. Sprsmlene har mlt bruken av pornografi og i tillegg til sprsml om likestilling.

Noe av det mest interessante med denne underskelse er menn og kvinners forhold til pornografi og deres holdninger til kvinner.

Lynn Comella ved University Of Nevada, Las Vegas, sier flgende ideen om at pornografi er iboende negativt for kvinner er gjentatt s ofte, at det n er et akseptert faktum. Dette datagrunnlaget viser en annen virkelighet og forstyrrer dette narrativet.   

Enkelte medier valgte fremme funnene under overskriften Vil du vre en feminist? Se p porno!. Selv om underskelsen ikke underbygger denne pstanden, avkrefter den at pornotittere er mer kvinnehatende enn andre samfunnsborgere. 

Vi bor i en underlig verden der presumptivt oppegende mennesker ser de rareste sammenhenger, i stedet for snakke om de reelle problemstillingene rundt disse voldtektene. 

Som de svenske konomen og forskeren Tino Sanandaji s pent ppekte det er det kanskje greit at BR (Svenskenes svar p SSB) frigir litt data rundt etnisiteten til gjerningsmenn slik at mlrettede tiltak kan iverksettes. 

Fra terror-organisasjon til regional aktr

Medlemmer av Hizbollah utenfor UNFIL-checkpoint i Libanon i 2000. Omrdet har vrt okkupert av Istrael i 22 r. Foto: Mahmout Zayat/EPA

Da perserne under Safavid-dynastiet skulle ekspandere rikets innflytelsessfre utover datidens persiske grenser, valgte de finne naturlige allierte. Dette fant shiaen i Levanten. Safavidene valgte sende emisrer til Levanten for knytte kontakt med shiaene som bodde i omrdet. Denne arven ble viderefrt av de pflgende persiske monarkene, og resultatet ser man idag. 

I 1982 da en kontigent med ca tusen iranske revolusjonre gardister og noen f religise ankom Bekaadalen for krige mot islams fiender og spre Khomeinis budskap viste de lite om hva denne innsatsen ville resultere i 30 r senere.  

For etablere Hizbollah ble nettverket som Shahens etterretningstjeneste hadde etablert i Levanten og srlig Sr-Libanon et nyttig verkty for de ivrige revolusjonsgardistene. P 70-tallet hadde iranske offiserer tjenestegjort i FN-styrken i Sr-Libanon. Brorparten av de som ble sendt til denne tjenesten var etterretningsoffiserer, enten fra de regulre militre styrkene eller fra SAVAK (Irans etterretningstjeneste).  Det m ogs legges til at mye av den iranske etterretningstjenesten var intakt og klar til tjene det nye regimet etter revolusjonen i 1979. Mange av de gamle operatrene og offiserene var mer tro mot nasjonen enn ideologien, og dermed ble det etablere et brohode inn mot de sulteforede gruppene i Sr-Libanon en smal sak.    

De frste rene etter etableringen av terrorgruppen brukte det iranske regimet penger, materiell og personell p gjre gruppen en kapabel og troverdig motstander mot den israelske okkupasjonen av Sr-Libanon. Gruppen ble ogs brukt for ramme de som stttet Saddam Hussiens Irak under Iran-Irak-krigen. Lite ante det iranske regimet hvilke frukter dette ville bre i fremtiden. I beslutninger som fattes i vr dager kunne  det ikke har vrt mer givende.       

De pflgende to tir ble brukt til fortsette opptrening og utrustningen av Hizbollah. Da gruppen ble satt p prve under krigen mot Israel tidlig p 2000-tallet viste den muskler. Den klarte gjennomfre vellykkede operasjoner i eget terreng mot IDF (det israelske forsvaret). Kampene ble kjempet hus til hus. Med en effektivitet som langt overgikk det man kunne forvente av en geriljahr med enkle vpen. 

I tillegg til bli vre en vpnet styrke har de ogs utviklet en sivil organisasjon som bygger skoler, helsestasjoner og mer. konomisk selvstendighet har ogs blitt oppndd, og deres politikere ble etterhvert valgt inn i til det libanesiske parlamentet. Etter krigen med Israel i 2006 var det defacto Hizbollah som gjenoppbygde deler av Beirut. Noe som ga dem en betydelig goodwill blant innbyggerne i omrdet. 

rene som har fulgt siden invasjonen av Irak har vrt svrt s gode for Hizbollah. De kunne omsider tilbakebetale deler av den gjelden de hadde opparbeidet hos sine iranske herrer. Iran som p ingen mte nsket kjempe en direkte krig mot USA ved sine egne grenser, var fast bestemt p binde de amerikanske styrkene til kamper i Irak. Den mest effektive mten gjre dette var krige mot dem gjennom iransk-trente proxyer. 

Her fikk man en gylden mulighet til bruke personellet som Iran hadde investert tid og penger i. Hizbollahs personell skulle vise seg vre meget verdifull i opptrening av de irakiske shiaene, og senere de yeminitiske huthiene. Til tross for at den iranske revolusjonsgarden i stor grad behersker arabisk, og har bred erfaring med omgs arabere, s var bidraget fra libaneserne srt trengt. Senere skulle de samme Hizbollah-soldatene bidra i kamper i Irak mot IS.

Etter det feilsltte syriske opprret mot Assad skulle Hizbollah nok engang bli en verdifull brikke, men denne gangen skulle de f en mye mer dominerende rolle. 

Mens den Islamske stat i stadige hyere tempo erobret syriske og irakiske byer deserterte syriske soldater i like hyt tempo som byene ble erobret. Den syriske hren som fra fr var kjent for vre notorisk korrupte skulle n faktisk kjempe en krig, som de verken var motivert eller trent til hndtere. Den syriske hren gikk raskt i opplsning. Den iranske revolusjonsgarden som er i lang tid har hatt en doktrine om bekjempe fienden lengst mulig unna egne grenser kunne ikke sitte se p en fanatisk og blodtrstig stat som hadde sverget utrydde shiaene vokse frem. 

Nok engang ble veien til deres allierte i Sr-Libanon kort. 

I starten av krigen i Syria bla Hizbollah-soldatene brukt som en rdgiverstyrke, muligens ikke s ulik de norske styrkene som mentorer for kurdiske Peshmerga og FSA -styrkene. De hadde hovedansvaret for kamp i bebygde strk, skarpskytter trening og noe eksplosivbruk. 

 Etter 2013 inntok gruppen en strre rolle. Syriske offiserer skal ha uttalt at der Hizbollah-soldater er involvert inntar de en ledende rolle og vi bistr med logistikk, noe som ogs bekreftes av Hizbollah. Vi gjr strsteparten av arbeidet. Syrerne er en slags GPS, de forteller oss om omrdet, topografien og hvem som bor der.

I de siste fire rene har Hizbollah vrt involvert i flere strre operasjon. Blant annet kampene i Al Qusayr i mai 2013, kampene om sr-Syria i 2015, kampene om Zabadani  i2015 og kampene om Palmyra i 2016. Hizbollah str med en kampstyrke p 5000-8000 mann i Syria. Dette er en betydelig styrke for en organisasjon som har en stende styrke p 21.000 mann. 

En syrisk mann gende i restene av det som var byen Qusayr i Homs-provinsen i Syria etter angrep fra luftstyrker i 2013. Foto: Al.Qusayr Media Centre/AFP

Det rapporteres ogs at det er Hizbollahs geriljasoldater som forhindrer syriske soldater i plyndre omrder de erobrer. I tillegg har den tidligere militsen, n den regionale brekkstangen, blitt en slags forsvarer av minoritetene i Syria. De forsvarer blant annet de kristne og yezidiene i Syria. 

Hizbollah involverte seg i kampen med stor kampvilje. Geriljaenheten som skulle frigjre Sr-Libanon fra Israel har i dag blitt en av de mest effektive brikkene i kampen mot den Islamske stat. Det rapporteres fra fronten at det er langt p vei er Hizbollah soldater som kjemper krigen for Assad, og bde billedlig og reelt holder syriske soldater og offiserer i hnden s de ikke rmmer fra kampene mot IS. 

Sidene 2015 har gruppen ogs kjempet skulder ved skulder med russiske styrker, og pvirket Russlands strategiske valg. Samarbeidet med Hizallahs nyervervede alliert er meget verdifull, og gir gruppen helt unik erfaring.

En annen viktig handling er etablering av Hizbollahs ungdomsorganisasjon Mahdi-speiderne i Syria. Organisasjonen brukes som rekrutteringsgrunn (muligens er ett bedre uttrykk innsankingsomrde) til organsasjonens reservestyrke.     

Geriljagruppen som skulle skyte raketter fra buskene bruker n droner til overvke ml og utfre presisjonsbombing av ml. Man kan med trygghet si at Hizbollah har tatt et langt steg mot en internasjonal posisjon, som f andre er forunt. 

I etterspillet av Syria er det trolig at Hizbollah fr en betydningsfull posisjon, da bde Assad, og minoritetene str i en viss gjeld til dem.  

Verdensbanken anslr at gjennoppbyggingskostandene i Syria ville ligge rundt 180 milliarder dollar. Det vil vre underlig om Hizbollah ikke fr tilgang til en betydelig andel av disse prosjektene. (The Washington Institute's Stein Program on Counterterrorism and Intelligence sier at det vil vre underlig om Hizbollah ikke blir en betydelig aktr i gjenoppbygging av Syria).

Dette alene er motivasjon god nok til f USA til bli kvitt Assad. I tillegg har Hizbollah etablert tette bnd til shia-militsene i Irak og Huthiene i Yemen. 

USAs stadige forsk p begrense Irans og dets proxyers innflytelse i Midtsten ser ut til ha feilet miserabelt. Det m vre et betydelig nederlag for amerikanske utenrikspolitikk se en terrororganisasjon spille en s betydelig rolle i en av vr tids viktigste konflikter, og ikke minst f en s betydelige rolle i etterspillet. 

Mistillit mot Islamsk Rd

Generalsekretr Mehtab Afsar fotografert i forbindelse med mtet med kulturministeren i april i r. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Tidligere denne uka ble det klart at Kulturdepartementet tilbakeholder deler av sttten til Islamsk Rd Norge (IRN). Denne beslutningen kommer som et resultat av IRNs ansettelse av den niqab-kledde kommunikasjonsrdgiveren. Det kan nesten fremst som IRN er mest opptatt av distansere seg fra storsamfunnet. Noe som er svrt uheldig med tanke p det samfunnsoppdraget de har ptatt seg.

IRN er etterflgeren til det som het Islamsk Forsvarsrd, kanskje en mer passende navn dersom man tar i betraktning posisjonen organisasjonen har valgt.

Islamsk Forsvarsrd var svrt aktiv da Khomeini utdelte en fatwa (ddsdom) mot forfatteren av boken Sataniske vers, Salman Rushdie. Islamsk Forsvarsrd samlet flere islamske trossamfunn mot Rushdie, og den norsk-pakistanske politikeren Syed Bokhari uttalte sin sttte til Khomeinis fatwa. Allama Mushtaq Ahmed Chishti, talsmann for forsvarsrdet, uttalte at det er tillatt drepe den som gjr dette. Men det er ikke tillatt gjre dette p egen hnd i land der det vil vre et lovbrudd.

Dette er alts hvor IRN har sine rtter. F r etter, i 1993, ble IRN stiftet. Det skulle ikke g mange rene fr IRNs ledelse kom med kontroversielle uttalelser. I 1995 stttet lederen i organisasjonen blasfemiddsdommen mot ei 14 r gammel jente, i 1998 ba han Rushdie reise til Iran til tross for at han var ddsdmt i landet. I 2006 uttrykte enkelte i IRN sttte for drapet p den nederlandske filmregissren Theo Van Gogh. Samme r truet man med opprr over karikaturtegningene av Mohammed. Andre lederskikkelser i organisasjonen har hatt tette bnd til terrororganisasjonen HAMAS.

Det har ogs vrt ferskere forhold rundt IRN som gir grunnlag for mistillit. I 2016 var IRN igjen i hardt vr, med blant annet halal-sertifikat-saken og mye sty i organisasjonens styret.

Halal-sertifikatsaken ble blant annet omtalt av NTB og VG. Det var flere kjpmenn p Grnland som flte seg presset til kjpe halaslaktet kjtt av IRN. Dersom de ikke gjorde dette mistet de halal-godkjenningen de hadde ftt av organisasjonen. I tillegg mtte kjpmennene betale 6700 kroner i rlig avgift til IRN, og forretningene ble bundet til kjpe halalslaktet kjtt kun av dem. Om man ikke viste bedre kunne neste mistolke dette som rene mafiametoder. Det fremkom ogs at IRN hadde rundt en rsinntekt p 2,4 millioner kroner for denne sertifiseringen.

IRNs sertifisering ble ogs kritisert av NHO-reiseliv.

Kontroversene rundt styret var heller ikke ubetydelige. IRN hadde blant annet individer i styret som stttet kjnnslemlestelse av kvinner. Den nyvalgte lederen som tiltrdte i 2016 var mest opptatt av spre konspirasjonsteorier om jdene og 9/11.

IRN har langt p vei forsmt sin rolle som representant og dialogpartner for muslimske trossamfunn. Ansettelsen av den niqab-kledde kvinnen kan kun anses som en forlengelse av IRNs historiske arv, med en forkjrlighet for det konservative pakistanske muslimske miljet i Norge.

Kulturdepartements beslutning om trekke tilbake sttten er dermed fult og helt p sin plass. Bde historiske og n har IRN opptil flere ganger forsmt sin rolle som en representant for muslimske trossamfunn.

Man br ogs stille sprsmlet om Islamsk rd Norge, slik den er organisert og ledet i dag har livets rett. Videre m man vre mye klarere i hva man forventer av en slik paraplyorganisasjon.

PS. Det m legges til at IRN beveget seg i en positiv retning under ledelsen av Shoaib Sultan.

La den fremste lede dere

Imam Sherin Khankan fra kvinneledet moske i Danmark. Foto: AFP/Scanpix Denmark / Linda Kastrup

En kvinnelig imam i Danmark, en mosk for homofile i Tyskland og et initiativ for opprette en feministisk mosk i Norge. Endringene vi observerer blant muslimer i Europa er bde spennende og kjrkomne. 

Om vi ser p disse endringene i et historisk perspektiv, kan de fremst som noe kontroversielle. Kvinner som leder moskeer og bnn er mye debattert i blant muslimske lrde, og de religise implikasjonene skal ikke undervurderes. S sent som under det iranske valget ble det skapt en liten storm i det konservative vannglasset i Iran. 

Irans verste leder Ali Khamenei uttalte der man i islam sier la den fremste mannen blant dere lede dere, s er ikke det ekskluderende for kvinner. Uttalelsen skapte debatt.

Flere iranske kvinner uttalte at dersom man ikke kan akseptere kvinner som ledere, s vil ikke systemet - det iranske regimet - overleve. Det er nemlig de samme tekstene og begrunnelsene som brukes for forhindre kvinner i lede bnn for menn. 

Begrensningene som er plagt hvorvidt kvinner kan lede menn i bnn finnes ikke i Koranen, men i hadithene, og kun ett sted. I den delen av teksten sidestilles kvinner med beduiner og korrupte individer. Det er i seg selv interessant at grunnlaget for mene at kvinner ikke kan lede menn i bnn, er s tynt. 

Tar man steget videre, s finner man en beskrivelse der Mohammed selv ber en av sine koner lede sine i bnn. Det m legges til at denne teksten er omdiskutert, fordi man er uenig om hva som menes med sine. Alts en uenighet om eiendomspronomen

Men forelegget er ikke mer sensitivt enn at det har skapt presedens og at flere mener at dette gir grunnlag for at kvinner skal kunne lede menn og forsamlinger i bnn. Alts finnes det et (rett nok omdiskutert) grunnlag for at kvinner skal kunne lede en mosk for begge kjnn.

Moskeen Ibn-Rushd-Goethe i Tyskland tillater begge kjnn og homofile. Foto: REUTERS/Hannibal Hanschke

Om vi skuer utover den tekniske eller teologiske diskusjonen, er utviklingen ogs positiv for det bredere lag av befolkningen.

Mange muslimer opplever at de presses, og slik blir de nye stegene og tendensene avgjrende for vise mangfoldet blant muslimene i Europa. For den muslimske befolkningen i Europa er frst og fremst mangfoldig. Og mange har kun en kulturell (ikke-from) tilknytning til troen sin. Utover dette har de srdeles lite med religion gjre. 

Dessverre blir slike positive initiativ uglesett og fordmt av den religise og politiske ledelsen i den muslimske verden.  Dar al-Ifta al-Misriyyah, som iflge seg selv skal holde muslimer oppdatert p historiske og religise prinsipper, fordmmer den nyopprettede moskeen i Tyskland. Dar al-Ifta al-Misriyyah er en statsponset organisasjon som anses som et fyrtrn innen islamske lovstudier.

Institusjonen skriver flgende om kvinner som leder menn i bnn.

...Den islamske tro har valgt ut menn til utfre visse handlinger som krever en stor fysisk styrke som for eksempel Jihad,, eller lederroller som lede bnn.

Alts sidestiller man bnn med krig. Selv om denne sammenligningen skulle vre korrekt s har vi kvinner som leder militre avdelinger. Flere land har til og med kvinner i spesialstyrkene.

Men de har mer p hjertet, de fortsetter med si at kvinner br stille seg bakerst i moskeen. Dette begrunner de med noe profeten skulle ha sagt:

De beste radene for kvinner er de bakerste, og de verste radene for kvinner er de fremste radene...

I selve uttalelsen om moskeen i Tyskland uttaler Dar al-Ifta al-Masriyyah flgende: Dette er ikke en positiv tilnrming for bekjempe ekstremisme og terrorisme. Disse handlingene er et brudd p islam

Dette viser islams enorme moderniseringsbehov, bde i ledelsen og i tolkningen av tekster. Uten denne moderniseringen vil alle gode initiativ og tiltak vre nyttelse og uten effekt.

Et rasistisk motivert drapsforsk

P torsdag skrev Dagbladet om to menn som hadde gtt ls p ei kvinne p grunn av hennes bekledning og religise tilhrighet. Et slikt angrepet kan vanskelig kalles noe annet enn rasistisk motivert vold, eller rasistisk motivert drapsforsk om man vil.


 

I tillegg til de penbare knivskadene som kvinnen er pfrt,  bidrar disse meningslse handlingene til undergrave tilliten som er bygd opp mellom minoriteten og majoriteten. Videre bidrar denne handlingen til bekrefte noe av den negative retorikken som allerede finnes i deler av minoritets miljene.  

Jeg observere ogs at det er en del mennesker der ute som sprer mistanke rundt sannhetsgehalten i denne saken. Jeg m nesten sprre om de samme menneskene er like mistenksomme nr kvinner anmelder voldtekt og lignende? Denne mistenkeliggjringen er svrt undvendig og lite konstruktiv. Dersom denne kvinnen mot alle formodningen skulle ha konstruert denne historien vi jeg anta at det vil skape like store overskrifter. 

La oss ikke forverre en allerede forferdelig sak ved spre konspirasjonsteorier rundt hendelsesforlpet og enda strre mistillit blant minoritets- og majoritetsbefolkningen.

Den som dyrker vind hster storm

Iran har for frste gang p mange r blitt rammet av et alvorlig terrorangrep. To symboltunge ml er angrepet, 13 mennesker er drept og flere titalls srede. Det er frste gang IS har gjennomfrt et direkte terrorangrep mot Iran p iransk jord.  




Etter 1979 har det iranske regimet vrt den strste statlige sponsoren av terror. P 80-tallet sponset det iranske regimet terrororganisasjoner i Europa og i Midtsten. Iran var instrumentell i oppsettingen av Hizbollah, sponsing av Hamas og organisasjoner som gjennomfrte mlrettede angrep i Europa. 

I de siste 40 rene har det iranske regimet vrt en sentral aktr i terroren som har rammet Israel, israelske interesser og jder i store deler av verden.   

I 2001 da vestlige styrker intensiverte kampen mot Al-Qaida i Afghanistan, valgte flere av Al-Qaidas toppledere, blant annet Abu Musab al-Zarqawi, flykte til Iran. Iran tok dem imot med pne armer. Mange av disse fikk lov til bli i landet, enten under husarrest eller med sterk begrensning p bevegelsesfriheten.

Al-Zarqawi valgte reise til Irak, hvor han satte opp Al-Qaidas irakiske franchise. 

Etter invasjonen av Irak i 2003, valgte Iran g tungt inn for sttte alle som kunne ta amerikanske liv i landet. Dette skulle vise seg bli et skjebnesvangert valg.

August 2003 skulle bli en slags rd-linje for Irans forholdet til Al-Qaida i Irak. To bilbomber ble detonert p utsiden av Imam Ali Moskeen i Najaf. Denne moskeen er en av shiaenes helligdommer. 95 menneskeliv gikk tapt. En av disse var Ayatollah Mohammed Baqir al-Hakim, lederen for det islamske revolusjonsrdet i Irak. Al-Qaida i Irak ptok seg ansvaret. Dette skulle utlse en harme uten sidestykke hos det iranske regimet. En av deres nrmeste allierte hadde blitt myrdet, og den som sto bak var en de ans som en alliert. En de hadde gitt husly til nr nden var strst. 

Etter dette gikk Iran inn med hud og hr for trene, utstyre og sttte shiamilitser i Irak. Iran brukte sgar personell fra libanesiske Hizbollah for gjennomfre operasjoner, bde mot de allierte styrkene i landet og Al-Qaida. 
I et brev fra 2007 skriver den n avdde Al-Qaida lederen Bin Laden Det er ingen behov for krige med Iran. Landet er vr arterie for penger, personell og kommunikasjon, s vel som gisler. Dette brevet var rettet til Al-Qaidas leder i Irak, Abu Musab al-Zarqawi. Den samme organisasjonen som senere skulle danne grunnlaget for den Islamske Stat. 

Denne anbefaling falt for dve rer. Zarqawi var ingen pragmatiker, og han ans de irakiske shiaene som en like stor trussel som amerikanerne og jdene. P et tidspunkt under konflikten i Irak drepte al Qaida flere irakiske shiaer, enn amerikanske soldater. 

Selv om forholdet mellom Iran og Al-Qaida har vrt meget anspent har landet blitt utsatt for terrorangrep utfrt av Al-Qaidas hovedorganisasjon.  

Angrepet p den iranske nasjonalforsamlingen og Imam Khomeini-mausoleet er det frste angrepet IS gjennomfrer i Iran. Med angrepet p disse to symboltunge mlene, viser den Islamske stat at heller ikke Iran er immune mot terror.

Dette angrepet synliggjr flere mangler ved det iranske regimets sikkerhetsarbeid. Irans utenrikspolitiske slagord om forsvare Iran lengst unna egne grenser har feilet, i tillegg ser man et helt klart rift mellom revolusjonsgarden og det vrige iranske forsvaret. Enheten som er spesielt trent for gisselredningsaksjoner ble ikke benyttet, det var en av revolusjonsgardens enheter som ble satt inn.

IS har ogs gtt ut med en klar advarsel til Iran, det kommer til komme flere angrep. I en av videoklippene fra terroraksjonen sier en av gjerningsmennene Vi kommer til forbli. Dette er IS' nye mantra, og de har nok tenkt forbli i Iran i lang tid fremover..  



Det mest ironiske i etter hendelsen er at det iranske regimet ser bort ifra sin egen instrumentelle rolle i sttte terrororganisasjoner, og velger heller advare andre nasjoner mot  gi sttte til IS.   

40 r med sttte til terrororganisasjoner ser ut til hjemske den iranske sivilbefolkningen, og regimets kjerne. For det skal ikke herske noen tvil om at IS' angrep var rettet mot symbolet for revolusjonen og de har varslet at det kommer mer. IS er ikke kjent for tomme politiske lfter, de kommer til levere p denne lovnaden.

P farsi sier man den som dyrker vind, hster storm. Det er nettopp det som skjer n. Iran har dyrket frem diverse terrororganisasjoner og n hster de stormen disse skaper, og denne stormen kommer til bli langvarig. 

Den som dyrker vind hster storm

Iran har for frste gang p mange r blitt rammet av et alvorlig terrorangrep. To symboltunge ml er angrepet, 13 mennesker er drept og flere titalls srede. Det er frste gang IS har gjennomfrt et direkte terrorangrep mot Iran p iransk jord.  


Etter 1979 har det iranske regimet vrt den strste statlige sponsoren av terror. P 80-tallet sponset det iranske regimet terrororganisasjoner i Europa og i Midtsten. Iran var instrumentell i oppsettingen av Hizbollah, sponsing av Hamas og organisasjoner som gjennomfrte mlrettede angrep i Europa. 

I de siste 40 rene har det iranske regimet vrt en sentral aktr i terroren som har rammet Israel, israelske interesser og jder i store deler av verden.   

I 2001 da vestlige styrker intensiverte kampen mot Al-Qaida i Afghanistan, valgte flere av Al-Qaidas toppledere, blant annet Abu Musab al-Zarqawi, flykte til Iran. Iran tok dem imot med pne armer. Mange av disse fikk lov til bli i landet, enten under husarrest eller med sterk begrensning p bevegelsesfriheten.

Al-Zarqawi valgte reise til Irak, hvor han satte opp Al-Qaidas irakiske franchise. 

Etter invasjonen av Irak i 2003, valgte Iran g tungt inn for sttte alle som kunne ta amerikanske liv i landet. Dette skulle vise seg bli et skjebnesvangert valg.

August 2003 skulle bli en slags rd-linje for Irans forholdet til Al-Qaida i Irak. To bilbomber ble detonert p utsiden av Imam Ali Moskeen i Najaf. Denne moskeen er en av shiaenes helligdommer. 95 menneskeliv gikk tapt. En av disse var Ayatollah Mohammed Baqir al-Hakim, lederen for det islamske revolusjonsrdet i Irak. Al-Qaida i Irak ptok seg ansvaret. Dette skulle utlse en harme uten sidestykke hos det iranske regimet. En av deres nrmeste allierte hadde blitt myrdet, og den som sto bak var en de ans som en alliert. En de hadde gitt husly til nr nden var strst. 

Etter dette gikk Iran inn med hud og hr for trene, utstyre og sttte shiamilitser i Irak. Iran brukte sgar personell fra libanesiske Hizbollah for gjennomfre operasjoner, bde mot de allierte styrkene i landet og Al-Qaida. 
I et brev fra 2007 skriver den n avdde Al-Qaida lederen Bin Laden Det er ingen behov for krige med Iran. Landet er vr arterie for penger, personell og kommunikasjon, s vel som gisler. Dette brevet var rettet til Al-Qaidas leder i Irak, Abu Musab al-Zarqawi. Den samme organisasjonen som senere skulle danne grunnlaget for den Islamske Stat. 

Denne anbefaling falt for dve rer. Zarqawi var ingen pragmatiker, og han ans de irakiske shiaene som en like stor trussel som amerikanerne og jdene. P et tidspunkt under konflikten i Irak drepte al Qaida flere irakiske shiaer, enn amerikanske soldater. 

Selv om forholdet mellom Iran og Al-Qaida har vrt meget anspent har landet blitt utsatt for terrorangrep utfrt av Al-Qaidas hovedorganisasjon.  

Angrepet p den iranske nasjonalforsamlingen og Imam Khomeini-mausoleet er det frste angrepet IS gjennomfrer i Iran. Med angrepet p disse to symboltunge mlene, viser den Islamske stat at heller ikke Iran er immune mot terror.

Dette angrepet synliggjr flere mangler ved det iranske regimets sikkerhetsarbeid. Irans utenrikspolitiske slagord om forsvare Iran lengst unna egne grenser har feilet, i tillegg ser man et helt klart rift mellom revolusjonsgarden og det vrige iranske forsvaret. Enheten som er spesielt trent for gisselredningsaksjoner ble ikke benyttet, det var en av revolusjonsgardens enheter som ble satt inn.

IS har ogs gtt ut med en klar advarsel til Iran, det kommer til komme flere angrep. I en av videoklippene fra terroraksjonen sier en av gjerningsmennene Vi kommer til forbli. Dette er IS' nye mantra, og de har nok tenkt forbli i Iran i lang tid fremover..  

Det mest ironiske i etter hendelsen er at det iranske regimet ser bort ifra sin egen instrumentelle rolle i sttte terrororganisasjoner, og velger heller advare andre nasjoner mot  gi sttte til IS.   

40 r med sttte til terrororganisasjoner ser ut til hjemske den iranske sivilbefolkningen, og regimets kjerne. For det skal ikke herske noen tvil om at IS' angrep var rettet mot symbolet for revolusjonen og de har varslet at det kommer mer. IS er ikke kjent for tomme politiske lfter, de kommer til levere p denne lovnaden.

P farsi sier man den som dyrker vind, hster storm. Det er nettopp det som skjer n. Iran har dyrket frem diverse terrororganisasjoner og n hster de stormen disse skaper, og denne stormen kommer til bli langvarig. 

 

Integrering er ikke nok

Storbritannia og London utsettes for nok et forferdelig islamistisk terrorangrep. En kassebil meier ned uskyldige, og deretter gr tre menn ls p sivile med kniver. Det er kun p grunn av tilstedevrelsen av vpnet politi at omfanget av terrorangrepet ikke ble mer omfattende.

 


 

Som borger, og muslim, er jeg noks lei disse hendelsene. Jeg er drittlei av at andre muslimer er villige til meie ned, stikke og sprenge andre mennesker i fillebiter i islams navn. Det som kanskje gjr meg like forbanna er at antatt oppegende mennesker i samfunnet vrt nekter se sammenhengen, og fortsatt blnekter at dette har noe med religion gjre. Det er fortsatt mer behagelig snakke om bombingen av Irak og Libya, imperialismen og litt rasisme. Storbritannias statsminister skal ha honnr for at hun snakker om islamisme som en destruktiv ideologi.    

Nok om det.

Hendelsen i London kommer kun f dager etter selvmordsangrepet i Manchester. Etter hendelsen i Manchesters fikk byens sikkerhetsmyndigheter hard medfart. Innledningsvis ble det sagt at den lokale imamen hadde rapportert Manchester-terroristen Abedi til politiet, men politiet hadde ikke fulgt opp rapporten. 

Dessverre ser det ikke ut til at dette stemmer. Moskeen som angivelig skulle ha rapportert Abedi til politiet, hadde ikke gjort dette. Denne manglende rapporteringen er ikke enkeltstende hendelse. Storbritannia ser ut til ha store problemer nr det kommer til islamismen. 

Storbritannia har ca 23.000 jihadister. De gode nyhetene er at det er kun 3000 av disse anses som en trussel mot staten. Det er liten trst for dem av oss som blir drept av selvmordsbombere, med kniver eller meid ned. Noe har gtt veldig feil i Storbritannias antiradikaliseringsarbeid.

Skal man tro Nafiz Afzal, en av dem som har sttt fremst i kampen mot radikalisering i Storbritannia, skyldes dette islamister som utgir seg for vre forsvarere av liberale verdier, De som gjerne snakker om individuelle rettigheter samtidig som de fremmer totalitre ideologier. 

I et intervju med The Times forteller Afzal at en av organisasjonen som har sttt fremst i motarbeide antiradikaliseringsarbeidet i UK er paraplyorganisasjonen for islamske trossamfunn, Muslim Council of Britain, Det britiske muslimske rd. Rdet som har samme rolle som Islamsk rd Norge, representerer over 100 muslimske trossamfunn i Storbritannia. Skal man tro det britiske aviser skriver, s er organisasjonen instrumentell i spre feilaktige rykter om antiradikaliseringsarbeidet, og gjennom dette undergrave innsatsen.  

Elendigheten for det britiske antiradikaliseringsarbeidet stopper ikke med dette. For en tid tilbake ble det avdekket at imamer ansatt for motarbeide radikalisering i fengslene, faktisk var de som bidro til radikalisere de innsatte. Dette gjorde de ved spre ytterliggende islamistisk lektyre, og spredde ytterliggende ideologi gjennom sine prekener. 

De overnevnte eksemplene viser hvordan trossamfunn gr inn for undergrave antiradikaliseringssarbeidet, og i andre tilfeller aktivt radikaliserer individer. Frste trinnet i arbeidet mot radikalisering og islamisme er slutte tro at de samme religise lederne som lot ekstremismen f utvikle seg i deres miljer, p en eller annen overnaturlig mte skal f slutt p den.  

Deretter vil det vre produktivt om man beveger seg bort fra den naive forestilling om at jihadistene er noen villfarne lam som er lokket av den smale sti som utgjr den virkelige islam av noen busemenn. 

Dessverre ligner det britiske antiradikaliseringsarbeidet mer og mer p en tragedie pga de overnevnte villfarelsene. Noe som vil medfre at arbeidet mot radikalisering og terror er satt tilbake med flere r. 

For ta igjen det tapte blir britiske myndigheter ndt til bruke polisire metoder som overvkning, innreiseforbud og andre mindre liberale tiltak i mye strre grad. Dette vil p kort sikt gi gode resultater, men det er ogs viktig innse at det langsiktige arbeidet mot radikalisering og terror ikke lenger kan begrenses til integrering.   

Vi i Norge er heller ikke lsrevet fra resten av verden, og desto fortere vi lrer av andres feilgrep desto raskere kan vi trygge vre borgere mot blodtrstige jihadister, som mener at veien til himmelen er brolagt med lik av uskyldige mennesker. 

La oss snakke om sammenhengene

Etter terrorangrepet  i Manchester mtte vi nok en gang oppleve kommentatorer, eksperter og politikere som fornektet sammenhengen mellom terror og islamisme.

For to dager gikk det av en kraftig bombe i Kabuls politidistrikt 10, et omrdet jeg kjenner godt. Minst 90 mennesker skal vre drept, mer enn 400 er skadet. Sannsynligvis sto IS bak. Ingen har s langt forskt forklare terrorangrepet i Kabul med utenforskap, manglende tilhrighet, ungdomsopprr og islamofobi.



La oss reise noen tir tilbake i tid til 80-tallet.  

ret er 1984, under en felles pressekonferanse med Frankrikes  president Franois Mitterrand og Syrias president Hafez al-Assad, sier Mitterrand at det ikke finnes bevis for at Syria har koblinger til terror. Uttalelsen ble mtt med lett hoderysting. Bare ett r tidligere hadde 56 franske soldater blitt drept i et terrorangrep mot den franske ambassaden i Beirut i Libanon. Et r fr angrepet p ambassaden hadde Frankrikes ambassadr til Libanon blitt drept i et attentat. Fransk etterretning koblet begge hendelsen til syrisk-stttede terrororganisasjoner. 

Journalist Richard Bernstein skrev i en artikkel, i The New York Times fra 1986, at Frankrike ikke kunne reagere klart og utvetydig mot terrorgrupper sponset av Syria uten risikere fornrme de land og grupper som de var avhengig av for bekjempe terrorisme rettet mot Frankrike.  Frankrike hadde alts endt opp i en skalt "catch 22". Ved fordmme Syria, ville man ende opp med miste de allierte man trengte for bekjempe terror.

I dag er vi en lignende situasjon. Vi er avhengig av et godt forhold til muslimske medborgere og islamske trossamfunn for avdekke islamister, bde de fredelig og de voldelige. Vi er ogs avhengige av vre internasjonale samarbeidspartnere for bekjempe islamistiske grupper, eller aller helst at vre "venner" slutter sponse ekstreme og ytterliggende grupper. Kan det da tenkes at man helst ikke vil fornrme individer og grupper som kan vre bidragsytere?

Det er mulig anta at man helst vil snakke om andre forhold enn islam og islamisme som en av de bakenforliggende rsakene til terroren.



 

Jeg tror ikke at denne tilnrmingen bringer noe positivt med seg. Den bidrar ogs til undergrave troverdigheten til institusjoner som er helt avhengige av vr tillit for kunne ivareta vre interesser. 

Det skal ikke vre tvil om at terror gjennomfrt av muslimer i islams navn, har noe med islam gjre. I alle fall fra gjerningspersonens ststed. Det skal heller ikke vre noen tvil om at de som gjennomfre selvmordsangrep oppriktig tror p at deres handling vil vre i islams interesse. ikke tro p deres motivasjon er bedra oss selv. 

En av verdens mest anerkjente forskere p jihadisme, Thomas Hegghammer sier flgende i et intervju med Weekendavisen:

"Empirien viser at en stor del av jihadistene gjennomgr en fase hvor de ferdes i religise og konservative, men ikke-voldelige moskeer og miljer, fr de blir tiltrukket av voldelige miljer"

Han har selvflgelig rett, det finnes en klar sammenheng. Det utelukker ikke andre rsaksforklaringer, men altfor mange har i for lang tid nektet for linken mellom religise miljer og voldelig islamisme.  

Eller for bruke Hegghammers ord: " ...Pstanden om at terrorister gr direkte fra vre hasjrykende kriminelle til bli jihadister er rett og slett ikke riktig."

Det er  p hy tide innse de reelle og virkelige utfordringene. Vi m vre rlige om hvem som bidrar til terroren, og om hvor terroristene finner sin motivasjon. Uansett vr lite det mtte falle i smak hos vre "allierte" og venner i kampen mot denne ekstremismen. 

Den problematiske alliansen

Foto: Bandar Al-jaloud/AFP

Mens Trump reiser til verdens fremste eksportr av islamisme og strste bidragsyter til radikalisering og prver tilrettelegge for et samarbeid mot terrorisme, sprenger selvmordsbombere ungdommer i fillebiter i Europa
 
Trump ser ut til vre stlsatt p redusere terroren mot vesten og Irans innflytelse i regionene. I denne kampen velger han alliere seg med Saudi Arabia og andre gulfstater. Problemet i denne alliansen er at Saudi Arabia anses for vre en av de strste bidragsyterne til radikalisering. 

I rene etter den iranske revolusjonen har Saud -familien brukt enorme summer p eksportere statens ideologi gjennom alle de tusener moskeer de har bygd rundt omkring i verden. I motsetning til Iran som direkte og over statsbudsjettet sttter terrororganisasjoner, kommer mye av terrorsttte i Saudi Arabia fra ikke-statelig aktrer. Det m legges til at mange av disse aktrene har tette bnd til regimet og den regjerende eliten i landet. Andre terrorstttende aktrer blir penlyst omfavnet av ledende religise ledere i kongedmmet p den arabiske halvy.

Selv om den enorme Saud-familien med alle prinsene ikke utgjre regimet, er landets konomi og prinsenes konomi meget sammensveiset. Det vil si at dersom en prinsen sttter en terrororganisasjon s er det indirekte via statskassen og med mer eller mindre godkjenning fra regimet. Det kan legges til at kong Salman var selv involvert i samle penger til mujahedin i Afghanistan under krigen med Sovjetunionen. 
 
Av Trumps nyervervede allierte er det ikke kun prinsene i Saudi Arabia som direkte og indirekte bidrar til radikalisering og spredning av en ytterliggende ideologi. 

Skadde mennesker utenfor Manchester arena. Foto: Joel Goodman/LNP/Rex/Shutterstock

Langt p vei de fleste luftoperasjonene mot ISIL styres og kontrolleres fra Al-Udeid militre flyplass lokalisert i Qatar, operasjonene mot Taliban styres ogs fra dette kommandosentret. I tillegg til det overnevnte er dette ogs hovedbasen for kontroll og kommando for amerikanske spesialstyrker i omrdet. Mens amerikanske styrker kriger mot islamister i Irak, Syria og Afghanistan huser Qatar flere ytterliggende islamistiske predikanter, blant annet Yusuf al-Qaradawi som er kjent for blant annet ha sagt De som dreper amerikanske styrker er martyrer.
 
I tillegg skal Doha, hovedstaten i Qatar er den som muligens utver mest skalt soft power p vegne av islamister gjennom den Qatar stttede satellittkanalen Al Jazeera. Qaradawi har blant annet et fast ukentlig program p kanalen, samme kanal som flere ganger publiserte uredigerte videoer av Bin Ladens propaganda videoer.
 
Med dette bakteppe kan man pst at dette samarbeidet muligens ikke vi pvirker terrorfaren Europa. Mye av grunnlaget for denne terroren legges av dem Trump, og en forlengelsen av oss, forsker samarbeide med for redusere terroren. 


Mange vil ogs si at terrorfrekvensen i Europa er lavere n enn tidligere og verden er mer fredelig totalt sett, men den store forskjellen er at konfliktene som pvirker oss er nrmere og voldspotensialet betydelig strre. Det hjelper heller ikke at vi har samarbeidspartnere som ikke vil oss vel, og sponser terrorister som dreper uskyldige og skryter av det p sosiale medier.   

La oss feire 17. mai

Foto: Erik Johansen / NTB scanpix


I Norge er det n et forhyet trusselniv, og det er iverksatt en del sikkerhetstiltak. Det norske politiet oppfordrer befolkningen til bruke byrommet mest mulig og delta i 17. mai-feiringen. Dette er et konstruktiv og godt forslag. Nettopp fordi vi m fortsette leve vre liv.

Det er en gang midt p 80-tallet, jeg er ikke mer enn fem, eller kanskje seks r. Det er kveld og vi sitter i hagen og jeg hrer et kraftig smell over huset vrt. Jeg spr far hva er den lyden? Han svarer det er et fly som bryter lydmuren. I mange r fremover, faktisk den dag i dag, forbinder jeg muren, som var gjemt bak fersken- og aprikostreet i bakgrden, med lydmuren.

Den type hendelser var dagligdags. Iran var i krig med Irak. Irakiske fly bombarderte sivile ml, iranske jagerfly tok av fra Mehrabad for avskjre dem. Vi bodde ikke s langt unna s slike hendelser ble mer eller mindre dagligdags.

Noen r senere skulle det bli enda verre. 

Snn var alts hverdagen i flere r. Folk gjorde sm tiltak i hverdagen for f dagene til g rundt, og oppleve en viss trygghet.  

Jdene i Europa og i Israel lever med en hyere terrortrussel hengende over seg til daglig. Det er noe de har levd med i mange tir, men de fortsetter feire hytidene. Da den israelske nasjonaldagen skulle feires i Oslo i begynnelsen av mai, var det en overbevisende antall polititjenestemenn og kvinner tilstede, i tillegg til ambassadens egne sikkerhetsfolk. Det var dette sikkerhetsoppbudet som mtte til for feire dagen.

Den islamske stat, som har ptatt seg ansvaret for de fleste terrorangrep p europeisk jord de siste rene, legger ikke skjul p hva de nsker. Deres ml gjentas jevnlig i gruppens egenpubliserte blad. 

Den islamske stat anerkjenner ikke grensene til moderne nasjonalstater, ei heller demokratiske og liberale stater og deres verdier. 

Mlet med disse terrorangrepene er ikke ndvendigvis kun ta livet av uskyldig mennesker, men skape misnye med, og mistillit til staten og myndighetene. Alts fler vi oss ikke trygge vil vi i mindre grad stole p vre styresmakter, og det vil i strre grad gi grobunn for konflikt. Dersom IS lykkes med dette, har de langt p vei skapt en selvforsterkende sannhet. 

I 2015 sa generalmajor og sjef for de amerikanske spesialoperasjonsstyrkene i Midtsten Michael K. Nagata, Vi har ikke bekjempet ideen, det er svidt vi forstr den. Det kan nok vre sant, men en av de aller beste mtene bekjempe IS' id og deres ideologi p er nok vise tillit til hverandre og til staten. Det vise tillit inkluderer kritisere, men samtidig m vi stole p at norske politikere og beslutningstakere har evne og vilje til ivareta vre interesser og trygghet. .

Jeg vil pst at dersom vi lar oss skremme fra delta i 17. mai-feiringen og uteblir fra andre store arrangementer har ekstremistene oppndd noe av hensikten med deres terrorhandlinger. Dermed vil jeg oppfordre alle til feire 17. mai, som de alltid har gjort. 

Bruk byrommet som dere alltid har gjort, og stol p at de som er satt til ivareta vr trygghet gjr sin jobb.

Elefanten i rommet

Islamistisk terror har rammet i Skandinavia. Vre politikere er sjokkerte. Det har de liten grunn til vre. 

I februar 2015 skjt og drepte 22 r gamle Omar Abdel Hamid al-Hussein en deltaker p et debattmte om ytringsfrihet p Kruttnnen i Kbenhavn. I tillegg rakk al-Hussein myrde en frivillig vakt utenfor synagogen i Krystalgade, fr han selv ble skutt av politiet. Gjerningsmannen hadde sverget troskap til IS. Mlet for angrepet var den drapstruede svenske kunstneren Lars Vilks, som deltok p debattmtet. 

Rett fr jul 2010 sprengte Taimour Abdulwahab seg selv i et bilbombeangrep i Bryggargatan i Stockholm. Mlet var ta livet av minst 30-40 julehandlende mennesker. Abdulwahab, som hadde forbindelser til al Qaida, mislyktes og ble selv det eneste ddsofferet. Det var det frste selvmordsangrepet i Norden. 

PST vurderer et angrep fra islamistiske grupper som den strste trusselen mot Norge i sin rlige trusselvurdering. Flere planlagte terrorangrep har blitt avverget i de siste rene.  

Europa har vrt utsatt for en rekke IS-motiverte terrorangrep. Senest i London for mindre enn en mned siden. Likevel, nr terroren rammer, opplever vi de mest absurde bortforklaringer. 

Etter det IS-motiverte terrorangrepet i Nice sommeren 2016, et angrep som fulgte samme oppskrift som angrepet i Stockholm; en lastebil i rasende fart inn i en folkemengde for drepe og skade flest mulig, kunne Ap-politiker og samfunnsdebattant som Tony Burner, fortelle oss om uttalte at handlingen skyldtes den aggressive sekularismen i Frankrike. 

Andre mer og mindre kjente meningsbrere mente at terroren var et svar p en mlrettet trakassering av muslimer. Etterhvert som IS-inspirerte og IS-tilknyttede jihadister gjennomfrte stadig nye angrep i Frankrike, Belgia og Tyskland, ble forklaringene mer diffuse. Det kunne vre  utenforskap, eller sosiokonomiske forhold som l til grunn. 

 



Eller psykiske problemer. I hvert fall var det snakk om ensomme ulver. Noe det like sjelden har vrt. De fleste har hatt medhjelpere. 

Sverige har p sin side frt den mest liberale innvandringspolitikken i Europa, og antirasismen og toleransen er s nedfelt i offisiell politikk og i samfunnet at selv litt forsiktig kritikk av islam har blitt stemplet som islamofobi. 

Dette til tross, det tok ikke lang tid fr noen mente at Sverige har en del av skylden for terroristens handlinger. 
P sin pne Facebook-profil, skriver koordinator i Leger uten Grenser, Sebastian Stein at "det er vr mangel p forstelse og samspill som skaper grobunnen for at folk gjr grusomme ting."

Vi m bare trre elske hverandre mer, s lser dette seg p en god mte. "Kjrlighet og inkludering er svaret", skriver han. Statusen har ftt over 200 likes. (Stein utaler seg som privat person, og jeg m legge til at jeg sttter Leger uten grenser)

Det er like naivt og absurd, som det er provoserende. 

Problemet er heller at Sverige har vrt for tolerante. Slike selvpiskende utspill, kan selvflgelig avskrives som barnslig og ufarlig naivitet, men det er et problemer nr de str til hinder for et helt ndvendig oppgjr med illiberale og farlige holdninger i samfunnet. 

I liberalismens og toleransens navn har man i Sverige nektet konfrontere den fiendtlige og voldforherligende islamismen. Antidemokratisk fundamentalisme er feid under teppet, i et forsk p skne noen eller noe. 

Det er p hy overtid slutte med nsketenkning og barnslig og meningstom kjrlighetsretorikk. Det liberale og demokratiske Europa har en plikt ta et oppgjr med alle autoritre og antiliberale ideologier, inkludert islamismen. 

Den britiske tidligere ekstremisten og n liberale muslimen, Majid Nawaz, har sagt at:    "Det si at islamsk terror ikke har noe med islam gjre er like absurd som pst at islamsk terror har alt med islam gjre.... Vi m identifisere denne voldelige ideologien islamisme, undergrave den og sttte de som vil reformere islam."

Det er p tide vkne opp og ta radikal islam p alvor. 
 

Jihadist med legeattest

Ubaydullah Hussain Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Jeg er fritatt fra å utfre jihad, jeg er fritatt fra å reise. Jeg har en kronisk sykdom som gjr at min helsetilstand ikke tillater at jeg drar på lange reiser. Dette er ordene til den nå dmte islamisten, IS-sympatisr og selvutnevnt IS-rekrutteringssjef i Norge, Ubaydullah Hussain.

Denne feigheten er gjennomgående for mange ledere i jihadist- og islamistmiljer. De er enten for verdifulle eller for syke til å delta i kamper, men andre kan gjre denne jobben for dem.

Les ogs: Villig til la andre d for islam og sharialov i Norge

De norske islamistene er på ingen måte unike. De minner mer og mer om andre islamister, sånne som man finner i land i som Afghanistan, Iran og Saudi Arabia.

Talibanledelsen sitter selv i Pakistan, nrmer bestemt, Quetta, og drikker sin utvannede te og forteller unge menn at de må sprenge seg selv i lufta, men selv er de altfor verdifulle til å ofres, de måtte jo tross alt lede kampen.

Det Iranske regimet bruke barn ned i seksårsalderen til å rydde minefeltene for dem. Disse barna ble utstyr med kinesiske plastnkler til himmelen, eller paradis om man vil. Disse nklene skal iflge ryktene ha vrt velsignet av Khomeini selv. De fikk disse nklene og ble sendt ut i de irakiske minefeltene. Dette ble disse barnas siste lpetur.



I dag brukes også ungdommer og barn av shiamilitser i Midtsten. I Iran rekrutterer man ungdommer til å reise til Syria for beskytte. I stor grad kommer disse fra familier med dårlig konomi. Mange av dem som reiser kommer aldri tilbake. Familien får riktig nok en liten trst ved å falle inn under sttteordningene for martyrfamilier.

Poenget med disse eksemplene over er å vise at dagens islamister i Norge ikke er så veldig annerledes enn deres brdre i andre land, og fra tidligere tider. De bruker de samme metodene, de samme lovnadene og spiller på den samme flelsen.

Les ogs: Den norske islamisten

Vi har sett flere andre som har bidratt til Hussains arbeidet. Riktig nok indirekte, men endog. De har bidratt til å skape en flelse av annerledeshet, en form for såkalt othering et konkret eksempel er et innlegg i Klassekampen der journalisten snakker om muslimenes flukt fra Norge, en hijra. Ganske interessant at det ble et tema og en snakkis ikke så alt for lenge etter at propagandabladet til den islamske stat, Dabiq, hadde en lengre artikkel om temaet.

 Dessverre er dette det eneste eksemplet. Vi ser også at Islamsk Råd Norge bidrar til denne meningslse otheringen

 Ubaydullah Hussain er fritatt fra jihad, men han kan motivere andre til å delta. Han har vel en legeattest som han kan vise ved portene til gena (himmelen).

Samfunnet gjr retrett

Skjermdump fra TV4s Kalla fakta

Svenske tilstander er blitt et etablert negativt begrep. I Sverige, som en gang var et foregangsland for likestilling og kvinners rettigheter, opplever i dag svenske kvinner å bli trakassert når de våger seg utendrs alene. Eller lufter hunden(!). De blir kalt for horer fordi de går med korte skjrt og skjelles ut for å drikker vin på sin egen veranda.

 Det kommer fram i en dokumentar i programmet Kalla Fakta på svensk TV4. Skjulte opptak viser kvinner som sitter adskilt på en kafé, og muslimske skolejenter som blir tvunget til å sitte på bak i skolebussen.

De er utsatt for et selvutnevnt moralpoliti, og opplever trakassering, frykt, og usikkerhet. En svensk kvinne forteller at det ikke nytter å anmelde, selv ikke når pbelen klatrer opp langs takrennen for å bryte seg inn i leiligheten hennes, sakene blir henlagt.

Dette er altså Sverige i 2017, et samfunn på retrett. I enkelte områder kan ikke lenger staten garantere beskyttelse til sin egen befolkning. Unge menn med innvandrerbakgrunn får regjere fritt. De har makten, og håndhever moralske lover etter eget forgodtbefinnende.

At det er dypt foruroligende, er en underdrivelse. Hvordan i all verden kan det ha fått gå så langt? Det enkle svaret finnes ikke, men fornektelse av problemet er en årsak. I årevis har de svenske politikere og samfunnets elite nektet å ta tak inn over seg disse problemene. Det er en svensk berringsangst vi også har sett avleggere av i Norge.

Da NRK-journalistene Anders Magnus og Mohammed Alayoubi i 2016 laget en reportasje om hvordan politiet var i ferd med å miste kontrollen i bydelen Rinkeby utenfor Stockholm, reagerte den tidligere Oslo-baserte svenske politikeren Ali Esbati med å kalle NRK for rasister.

I boken Innvandringsrealisme, skriver Sylo Taraku at han ble utsatt for trusler da han tok bilder med mobiltelefonen under sitt besk i Rinkeby, og ble tvunget til å slette bildene. Sinte unge menn sto bak truslene, og håndhevelsen av loven.

Forleden kveld hadde jeg den tvilsomme fornyelsen av overvre et helt tv-program med tittelen Absolutt svensk. Det handlet om å bevisstgjre svensker om hvor rasistiske de er. Programlederen som i likhet med meg er iraner kunne formidle at han i sin barndom og oppvekst hadde opplevd uante mengder rasisme. I et utdrag spr han: forstår dere ikke at folk blir såret av å bli kalt utlendinger og pakk. Jeg kan forstå at han kan kan bli såret av å bli kalt pakk, utvilsomt et sterkt negativt ladet begrep, men utlending? Er virkelig det noe å ta srlig på vei for?

Soran Ismail, programleder i absolutt svensk. Foto: Av Magnus Bergstrm - mynewsdesk.com

Vi har heldigvis ikke svenske tilstander i Norge, men vi ser tendenser til det. Da tidligere nevnte NRK-journalist Anders Magnus for kort tid rapporterte om kt vold blant ungdommer i Groruddalen. Reagerte mange med avsky og forferdelse. Ikke på grunn av den kende volden, men mot Anders Magnus. Det haglet med sarkastiske kommentarer og halvdårlige vitsevideoer på Facebook og Twitter.

 Da Aftenposten noen uker senere skrev om stadig mer voldelige ungdomsgjenger i Groruddalen, valgte de tidligere så hylytte Groruddalekspertene stort sett å forbli stille.

 Kanskje de har forstått litt mer. Det går an å håpe.

 

re og Makt

Generalsekretr Mehtab Afsar i Islamsk Rd Norge
Generalsekretr Mehtab Afsar i Islamsk Rd Norge

Islamsk Rd Norges (IRN) siste stunt br ikke overraske noen. Det fyer seg i en rekke av kontroversielle utspill og handlinger som demonstrerer organisasjonens avstand fra samfunnets sentrale verdier.

IRN som i sin tid ble opprettet for vre en paraplyorganisasjon for muslimske organisasjoner, har i de siste rene beveget seg mer og mer i ytterliggende retning. Ansettelsen av den niqabkledde talspersonen, som ved flere anledninger har kommet med ekstreme uttalelser, blir garantert ikke den siste provokasjonen fra den kanten.

Like forutsigbare som IRNs kalkulerte provokasjoner er reaksjonene fra enkelte i samfunnsdebatten. Ytterliggende synspunkter om jder, og konspirasjonsteorier om 11. september i 2001, blir glatt oversett. Det viktigste er at vedkommende er en god og troende muslim. Eller at de henter argumenter fra den liberale og demokratiske verktykassen, det handler om kvinnens rett til likebehandling og arbeid. 

Les ogs: Pressen ble jaget fra mte med Islams rd

Det er like absurd som det faktum at den niqabkledde ble ansatt for drive med kommunikasjonsarbeid i den hensikt forebygge radikalisering. Hva vedkommende egentlig mener, tenker og fler om det vestlige samfunnet blir av underordnet betydning.

Den amerikanske psykologen Jonathan Haidt beskriver dette fenomenet ganske godt. Etter ha i lengre tid gjennomfrt forsk for finne ut om individers moralsk kompass, og skalt moralitet, kommer han frem til at mennesker forsker finne et offer for rettferdiggjre sine "moralske" valg. Dette er noe som skjer ganske s ofte.

IRN og deres medspillere fremstiller bde seg selv, Hasic og ikke minst islam som et offer for samfunnet.

Det er selvflgelig underliggende krefter som gjr dette til noe langt viktigere enn en kvinne tildekket av en niqab, eller en enkelt islamsk talsperson med tvilsomme holdninger. Det handler om makt. Om hvem som kan lede dem og vinne de troende muslimers gunst i Norge. Det er flere om beinet, og maktkampen gr langs etniske skillelinjer. Det er en kamp om penger, posisjoner og re, som ingen av deltageren har rd til tape. 

Det sies at Napoleon skal ha sagt  "Min makt avhenger av min re, og min re av min seier.". Dette utsagnet kan direkte overfres til kampen om de troende. Den som gr seirende ut har vunnet. Det er nok derfor vi ser den stadige utfordringen av den skalte "makta".
I denne sammenheng blir noen hundretusener i et statsbudsjett ingen ting, men prinsippene om hva som er gangbar mynt, hva vi tillater som samfunn blir betydelig viktigere.

Skal man ta et oppgjr med ukulturen og de stadige provokasjonene IRN kommer med m man sette hardt mot hardt.

Vi trenger ikke flere tomme lfter om bot og bedring. Statssttten IRN fikk for opprette stillingen m trekkes tilbake.