Snillhet på ville veier

Det blir sagt at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Det er et ordtak som renner meg i hu hver gang jeg hører på Per Fugelli. Hans formaninger om å stilltiende akseptere  holdninger og handlinger som i bunn og grunn er uakseptable i et åpent og liberalt samfunn, skaper ikke mer toleranse. Det bidrar tvert i mot til å utmatte toleransen, svekke fellesskapet, og gi grobunn for økt frykt og avsky langs etniske og kulturelle skillelinjer.

Jeg kan likevel på mange måter føle en sympati med Fugelli. Han minner meg til dels om min egen bestefar. En gammel iransk kavalerioffiser, som i sine eldre dager skulle gjøre godt igjen for at han engang hadde vært ung og noe temperamentsfull. Han var snill og overbærende med oss barnebarna. Han var snill, men det var ikke snillhet uten grenser.

Jeg husker spesielt godt de gangene jeg om min noen måneder yngre søskenbarn lagde kaos, for det var det vi gjorde. Vi løp rundt, slåss hylte og skrek.  En gang skjøt mitt søskenbarn og jeg piler på hverandre med hvert vårt vårt nye lekegevær. Han hadde tålmodig på å instruert oss i hvordan vi skulle bruke geværene. Alt var bra helt til en av oss, mest sannsynlig jeg, skjøt en pil på ham og brillene hans falt av. Vi så ikke mye til lekegeværene på en stund.  Hans snillhet tok slutt, og han satte en klar grense.

Snillhet og toleranse er ikke problematisk, det blir problematisk når man i snillhetens navn ikke er villige til å sette grenser. For det er grenser vi mennesker trenger, og det er grenser som er nødvendige dersom et mangfoldig samfunn som Norge skal fungere, og fortsette å eksistere.

Nylig sa Fugelli i en offentlig samtale med Kadra Yusuf at det å lage uverdige Muhammed-tegninger var å bære bensin til bålet, og at det var tegneren det var noe galt med når muslimer reagerte med (ukontrollert) raseri). Det er å snu verden på hodet, det er ikke er tegnerens feil dersom noen blir sure, irriterte eller forbanna på grunn av en karikaturtegning av Muhammed.  Det er mottakerens ansvar å kontrollere sine egne handlinger. Han eller hun må selv sørge for å holde et kaldt hode og varmt hjerte.

Formaning om snillhet og forståelse må rettes alle i samfunnet. Dersom skal være en moralpreken skal den ikke brukes til verne enkelte grupper, den skal omfavne alle. På denne måten stiller man samme kravene til alle.

Til tider kan det virke som man ikke ønsker å stille like store krav til minoriteten i samfunnet, uten om det som er regulert ved lov. Dette er kontraproduktivt, for det virker som samfunnet ikke har troen på at disse gruppene klarer å leve opp til kravene. Dette er å gjøre minoritetene en bjørnetjeneste.

Fugelli mener så lenge minoritetene forholder seg til de formelle lover og regler burde alt være greit. Jeg mener at det er han bommer. For en nasjon er det ikke tilstrekkelig at borgerne kun har vilje til å forholde seg til de formelle lover og regler. Det viktigste er til tider viljen til å forstå og aksepterende uskrevne reglene og de kulturellekodene.

Man kan også påstå at på grunn av vår manglende forståelse for andre kulturer i kombinasjon med snillhet tillater vi mer enn det som er nødvendig.

Det er for eksempel ikke «snilt» å forsvare barnehijab, uten å tenke på barna som utsettes for tvang, og presses til å bruke hijab. Det er både viktig og bra å vise omsorg overfor minoriteter, men vi må ikke glemme at individet er den minste minoritet.

Det er heller ikke snilt å sitte å se på patriarkalske familiestrukturer som undertrykker kvinner. Ikke fordi det er en skreven regel eller lovregulert, men fordi det er den kulturelle kodeksen og den iboende troen om likhet mellom kvinner og menn.

Når Fugelli (og andre) ikke evner å se på innvandrere eller muslimer som annet enn minoriteter, er han med på å frata dem retten til å være individer. Vi med innvandrerbakgrunn er ikke en homogen masse som er enige i alt i integreringsrelaterte saker som diskuteres i media. Vi krangler og er uenige oss i mellom om i alt fra Mohamed-karikaturer til barnehijab. Vi tenker ikke likt, vi er også individer.

Så når man ønsker å være snill med minoriteter, så bør man reflektere over hvem man er snill med. Reaksjonære krefter, de moderate eller de progressive.

Som individer tilhører vi ulike flokker hele tiden. Fugelli plasserer oss i en religiøs eller kulturell flokk. Som så mange andre gjør vi med innvandrer bakgrunn også motstand mot flokkmentaliteten i våre miljøer.

Mange kvinner og menn, jenter og gutter ønsker å frigjøre seg fra patriarkatets lenker. De ønsker å leve frie liv som individer, ikke som medlemmer av en religion eller minoritet. De ville trengt Fugelli som en stemme som taler frihetens sak. Det er ikke grupper, men individer som trenger omsorg og frihet.

Forsker Karen Steener sier følgende om toleranse og verdier:

«?det er få ting som inspirerer til større toleranse mer enn overfold av felles og forenende verdier, praksiser, ritualer, institusjoner og prosesser.»

Dermed kan man påstå at det å akseptere og fremelske unødvendige forskjeller skape større splittelse og polarisering i samfunnet. Det er denne polarisering vi ønsker å unngå.

Vi må gjennom snillheten ansvarliggjøre mennesker, sette krav, veilede og sist men ikke minst ha forventninger. Snillhet handler om å ville andre vel, og man vil ikke andre vel ved å være grenseløs. Snillhet og godhet må også ha et rammeverk slik at samfunnet opprettholdte en viss «homogenitet». Det skal være aksept for ulikhet, men innenfor rammene som er satt. Dette rammeverket bygger på noen verdier. Disse verdiene ønsker vi at nasjonen skal opprettholde og vedlikeholde. Det er disse verdiene som er samfunnslimet som gir oss trygghet og gjør oss åpne for ulikhet.

For uten trygghet vil all form for ulikhet true.

Det er snillhet på ville veier når vi ikke står opp for fellesverdiene i samfunnet. Det er de som er limet som holder oss sammen. Tross ulikhetene.  

Religionskrigen

(FILES) A picture taken on September 21, 2008 shows Iran's elite Revolutionary Guards marching during a military parade in Tehran to commemorate the 28th anniversary of Iran's 1980-1988 war with Iraq. Several senior officers in Iran's elite Revolutionary Guards Corps were killed in an attack on October 18, 2009 in the south-eastern province of Sistan-Baluchestan, Fars news agency reported. AFP PHOTO/BEHROUZ MEHRI
Irans revolusjonsgarde Foto: Behrouz Mehri/AFP

Irans sekteriske retorikk skiller seg ikke mye fra IS´ propaganda. Særlig ikke når den er rettet mot sunnimuslimer. Det har ført til at sjia-dominerte Iran har mistet fotfeste hos trofaste støttespillere i Midtøsten.  

Etter den amerikanskledede invasjonen av Irak i 2003 reiste den jordanske islamisten Abu Musa Al Zarqawi til landet for å slåss mot okkupasjonsmakten. Et år senere var han kjent og fryktet som den ubestridte lederen for Al Qaida i Irak (AQI). Det brutale drapet på den amerikanske forretningsmannen Nicolas Berg, var et sjokk for verden og starten på en serie av YouTube-overførte halshugginger. Zarqawis primære mål var likevel ikke amerikanerne, men å drepe flest mulig shiaer for å trekke Irak inn i en sekterisk borgerkrig.

Da Zarqawi ble drept av en laserstyrt bombe fra et amerikansk F16-fly i juni i 2006, var allerede den sekteriske konflikten et faktum. I perioder drepte sunnimuslimske opprørere flere shiaer enn amerikanske soldater. Hatet fikk ytterligere næring av det amerikanskstøttede nye shia-regimet i Irak, som systematisk diskriminerte sunniene. De hadde nytt betydelig makt og myndighet i årene under Saddam Hussein, men nå sto de uten jobber, posisjon og innflytelse. Deres eneste utvei var å gå i allianse med Zarqawi og hans brutale Al Qaida. Det er grunnlaget for det vi i dag kjenner som IS.

Etter utbruddet av borgerkrigen i Syria og opprettelsen av den Islamske Stat har den sekteriske konflikten spredd seg ytterligere, særlig i Irak og Syria.

IS har som uttalt mål å ramme shiaene, som de anser som apostater. Da de inntok den irakiske byen Mosul, skal de ha drept 1700 shiamuslimske krigsfanger fra regjeringshæren. Sunniene fikk gå fri, mot at de sverget å aldri mer krige mot Allahs utvalgte. 

For shiaene finnes kun to valg, enten å la seg omvende til den rette tro; sunni-islam, eller få et uhyggelig møte med sverdet. De er med andre ord enda mindre «tolerante» med shiaene, enn med såkalte bokens folk, kristne og jøder, som kan «slippe unna» med å betale en ekstra skatt side de er dhimmier (i hvert fall i teorien).

Iran, som er den eneste shia-muslimske staten i verden, har ikke avstått fra å gjøre sitt for å eskalere de sekteriske motsetningene. Landet som i disse dager står støtt på shiaenes side i Syria og Irak, var ikke like opptatt av shiaenes ve og vel i den første perioden etter Irak-krigen.  

Etter invasjonen i Irak gikk Iran aktivt inn for å destabilisere nabolandet, og påføre amerikanerne mest mulig skade.  Irans mektig revolusjonsgarde (IRGC) opprettholdt høy intensitet på operasjoner inne i Irak. Iranernes budskap til irakerne var enkelt å forstå; er du med på å ta amerikanske liv så stiller IRGC med våpen, trening og penger. IRGC støttet både sunni- og shia-grupper, og hadde personell på bakken i Irak. Flere av organisasjonens høytstående offiserer i ble enten arrestert eller drept i landet. 

Irans involvering skjøt fart etter at borgerkrigen i Syria brøt ut. I dag skal IRGC støtte Assad-regimet med rundt 100 000 krigere fra diverse shia-militser. De iranskstøttede militsene rekrutterer krigere fra Afghanistan i øst, til Libanon i vest.

Det iranske regimet som tidligere har holdt sine militæroperasjoner skjult for omverdenen og egen befolkning, har nå begynt å gjøre det motsatte.

Både Facebook og Twitter er så å si forbudt i Iran, men Instagram er populært. Inntil nylig var dette sosiale mediet en favoritt hos yngre iranere som ville å vise frem sine nyopererte neser, motstand mot hijab og ferier til Dubai.

I den siste tiden har også det iranske regimet sett nytten av å bruke Instagram til propagandaformål. På instagramkontoen «defender.martyrs.shrine», som har beskrivelsen «informasjonsside for martyrene fra motstandskampen i Syria», legges det ut bilder av falne i strid. De omtales som martyrer for den «hellige sak» og «beskyttere av shiaene». En retorikk som fort kan minne om Iran-Irak krigen. En krig som iranske regimet omtaler som det «hellige forsvar».

I iranske medier er det nesten samme stemning rundt de som blir drept i Syria, som da likposene kom hjem fra frontene under Iran-Irak krigen. De blir omtalt som «forsvarer av nasjonen og shiaene», og får automatisk martyrstatus. De er helter i populærkulturen og deres liv blir omgjort til tv-serier.

Retorikken fra Irans side er slående lik den som føres av IS. Iranerne snakker om å forsvare den virkelige islam, den islam som Mohammed selv ville ha kriget for. Slikt retorikk legges merke til i en region hvor maktkamp om religion og regionaldominansen går hånd i hånd.

En konsekvens av Irans involvering i Syria, og retorikken de fører, har medført at den tidligere sterke alliansen med den palestinske terrororganisasjonen Hamas har gått i oppløsning. Hamas som er sunni-dominert, har tradisjonelt har vært mottaker av iranske penger og våpen til kampen mot den felles fienden Israel, men vil ikke lenger ha noe med det iranske regimet å gjøre. De har til og med åpent kritisert det iranske regimets støtte til Assad.

Zarqawis strategi var å nøre opp under sekterisk konflikt for å gjøre livet surt for amerikanerne. Den har satt hele regionen i brann. På slagmarkene i Midtøsten drepes daglig sivile på grunn religiøs tilhørighet. Det er ikke en krig mellom nasjoner, men om religion. Mellom muslimer. Shia mot sunni.

Gi Nobels fredspris til det franske folk

En 86 år gammel fransk prest ble tvunget på kne foran alteret sitt i Saint Etienne i Frankrike og fikk halsen sin skåret over av jihadister som angivelig handlet på vegne av Den islamske staten (IS). Dette er det seneste brutale terrorangrepet i Frankrike i en lang rekke. I løpet av de siste to årene har det vært gjennomført 11 terrorangrep i Frankrike. Flere hundre er drept og enda flere skadet.

(AP Photo/Francois Mori) Matthieu Alexandre/ AFP / NTB scanpix

Folk spør seg når dette terrormarerittet skal ta slutt. Noen håpet kanskje det verste var over etter Bataclan, eller med Nice, men grusomhetene vil ingen ende ta.

Franske politikere, intellektuelle, kirkelige ledere, redaktører og andre meningsbærere maner til ro og besinnelse. Det har de gjort helt siden angrepet mot Charlie Hebdo og en jødisk kosherbutikk i januar i fjor.

Det blir understreket at selv om massakrene begås i islams navn, så er ikke terroristene representative for muslimer og at franskmenn står sammen i kampen mot terror. De maner til de franske grunnverdiene om, Liberté, égalité, fraternité (frihet, likhet, brorskap). En må beundre den ro og verdighet det franske folk har møtt terroren med.

Dersom franskmenn fortsetter å møte eventuelle nye nedslaktinger av franske sivile, og ydmykelser i form av angrep på synagoger og kirker, like fredelig og sivilisert, bør det franske folk nomineres til Nobels fredspris for 2016.

En kan bare forestille seg reaksjonene om jøder eller europeere hadde begått massakrer av sivile i for eksempel Kairo, Teheran, Islamabad og Mekka - eller slaktet en imam med kniv inne i en moské. På steder der karikaturtegninger er nok til å hisse opp massene til raseri og vold. Under karikaturstriden i 2006 angrep og brente mobben ned vestlige  ambassader. Religiøse ledere utstedte fatwaer om hevn og drap. Flere ble drept. I land som Danmark, Norge og Sverige måtte tegnere og redaktører ha politibeskyttelse døgnet rundt. Den danske tegneren Kurt Westergaard ble utsatt for drapsforsøk i sitt eget hjem. Svenske Lars Wilks var måltavle for terroristen Omar El-Hussein i København. Han ble fulgt til graven av 500 sympatisører, etter å ha blitt skutt av politiet.

I det siviliserte Europa skal det heldigvis mye mer til for at raseriet kommer ut av kontroll, men vi muslimske innvandrere må ikke se på den europeiske toleransen som en selvfølgelighet. Vi har selv et ansvar for å  vise at vi står sammen i kampen mot terror. Da er det ikke nok å ta avstand til selve terrorhandlingene, vi må bidra til å gjøre noe med ideologien og hatet som ligger bak.

Foto: NTB scanpix

Den europeiske toleransen vi ser i dag er blant annet et resultat av Europas oppgjør med den ekstreme nasjonalismen som førte fram til andre verdenskrig. På samme måte må vi muslimer ta et oppgjør med den reaksjonære islamismen som truer både muslimske samfunn, men også alle oss her i Europa.

Franskmenns måte å møte harde prøvelser og provokasjoner, bør stå som et eksempel for resten av verden. Dette er ikke feighet, men det viser hvor støtt samfunnets grunnverdier står, og hvor sterk tiltro franskmenn har til disse verdiene.

En tildeling av Nobels fredspris til det franske folk, vil være en viktig markering av dette. En seier for sivilisasjonen over barbariet. Et eksempel for andre å følge.

Sexovergripere må straffes, ikke ofrene

Masseovergrep mot unge kvinner preget debattene under den nylig avsluttende Almedalsveckan i Visby på Gotland i år. Arrangementet er sommerens viktigste møteplass for politikere, media og andre samfunnsaktører i Sverige. Den kan sette politisk dagsorden for resten av året.

Tidligere i sommer ble det kjent at det etter Putte i Parken-festivalen i Karlstad ble anmeldt 32 overgrep av seksuell karakter, den yngste gjerningsmannen var bare 12 år gammel.

Foto: Izabelle Nordfjell/NTB scanpix

Det samme skjedde under Bråvalla-festivalen i Norrkøping der det igjen ble rapportert at unge kvinner og jenter var utsatt for "seksuella ofredande" og voldtekter. Det britiske bandet Mumford and Sons skrev på Facebook etter festivalen at de i fremtiden ville boikotte arrangementet inntil svenske myndigheter igjen kunne garantere for publikums sikkerhet. Fem voldtekter er anmeldt og minst 20 tilfeller av "tafsing". Det er motbydelig, skrev Mumford and Sons

I januar i år ble det kjent at svensk politi hadde mørklagt overgrepshendelser under We are STHLM-festivalen august i fjor. Gutter og unge menn hadde omringet og befølt jenter ned mot 13 års alder foran scenen. Avsløringen av hendelsene kom etter masseovergrepene mot kvinner i nyttårshelgen i Köln i Tyskland.

Denne uken ble det avdekket at disse overgrepene var langt mer omfattende enn tidligere antatt. Mer enn 1200 kvinner ble utsatt for seksuelle overgrep. Bare i Köln var det rapportert om at 600 kvinner hadde opplevd dette, og i Hamburg var rundt 400 kvinner blitt utsatt. Mer enn 2000 unge menn og gutter var involvert. Til nå er 200 anmeldt. Hittil er kun fire dømt. Noe av problemet med etterforskningen har vært å stadfeste hvem som har gjennomført handlingene.

Gjerningsmennene har i all hovedsak utenlandsk bakgrunn fra Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. I en lekket døgnrapport fra det svenske politiet til svenske medier etter hendelsene i Karlstad står det at det råder ingen tvil om hvem som står bak, der er "...Gäng med 7-8 killar tillhörande gruppen ensamkommande barn". Den svenske rikspolitisjefen Dan Eliasson har nektet å kommentere opplysningene.

Det som preger gjerningsmennene, uansett om de er enslige mindreårige asylsøkere eller har annen form for opphold, er at de har bakgrunn fra områder med et gjennomgående dårlig kvinnesyn og manglende respekt for kvinner uten mannlig beskyttelse. Mange ser på kvinner uten følge som fritt vilt.

Svaret fra svenske myndigheter er nå et forslag om å innføre herre- og dameavdelinger på Gothenburg Culture Festival i Gøteborg senere i sommer.

Islam Nets Fahad Qureshi var ikke sen om å kommentere forslaget på denne måten på Facebook: "Allah instruerte oss med retningslinjene for hvordan samhandling med det motsatte kjønn skal foregå for over 1400 år siden. Velkommen etter Gøteborg"

Er det rart man gremmes.  

Det svenske politiet forsøkte tidligere i sommer et tiltak å dele ut armbånd med oppfordring om å "sluta tafsa". Det var før hendelsene i Bråvalla, der flere av de mistenkte gjerningsmennene bar armbåndet.

Den svenske kommentatoren Per Gudmundsson har oppfordret politiet til heller å "sluta tjafsa".

Vi må slutte å tulle!

Vi kan ikke tillate at skandinaviske kvinner skal holdes ansvarlige for at vi menn med opphav fra muslimske land skal kontrollere våre seksuelle lyster. Kjønnssegregering og tildekking er ikke en løsning for noe som helst. Det er en del av problemet. Kjønnsapartheid i muslimske land er en del av forklaringen. Det var nettopp dette som var utgangspunktet for den type overgrep vi dag er vitne til i Sverige og andre steder i Europa. Det startet i Egypt i 2005 da seksuelle overgrep aktivt og systematisk ble brukt for å skremme kvinner til ikke å delta i blant annet politiske protester. Vi vil ikke ha det slik her.

Det faktum at de reaksjonære salafister, som Qureshi, trykker slike forslag til brystet burde være nok til at svenske myndigheter innser at dette er en elendig løsning og et forslag som ikke hører hjemme i et demokratisk og likestilt land. Slike handlinger burde bli møtt med mer frihet og som Jens Stoltenberg sa etter 22 juli, og mer demokrati. Å gi etter for denne type overgrep vil være en fallitterklæring for menneskerettighetene og for de gode verdiene som våre nordiske land er bygget på.  

Første steget burde være å styrke vaktholdet på disse festivalene og konsertene. Ved å øke tilstedeværelsen av vektere og politi, vil man redusere muligheten til å kunne gjennomføre overgrep. Videre må disse sakene anmeldes, og myndighetene må slå hardt ned på alle slike forhold.

Straffene må være av en slik karakter at fremtidige gjerningsmenn avskrekkes fra å gjennomføre handlingen. Konkret bør gjerningsmenn som ikke har oppholdstillatelse gis utvisning fra landet etter endt straff. Dersom retur til hjemlandet ikke lar seg gjøre bør de returneres til UNHCR-leirer i nærområdene.

Forebygging er også viktig. Nyankomne må informeres om kvinners posisjon og rettigheter i våre samfunn. At det råder likestilling og at det er forventet at kvinner deltar i samfunnet på lik linje med menn. Det må gis klar beskjed om hvilke konsekvenser det kan få om ikke dette respekteres. Forebyggingen bør også foregå generelt i samfunnet hvor jenter og gutter lærer å respektere hverandre og delta i samfunnslivet på like premisser.

Vi må verne om våre verdier, og erkjenne at synet på kvinner er annerledes mange andre steder i verden. Armbånd og tiltak for økt "beskyttelse" av kvinner og jenter er feil vei å gå. Det er mennene som må ansvarliggjøres. De må lære at ugjerninger har konsekvenser.

Vi kan ikke forby hat

I Jæren tingrett er en 52 år gammel mann idømt 15.000 i bot for hatefulle ytringer på Facebook.

På Pegida-tilhengeren Merete Hodnes åpne Facebook-profil hadde han skrevet at "om vi ekte nordmenn er rettsløse likevel, så er det kanskje bare å starte jakten på landssvikere og islamistknottene" få det ryddet vekk fra jordens overflate, på en måte".

I 2014 ble den kjente islamisten Ubaydullah Hussain frifunnet for for å ha fremsatt trusler mot forfatteren Amal Aden. Etter at hun hadde blitt angrep av to somaliske kvinner på åpen gate, skrev Hussain i en debattråd på Facebook at "Jeg er helt enig. De burde absolutt ikke slå henne. De burde ha steinet henne til døde da praktisering av homofili skal straffes med døden. Måtte Allah SWT ta vare på våre mødre som kjemper for Haq og vekke oss brødre som sover!!!".

I retten forsvarte Hussain seg med at han ikke mente det bokstavelig og at det var tenkt å skje i et land hvor steining er tillatt - og at dette var sagt i en religiøst setting.  Retten mente de ikke kunne utelukke at uttalelsen var en utlegning av Koranen.

Som om det skulle ha noe å si. Justitia skal være blind og loven lik for alle. Religiøse henvisninger, og kulturelle referanser kan ikke frita individet for ansvar. 

I EU er det nå lansert en ny norm for sosiale medier og internett. Facebook, Twitter, YouTube, og Microsoft har alt meldt seg for å hjelpe til å slå ned på "hatefulle ytringer", med et spesielt skarpt øye på "rasisme og fremmedfrykt".

I likhet med Jæren tingrett.

Bilde er hentet fra ektenyheter.no

Ifølge den britiske forfatteren og journalisten Kenan Malik er ikke begrensning av hatefulle ytringer et effektivt tiltak mot å takle fordommer og fremmedhat. Vi løper tvert imot en risiko for å stemple visse meninger som illegitime eller umoralske.

Det kan godt hende at 52-åringen har gjort seg fortjent til ekstra oppmerksomhet fra politiet. En kan aldri vite hva folk kan finne på, men ytringene på Facebook burde vært imøtegått. Ikke anmeldt. Uansett hvor motbydelige de er.

Det hører også med til historien at Ubaydullah Hussain ble dømt for trusler mot to journalister og en forsker. Han ble frikjent for voldsforherligende støtteerklæringer til vold og terror begått av IS, men ble dømt for hatefulle ytringer mot jøder. Det ble han senere frikjent for etter anke. Nettopp med begrunnelse i at dette var innenfor rammene av hans ytringsfrihet.

For å si det med George Orwells ord. Det handler om retten til å ytre det andre ikke liker å høre.

Ønsket om å forby hatefulle ytringer er ikke av ny dato. For å bedre forstå hvilke krefter som er i spill kan en se på historien.

Allerede i 1948 ivret Sovjetunionen for et forbud mot hatefulle ytringer i FNs menneskerettserklæring. Nesten 20 år senere, i 1966, ble FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter skrevet og vedtatt av 167 nasjoner. Her blir begrensning av hatefulle ytringer nevnt spesifikt i artikkel 20. Det var mye motstand mot å vedta artikkelen. Mange mente at definisjonen av "hat" og "truende" var vag og kunne medføre at enkelte nasjoner ville bruke artikkelen til å begrense yteringsrommet.

For å gjøre en lang historie kort, så ble artikkel 20 vedtatt i FNs generalforsamling. De som stemte for vedtaket var i stor utstrekning nasjonene i Øst-Europa, Saudi-Arabia, Haiti, Sudan og Thailand. De liberale vest-europeiske nasjonene og Japan stemte imot.

Enkelte argumenterer også for at hatefulle ytringer leder til hatkriminalitet, og dermed ser de en nytte i å begrense ytringsfriheten for å unngå vold mot minoriteter. Undersøker gjennomført av PEW i 2011 viser at dette ikke er tilfelle. Faktisk er det slik at det er motsatt. I land hvor man legger bånd på ytringer, i form av blasfemilover og lignende, er det større tilløp til sosial uro og vold.

Generelle hatefulle kommentarer kan være smertefulle for dem som opplever dette som krenkende, men så lenge det ikke dreier seg om konkrete trusler mot enkeltindivider er det beste er å møte dem med motytringer og ikke med lovparagrafer.

Krigen mot islam!

Funnene i NOVA rapport 4/16 om "Holdninger til ekstremisme, resultat fra Ung i Oslo 2015", av Viggo Vestel og Anders Bakken, har vakt berettiget oppsikt. Som det går fram av Aftenpostens oppslag den 15. Juni, viser rapporten at 58 prosent av ungdom mellom 16-19 år tror Vesten er i en krig med islam. Enda mer urovekkende er det at 25 prosent av ungdommene i Skedsmo sier at de støtter de som reiser til Syria for å føre væpnet kamp.


IS, eller Daesh, har lenge hatt som bevisst strategi  å tegne et verdensbilde der den store konflikten står mellom Vesten og islam, og der Vesten utøver vold mot muslimene. Daesh' propaganda er effektiv i å rekruttere troende til til kampen mot de onde kreftene i Vesten.

Daesh har hatt god drahjelp i slepphendte vestlige kommentatorer, politikere og journalister som ukritisk har vært med på beskrive krigene mot Saddam, Taliban, Gaddafi og nå ISIL som en krig mot muslimer. 

Da er det kanskje ikke så rart at mange unge, slik som undersøkelsen viser, tror at Vesten er i krig med muslimer og islamsk kultur. Forestillingen blir forsterket av konspirasjonsteoriene som verserer blant muslimer og muslimsk ungdom, også i Norge. Senest under en debatt i slutten av mai 2016 uttalte en muslimsk talsperson "det er en global gruppe som jobber for å sverte muslimer og islam".

På lukkede grupper på blant annet Facebook spres lignende konspirasjonsteorier daglig. Etter hendelsen i Orlando gikk talspersoner fra de muslimske miljøene ut og argumenterte for at angrepne hadde lite med islam å gjøre, men terroristen hadde gjennomført handlingen fordi han var homofil.

I andre tråder er enkelte mest opptatt av å undergrave terrorangrepene 11.september 2001, ved å påpeke at bygningene kollapset for raskt. Det finnes også dem som sliter med å innrømme at det finnes en muslimsk terrortrussel mot vesten.

NOVA-rapporten viser tydelig at religion og innvandrerbakgrunn påvirker svarene ungdommene gir. Det er bekymringsfullt og bør tas på alvor. Dersom det er disse ungdommenes religionstilhørighet som påvirker deres uttalelser så må vi finne ut hva det er ved religionen, eller ved dem som forkynner den, som medfører at de har et slikt syn på verden.  

For å nyansere dette bildet er det greit å se på en rapport som ble lansert av LIM Nettverket (Likestilling, integrering og mangfold). Rapporten ved navnet "Unge norske muslimer - refleksjoner om identitet, religion og ytringsfrihet" (kan lastes ned her)ble lansert i mars 2016, og er basert på samtaler med ti unge norske muslimer.

Intervjupersonene ble blant annet spurt om hva islam betyr for dem og hvordan de forholder seg til det å være norsk. Gjennom disse samtalene kommer det frem andre faktorer som påvirker unge muslimer i Norge. Et av temaene som ble diskutert med intervjupersonene var deres identitet som norsk. Mange mente dette var krevende for dem på grunn av det offentlige ordskifte, men gjennom intervjuet fikk man et mer nyansert bilde av temaet og problemstillingene.

Funnene i NOVAS rapport er urovekkende, men kvalitative tillegg til en slik rapport kunne ha gitt et mer nyansert inntrykk og en bedre pekepinn på hvilke utfordringer vi trenger å ta tak i først.

 

Hatet mot homofile i islam

Hatet mot homofile i islam

Terroren har igjen rammet uskyldige i Vesten. 53 mennesker er drept på nattklubben "Pulse", et utested for homofile i Orlando, Florida. Gjerningsmannen, Omar Mateen, er en muslimsk mann som skal ha sverget troskap til den islamske staten IS, også kjent som Daesh.

Den 21. mai i år gikk Daesh' talsmann Abdul Mohammad al Adnani ut og appellerte til muslimer om å gjennomføre aksjoner og ramme dem som støtter kampen mot Daesh. Talen er ikke til å ta feil av, de vantro skulle rammes over alt der det lar seg gjøre, og med alle midler.

"Det finnes ingen uskyldige i korsfarerlandene", kunngjorde talsmannen.

Hendelsen i Orlando
Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

"Den aller minste handling du gjennomfører i deres (de vantro) land er bedre og mer verdifull for oss enn den handling du kunne ha gjennomført sammen med oss her (i den islamske stat). Dersom dere hadde håpet på å nå oss, ønsker vi heller vi å være i deres plass slik at vi kan ramme korsfarerne dag og natt"

Talen er i god Daesh-stil fylt til randen av referanser til hadithene og koranen. Daesh skulle ramme Vesten i muslimenes fastemåned Ramadan.

Nattklubben "Pulse" i Orlando er innenfor kategorien av det som i sikkerhetsterminologien beskrives som et "mykt mål", et ubeskyttet objekt der en kan forårsake stor skade og sjokkeffekt.

Det kan like gjerne være et målrettet angrep mot de homofile og LGBT-miljøet.

Det er ingen hemmelighet at homofili ikke er akseptert i Islam, og undersøkelser viser at mange muslimer i Vesten er imot at homofile får praktisere sin legning. En forskningsrapport fra Pew Research Center i Washington DC viser at 45 prosent av muslimer i USA aksepterer ikke homofili, og mener at det skal ikke oppmuntres til homofili. Pew understreker likevel at dette er en forbedring fra den forrige undersøkelsen i 2007, da det sto enda verre til. Tallene over er ikke unike for USA. I et land som Storbritannia ser vi lignende resultater. Om lag 52 prosent av muslimene i Storbritannia mener at homofili bør forbys, 47 prosent mener at  homofile er uegnede som lærere.

I Saudi Arabia og Iran blir homofile halshugget og hengt. Flere andre muslimske land har også dødsstraff for homoseksuell adferd.

Siden opprettelsen av den islamske staten i Irak og Syria 2014, har Daesh kastet dusinvis av homofile fra hustak. Andre har blitt steinet til døde.

Handlingene er rettferdiggjort i koranen og i islamsk tradisjon.

Muhammeds første etterfølger, Abu Bakr, lot en homoseksuell mann bli brent på bålet. Den fjerde kalifen, Muhammeds sønns svigersønn, Ali, beordret en mann som hadde seksuell omgang med en ung gutt å bli kastet fra minareten på en moské. Han dømte andre til døden ved steining. En av islams tidligste lærde Ibn Abbas (død 687) anbefalte som passende straff å først kaste den dømte fra den høyeste bygningen i byen og deretter steine ham.

Interessant nok gjør dagens kalif og lederen for Daesh, Abu Bakr al-Baghdadi (som er vel bevandret i islams lære),  et unntak for hellige krigere i felt. Han skal angivelig ha utstedt en fatwa i 2015 som tillater Mujahedeen å "nyte" unge gutter om kvinner ikke er tilgjengelige.

Den prominente lærde og styrelederen for Fiqh (Islamsk lov) Council of North America, Muzammil H. Siddiqi har sagt at "homoseksualitet er en morlasksykdom og en synd". Folk erverver disse onde vanene på grunn av manglende veiledning og opplæring."

Det har i det hele tatt vært liten vilje å spore hos muslimske ledere i Vesten til å ta et oppgjør med den utstrakte homofobien som eksisterer blant muslimer og i muslimske land.

Den som leser kommentarenefeltene hos nyhetskanalen al-Jazeera de siste to dagene vil raskt finne ut at gjerningsmannen har støtte hos mange muslimer. Flere anser handlingene som "en straff fra Allah", eller "er en gave fra ISIS".

Det er ingen tvil om at terroren i Orlando er utført i islams navn, og at gjerningsmannen hadde en religiøs motivasjon. .

Alt det som er skrevet over tatt i betraktning, kan man påstå at volden er utført i islams navn, Dessverre mener enkelte prominente samfunnsdebattanter at det å nevne gjerningsmannens intensjon og motivasjon er feil. Man bør vel helst ikke snakke om slikt. Videre er det enkelte som insinuerer at de som kritiserer denne handlingen og ikke andre voldshandlinger er opportunister.

De som fortsetter å benekte at disse handlingene er religiøst motivert gjør seg selv og samfunnet en bjørnetjeneste. Vi må erkjenne det faktum at terror i islams navn er en reell trussel. Bare da kan vi finne tiltak for å bekjempe den. Muslimer og ikke-muslimer i fellesskap.

De fornærmede

For et år siden ble satiretegneren Atena Farghadani dømt for å ha «spredt propaganda mot systemet» i Iran. Hennes kriminelle handling var at hun hadde tegnet  iranske politikere som apekatter.



I Norge har satiretegneren Thomas Knarvik karikert den svenske politikeren Ali Esbati, med iransk bakgrunn. Esbati ble tegnet som en apekatt, og som et resultat av dette ble Knarvik kastet ut av Facebook. Siden har det rast en debatt om hvorvidt tegningen er rasistisk.

Knarvik tegnet Esbati i kjølvannet av NRKs nå etterhvert velkjente reportasje fra Rinkeby.

Esbati, som ifølge enkelte, er en tindrende stjerne på venstresidens ellers så mørke himmel kalte reportasjen for rasistisk. Han nøyde seg ikke med det, men kalte også en norsk minister for rasist.

Disse hersketeknikkene fungerer ganske godt hos vårt broderfolk, og har bidratt til at debatten om innvandring og integrering er meget polarisert. Dette har resultert i store utfordringer for det svenske samfunnet, noe som kom ganske greit frem i NRK-reportasjen.

Knarviks tegning er et svar på Esbatis tiltale. Tegningen har åpnet en Pandoras eske. Knarviks forsvarere er møtt med rasismeanklager og et krav om å be om unnskyldning. Esbatis beskyttere har påpekt de historiske referansene fra slave- og kolonitiden. Det er mildt sagt ikke særlig relevant. Det er en stygg historie med rasistiske avbildninger av afrikanere som aper i Europa, men Esbati er opprinnelig fra Iran (Persia). Et land som har aldri vært kolonisert av europeere. Det finnes ikke noe rasistisk tradisjon noe sted i verden for å tegne persere som aper.

Selv om en kan få det inntrykket når en følger med i den norske debatten, så er ikke rasisme utelukkende er et europeisk fenomen. Blant araberne blir perserne kalt for hester og hunder. Perserne som selv omtaler seg som løver og tigre, har ikke mindre nedlatende beskrivelser av sin arabiske naboer.

For perseren Esbati ville det ville vært mer fornærmende om Knarvik hadde tegnet han som en hund, helst en ørkenhund eller en afghansk mynde. Eller enda verre: En norsk skogkatt.

Ingen i Norge reagerte da Finn Graff tegnet Erna Solberg som en grisepurke, eller gjør det når Carl I. Hagen blir tegnet med grisetryne. Erna Solberg sa følgende etter grisetegningene:

- Jeg er ikke spesielt prippen av meg og har ikke problemer med slike tegninger.

Det hadde jo ikke skadet med en lignende tilnærming fra Esbati og hans forsvarerere.



Det finnes ikke noe rasistisk i en slik avbildning i vår tradisjon. Det gjør det derimot i for eksempel den muslimske verden, der det er vanlig å referere til vestlige hvite mennesker som griser. Helst skitne griser. Også i karikaturtegninger.

Jøder kan bli fremstilt som både griser og aper. Til og med i koranen.

En ting jeg har tenkt på i løpet av denne debatten er når man slutter å være offer for sin opprinnelige identitet. Altså når er man ikke iraner, iraker eller somalier lenger, og begynner å være svensk, norsk eller dansk.

En avbildning av en svensk politiker og riksdagsmann som apekatt, burde jo ikke være mer krenkende enn en avbildning av en norsk politiker og stortingskvinne som en grisepurke. Rent objektivt sett. 

Kan islam reformeres?  

Dette viktige spørsmålet ble debatterte 19. mai på litteraturhuset. Det var Secular forum som arrangerte debatten og hadde invitert fem debattanter. Det var god spredning i religiøst ståsted hos debattantene. Panelet besto av erfarne samfunnsdebattanter som Shakeel Rahman, Bushra Ishaq, Linda Noor, Basim Ghozlan og mindre erfarne debattanter som undertegnede.

Hvorvidt Islam kan og bør reformeres er et sentralt spørsmål for både muslimer og ikke-muslimer, og det er liten tvil om at de som satt i panelet var mer eller mindre enig om at islam kan reformeres. Dog var det stor forskjeller i hvordan man skal reformere islam og hva som kan forandres.

For de konservative er islams hellige skrifter uforanderlig og bør kun tolkes av de lærde, og profeten er det perfekte eksemplet. Det er her utfordringene oppstår.

blind tro?
Foto: Petr Josek / Reuters / NTB scanpix



 

Det bør ikke være noen tvil om at koranen og hadithene inneholder vers og avsnitt som oppfordrer til vold og antisemittisme. Det bør heller ikke være noen tvil om at profeten var langt fra «perfekt», slik som andre mennesker. 

For mange, om ikke alle, konservative muslimer er de overnevnte utsagnene uakseptable og smertefulle. De mener at profeten var et perfekt menneske og at islam er langt på vei fredens religion. Men i dialog med de konservative muslimene kommer det frem noe interessant. Veldig ofte er deres standpunkt et resultat av til dels selektive tolkning av islams hellige tekster og tolkninger av disse.

Det er muligens uproblematisk at man har disse synspunktene, men bør man ikke innse og innrømme at det finnes negative sider ved religionen islam? Bør man ikke erkjenne at Muhammed og hans følgesvenner begikk brutaliteter og oppfordret til vold?  

Det er nok av vers og avsnitt i koranen som oppfordrer til vold. Men de konservative som satt i panelet var ganske så klare på at dette ikke er sant, og at noe av dette er et resultat av en global konspirasjon for å sverte islam og muslimer.

Slike konspirasjonsteorier er svært skadelige og medfører at diskusjonen om islam og muslimer ender opp med en diskusjon om skyldfordeling for muslimers elendighet. 

Ved å ha et nyansert forhold til religion viser man evne til å tenke kritisk, og gjennom egne personlige tolkninger komme frem til hva man kan akseptere og hva man skal forkaste. Ved å gjøre dette vil det også være lettere for muslimene å tilpasse seg det samfunnet de bor i.

Det er nettopp dette jeg var opptatt av i gårsdagens debatt på litteraturhuset. Konservative muslimer referer altfor ofte til en eller annen lærd for å få en godkjenning eller aksept. Dette medfører at moskeer, med tvilsomme hensikter, får alt for stor makt over massene. Vi har sett flere eksempler på dette her i Norge, og en rapport fra Storbritannia viser at det er imamene som stor bak radikaliseringen som finner sted i de britiske fengslene.

Som sagt er ikke en personlig tolkning av islams hellige skrifter synonymt med at man blir ateist eller hater islam, men det er synonymt med å få innsikt i både de negative og de positive sidene ved ens religion.  Slik at overraskelsen blir noe mindre når islam kritiseres.      

Den største reformen islam trenger er at muslimer tar makta fra imamer, mullaer og muftier, og begynner å tolke islam til sitt eget bruk og innrømmer de negative sidene ved islam.
 

Kan islam reformeres?   

Dette viktige spørsmålet ble debatterte 19. mai på litteraturhuset. Det var Secular forum som arrangerte debatten og hadde invitert fem debattanter. Det var god spredning i religiøst ståsted hos debattantene. Panelet besto av erfarne samfunnsdebattanter som Shakeel Rahman, Bushra Ishaq, Linda Noor, Basim Ghozlan og mindre erfarne debattanter som undertegnede.

Hvorvidt Islam kan og bør reformeres er et sentralt spørsmål for både muslimer og ikke-muslimer, og det er liten tvil om at de som satt i panelet var mer eller mindre enig om at islam kan reformeres. Dog var det stor forskjeller i hvordan man skal reformere islam og hva som kan forandres.

For de konservative er islams hellige skrifter uforanderlig og bør kun tolkes av de lærde, og profeten er det perfekte eksemplet. Det er her utfordringene oppstår.

blind tro?
Foto: Petr Josek / Reuters / NTB scanpix



 

Det bør ikke være noen tvil om at koranen og hadithene inneholder vers og avsnitt som oppfordrer til vold og antisemittisme. Det bør heller ikke være noen tvil om at profeten var langt fra «perfekt», slik som andre mennesker. 

For mange, om ikke alle, konservative muslimer er de overnevnte utsagnene uakseptable og smertefulle. De mener at profeten var et perfekt menneske og at islam er langt på vei fredens religion. Men i dialog med de konservative muslimene kommer det frem noe interessant. Veldig ofte er deres standpunkt et resultat av til dels selektive tolkning av islams hellige tekster og tolkninger av disse.

Det er muligens uproblematisk at man har disse synspunktene, men bør man ikke innse og innrømme at det finnes negative sider ved religionen islam? Bør man ikke erkjenne at Muhammed og hans følgesvenner begikk brutaliteter og oppfordret til vold?  

Det er nok av vers og avsnitt i koranen som oppfordrer til vold. Men de konservative som satt i panelet var ganske så klare på at dette ikke er sant, og at noe av dette er et resultat av en global konspirasjon for å sverte islam og muslimer.

Slike konspirasjonsteorier er svært skadelige og medfører at diskusjonen om islam og muslimer ender opp med en diskusjon om skyldfordeling for muslimers elendighet. 

Ved å ha et nyansert forhold til religion viser man evne til å tenke kritisk, og gjennom egne personlige tolkninger komme frem til hva man kan akseptere og hva man skal forkaste. Ved å gjøre dette vil det også være lettere for muslimene å tilpasse seg det samfunnet de bor i.

Det er nettopp dette jeg var opptatt av i gårsdagens debatt på litteraturhuset. Konservative muslimer referer altfor ofte til en eller annen lærd for å få en godkjenning eller aksept. Dette medfører at moskeer, med tvilsomme hensikter, får alt for stor makt over massene. Vi har sett flere eksempler på dette her i Norge, og en rapport fra Storbritannia viser at det er imamene som stor bak radikaliseringen som finner sted i de britiske fengslene.

Som sagt er ikke en personlig tolkning av islams hellige skrifter synonymt med at man blir ateist eller hater islam, men det er synonymt med å få innsikt i både de negative og de positive sidene ved ens religion.  Slik at overraskelsen blir noe mindre når islam kritiseres.      

Den største reformen islam trenger er at muslimer tar makta fra imamer, mullaer og muftier, og begynner å tolke islam til sitt eget bruk og innrømmer de negative sidene ved islam.
 

 
hits